Gå til forsiden av matoppskrift.no

2008 i potetens tegn

Oppdatert: 22.01.2008 Publisert: 22.01.2008 Tema: Poteter Forfatter: Fotograf: Kim Holthe, Stock.xchng




Hjemme er den omdiskutert, med synkende popularitet. Men ute i verden skal denne vekstplanten bidra til å sikre en økende befolkning nok mat. FN har utpekt 2008 til potetens år, og den vesle knollen får en viktig rolle i kampen for matsikkerhet og miljø.

Verdens befolkning forventer å øke med 100 millioner hvert år de to neste tiårene. Veksten vil hovedsakelig skje i utviklingsland, og økt dyrking av potet vil være er viktig bidrag til å løse utfordringene. Det er FAO, FNs organisasjon for landbruk og mat, som tok initiativet til å lansere 2008 som potetens år. Sentrale temaer i året vil være sult, fattigdom og miljøspørsmål.

Poteten i Norge

Poteten hadde en tilsvarende rolle i Norge for noen hundre år siden. Sult var et helseproblem, og den gamle kulturplanten fra Andesfjellene berget mange fra sult og mangelsjukdommer. Spanjolene brakte poteten til Europa på midten av 1500-tallet, og den kom etter hvert til Norge. Her bidro mange prester til at potetdyrkingen spredte seg over hele landet. I opplysningens ånd, talte de varmt om den nye veksten, som vokste villig i karrig jord.

- Omfanget av dyrkingen i Norge nådde toppen under krigen. Da var det tvangspålagt å dyrke poteter, og vi hadde i underkant av en million dekar potetland i Norge. Forbruket var på godt over 100 kilo. I dag er forbruket av potet til konsum rundt 20 kilo per innbygger. Men hvis vi tar med potet til foredling som chips, pommes frites, ferdigpotet, mjøl og sprit, er forbruket cirka 75 kilo. Det sier forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Øst Apelvoll. Han synes det er flott at poteten får ekstra fokus, og viser til at det er den fjerde viktigste matveksten på verdensbasis. Foran ligger ris, mais og hvete.

India og Kina

Mens potetdyrkingen er redusert i Norge de siste årene, så er den sterkt økende i andre deler av verden. U-landene produserer nå mer potet enn I-landene. Tall fra FAO viser at i 2005 produserte de 162 millioner tonn, mot 156 millioner tonn i I-landene. Kina er største produsentland, og sammen med India står de for en tredjedel av verdens potetproduksjon.

Men selv om du finner poteter nesten over hele verden, er det stor forskjell på smak, form og egenskaper. Det er tusenvis av ulike typer potet, og her hjemme er det nå 15 registrerte norske sorter. I tillegg kommer de som har gått ut av sortslista, eller som ikke oppfyller kravene til registrering.

Forskning

Bioforsk Øst Apelsvoll har både forskningsansvar for potet og står for den offisielle sortsprøvinga av nye norske og utenlandske sorter i Norge. Per Møllerhagen forteller at lista blitt doblet til over 30 godkjente sorter de siste ti åra. Årsaken er større og ulike krav, fra både industri og forbrukere.

- Det var på 1930-tallet at en begynte med målbevisst utvikling av potetsorter her i landet. Den offisielle sortslista ble oppdrettet først i 1953, med kjente sorter som Kerrs Pink og Ringerikspotet. Vel så viktig var organisering av statskontrollerte settepoteter, som betydde at bøndene kunne kjøpe sjukdomsfritt og godt avlsmateriale.

Pene poteter

De første potetene som kom til Europa kunne både være knudrete og forvridde med en bitter smak. Det er langt fra egenskapene som kreves i dag, hvor potene skal være både pene og smakfulle. Det kommer i tillegg til holdbarhet, skrelleegenskaper, tørrstoffinnhold, sjukdomsresistens og ønske om rask koking.

- Selv om det er mye fokus på egenskaper og sorter, forskes det fortsatt mye på både sjukdommer og dyrkingsteknikk. Tørråte var et stort problem i gamle dager, men med dagens plantevern, varslingsrutiner og gode settepoteter er det kun små partier som må vrakes på grunn av dette.

Imidlertid synes Møllerhagen at potetdyrkere kunne være litt flinkere til å ta inn over seg nye ting fra forskningen. Spesielt bør kvaliteten på settepotene som benyttes bli bedre. I dag er bare 20 prosent av sertifiserte.

Potetarven

I Norge er det fortsatt liv i gamle sorter som Kerrs Pink og Pimpernel, selv om de har gått tilbake. Mandelpotet blir stadig mer populær, og den kjente Gulløye står fortsatt på sortslista. Det gjør ikke Ringerikepoteten, men den er fortsatt et sterkt ”merkenavn”. Det er langt fra Andesfjellene til Toten hvor potetforskerne i Bioforsk sitter. Norge har en forholdsvis kort potethistorie, og mye har skjedd underveis. For å utvikle poteten og dyrkingen videre, har potetbransjen og forskerne nå etablert sitt eget fagforum. Det skal fange opp nye retninger og krav til sorter, dyrking og egenskaper.

Når FN lanserer et internasjonalt potetår, er det mer i tråd med målsettingen fra den gang poteten ble spredt her i landet. Den gamle kulturveksten kan fortsatt berge liv og helse, og FAO lanserer potetåret med slagordet ”Hidden treasure” – en gjemt skatt.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1257


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!