Gå til forsiden av matoppskrift.no

Absolutt Halloween!

Oppdatert: 28.10.2012 Publisert: 30.10.2009 Tema: Halloween Forfatter: Fotograf: Bengt Wilson




Halloween, årets mest skremmende fest er her. Gresskar danderes etter alle kunstens regler, og snart står "spøkelser" på dørterskelen og tigger godteri. Har du kandiserte epler eller ristede gresskarkjerner å tilby "spøkelsene", er du på trygg halloweengrunn.

Gresskar er selve symbolet på halloween. Gresskarlyktene - som lyser opp i alle varianter - har sin opprinnelse i en gammel irsk myte om den gjerrige smeden Jack o' Lantern, som etter å ha forsøkt å selge sin sjel til djevelen for en siste drink på puben, ble dømt til å gå omkring på jorden fram til dommedag med en uthult kålrot med lys i. Smeden Jacks uthulte kålrot er forgjengeren til dagens gresskarlykt, som derfor blir kalt "Jack-o-lanterner". Mytene om opprinnelsen til Halloween er mange. Feiringen gjaldt etter sigende overgangen til det nye året. Irske immigranter som flyktet fra hungersnød etter at potetsyken herjet i hjemlandet, brakte halloweentradisjonen til Amerika i 1840. I USA ble kålroten raskt erstattet med gresskar.

Hjemmelaget vampyrsnacks

Med årene er Halloween også blitt en stor feiring i Norge. Barn og voksne kaster seg ut i spøkelsesfesten med liv og lyst. Og kvelden er et kjærkomment alibi for å lage fest i mørketiden. Likevel har vi langt igjen. I USA er halloweenfeiringen nemlig blitt nesten like stor som nyttårsfeiringen. Festforberedelsene er ofte like spennende som selve festen, og snacksproduksjon ved kjøkkenbenken hjemme er en hyggelig familieaktivitet på mørke høstkvelder. Kandiserte epler og ristede gresskarkjerner er eksempler på herlig halloweensnacks.

Gresskar i Norge

Gresskar har sin opprinnelse i Amerika, og arkeologiske funn viser at indianerne dyrket gresskar 3 000 - 4 000 f. Kr. Gresskar var helt ukjent i Europa før Columbus. Den finnes i en rekke ulike varianter, farger og størrelser. Noen er ganske små og andre kan bli opptil flere hundre kilo. Gresskarskallet er tykt og hardt, og kan være glatt, knudret eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt. Gresskar er kalorifattig, og inneholder noe kostfiber og karoten, som omdannes til A-vitaminer i kroppen. Det er det faste fruktkjøttet og kjernene som spises.

I dag dyrkes gresskar i Norge i stor stil. Produsentene klarer nesten ikke å skaffe nok.I løpet av de siste fire årene har omsetningen av gresskar nådd flere hundre tonn - mesteparten til Halloween. Omtrent halvparten importeres fra Danmark. Årets fine høst har bidratt til at gresskarsesongen er veldig god og av flott kvalitet. De vanligste variantene her til lands er halloweengresskar, pyntegresskar og hokkaido. Andre sorter er turbangresskar, muskatgresskar og spagettigresskar. Vi har liten tradisjon for mat med gresskar i Norge. Syltet gresskar er kanskje velkjent for de fleste av oss, men grønnsaken er også et glimrende utgangspunkt for supper, stuinger, pai og kaker.

For å lage lykt til Halloween, anbefales å bruke kjempegresskar på 4 til 5 kilo. Skjær av toppen og ta ut vevet og kjernene. Skjær ut hull til øyne, nese og munn. Plasser telys i gresskaret og legg på toppen igjen.

Velsmakende forslag til Halloween-festen:



Kandiserte epler

4 porsjoner

8 stk. eple
270 g sukker (3 dl)
1 ½ dl vann
1 ss glukose (kjøpes på apoteket)
8 stk. trepinne

Vask eplene og fjern stilken. Stikk trepinnene igjennom eplene.

Sukker, vann og glukosen has over i en kjele som varmes langsomt opp ved svak varme. Rør til sukkeret er oppløst og la det deretter få et godt oppkok. Test om kandislaken er ferdig ved å stikke en pinne med i laken, hold denne under kaldt vann. Om det stivner og blir hard og klar, så er laken ferdig. Om ikke laken stivner, må den kokes litt lenger.

Eplene dyppes i den varme kandislaken og drei eplene hele tiden til de ikke drypper mer. Sett eplene på et oljepenslet bakepapir til alt er kaldt og har stivnet.

Gresskarpuré

1 porsjon

1 kg gresskar
salt og pepper etter smak
50 g smør
4 ss knust kavring
½ ts malt muskat
3 ss matfløte

Skrell gresskaret, ta ut kjernene og del kjøttet i små biter. Kok fruktkjøttet i lettsaltet vann ca. 10 min. Mos gresskarkjøttet til fin pure. Smelt halvparten av smøret i en panne og surr kavringen til den er sprø og gyllen.

Kok opp pureen og la den trekke på svak varme slik at noe kraft fordamper og mosen blir passe tykk. Tilsett resten av smøret og kok videre under omrøring. Smak til med salt og pepper. Rør inn knust kavring og fløte like før servering.

Syltet gresskar

1 kg gresskar
4 dl eddik
750 g sukker
40 g hel frisk ingefær

Vask gresskaret, del det i to og skrap ut kjernene. Skjær i skalker og skrell skalkene. Skjær fruktkjøttet i terninger. Kok opp eddik, sukker og ingefær og la gresskarterningene koke seg blanke og møre i laken. Fyll gresskarterningene på glass eller i krukker. Kok laken videre ca. 15 min. til den blir tyktflytende. Hell laken over gresskarterningene. Avkjøl og sett på lokk.

Hell fra laken etter en uke og kok den opp igjen. Ta da ut ingefæren og hell laken igjen over gresskaret. Avkjøl og sett på lokk. Oppbebar syltet gresskar mørkt og kjølig.

Gresskarpai

1 porsjon

Paibunn:

200 g hvetemel
150 g smør
2 ss vann

Gresskarfyll:

6 ss hvetemel
¾ ts bakepulver
½ ts salt
1 ts malt kanel
1 ts malt allehånde
½ ts malt ingefær
½ ts malt muskat
2 stk. egg
1 ¾ dl sukker
3 ss smeltet smør
400 g gresskarpuré - kokt og most
1 boks vikingmelk
2 ts vaniljesukker

Ha alle ingrediensene til paibunnen i en matprosessor og kjør til en fast deig. La den hvile i kjøleskapet 1/2 time. Kjevle eller trykk deigen ut i en paiform. Prikk med gaffel og forstek paiskallet ved 200 grader C i 10 minutter.

Blad sammen mel, bakepulver, salt, kanel, allehånde, ingefær og muskat. Pisk sammen egg, smør og sukker. Tilsett gresskarpuré, melk og vanilje. Hell fyllet i paiskallet og stek ved 180 grader C i ca. 30 minutter eller til fyllet kjennes fast. Server paien lun eller avkjølt, med pisket krem, iskrem eller en klatt rømme.

Ristede gresskarkjerner

Skjær ut et lokk på gresskaret og grav ut frøene og det bløte vevet. NB. Bruk hansker. Plukk frøene ut av vevet og skyll de godt under rennende kaldt vann. Gni frøene tørre med et glasshåndkle eller tørkerull.

Sett stekeovnen på ca. 180 grader C. Lag en oljeblanding av 1 ss olje eller smeltet smør og 1/2 ts salt pr. 250 g gresskarkjerner. Liker du mer smak, kan du tilsette litt presset hvitløk eller annet krydder. Bland olje- eller smørblandingen godt med kjernene, og fordel de tynt utover på en stekeplate med bakepapir.

Stek kjernene til de er blitt lett brune (ca. 15-25 min). Snu kjernene av og til.

Avkjøl kjernene på et kjøkkenpapir.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:960


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!