Gå til forsiden av matoppskrift.no

Bygg kroppen din!

Oppdatert: 26.08.2004 Publisert: 26.08.2004 Tema: Brød Forfatter: Fotograf: Matforsk




Landbrukets absolutte nullpunkt er byggproduksjon. Her er det langt mellom bøndene som tjener gode penger. Mens fedme, hjerte-/karlidelser og diabetes brer seg i epidemisk fart, så dyrker vi bygg til fôrproduksjon. Dermed får vi verdens sunneste husdyr og en befolkning som vokser med ett kilo i året.

Det er på tide at vi sier: Bygg er for verdifullt til å bare brukes som fôr. Bygg må spises av mennesker! Bygg inneholder arabinoxylaner og betaglukaner, to ord som er for vanskelige til å kunne fordøyes. Men det er nettopp det som er poenget. Arabinoxylaner og betaglukaner er vanskelig å fordøye, de er faktisk umulige å fordøye. De er polysakkarider som gir arbeid til bakteriene i tykktarmen. Vanligvis kalles dette fiber og fiber regnes som ufordøyelig og av stor betydning for å unngå fedme, kreft, hjerte-/karlidelser og diabetes. Poenget i denne artikkelen er ikke å gå inn på helseeffektene som vi vet er der, men å filosofere over at vi her bokstavelig talt kaster perler for svin. Bygg må inn i menneskenes diett. Bygg har tradisjoner i Norge. Bygg er en grunnsten i det norske landbruket. La oss gjenskape verdiene i byggen.

”Byggmakker”
Under fem prosent av dagens byggproduksjon spises som mat. La oss ha en foreløpig ambisjon om å øke dette til 15 prosent. Dette tilsvarer et inntak på ca 50 gram per person daglig. I fiber ville dette utgjøre seks gram eller ca 25 prosent av fiberbehovet i dietten – et betydelig bidrag til forbedret helse i befolkningen. Hvilken verdi dette representerer i form av forbedret helse og reduserte helsekostnader kan nok estimeres, men tallet blir så stort at det får et komisk skjær. Vi regner i dag med at 30-40 prosent av all kreft har en relasjon til diett. En reduksjon på én prosent vil i kostnader og lidelse kunne beregnes til beløp med både sju og åtte nuller. I tillegg kommer andre velferdssykdommer som kan reduseres tilsvarende. Tallet er derfor i seg selv ikke viktig, det er nok å fastslå at det er stort, meget stort. Kunnskapen om byggets betydning for helse er gratis og bør derfor ikke forties. En verdiskaping på bygg, hvor prisen til bonde kan økes fra kr 1,60 til 5,00 vil bety en merverdi for bonden på 200 millioner kroner årlig. Dette er betydelig. Politisk sett vil også byggproduksjon til mat kunne ha fordeler i et EU-medlemsskap. Konkurransen er en helt annen enn på hvete. Derfor vil fordeler kunne beholdes knyttet til produksjon i grisgrendte strøk.

Bygg smaker
Byggkrem er bedre enn riskrem. “Bløtlagt hel bygg kokes mør, blandes med stivpisket krem eller kvarg og tilsettes en god porsjon mandelflan. Serveres med rød saus av solbær, blåbær eller krekling”. Dette er mat for mons og jeg tør våge påstanden om at Fedon Lindberg ville jublet over byttet av ris med bygg. Dessuten er dette tradisjonskost, etnisk norsk og eksotisk, noe som passer godt inn i et cross-over måltid med helseprofil og med store mengder antioksidanter. Bygg inneholder lite gluten (positivt med hensyn på diabetes), som riserstatning til middag gir det derfor mindre energi (lav glykemisk indeks). I brød kan man bruke helt opp til 40 prosent bygginnblanding – noe mindre hvis man vil unngå den bitre ettersmaken som er karakteristisk for bygg. I lefser, kjeks, tortillas og wraps er imidlertid bygg aldeles utmerket. Et samarbeid med Bondekvinnelagene ville utvilsomt frambrakt mange nye oppskrifter. Men kanskje vel så viktig er en kulturell forankring i norsk tradisjonsmat. Grensene settes av fantasien og kanskje haster det å få dokumentert en viktig del av vår mathistorie knyttet til bruk av bygg.

Bygg landet!
Helsekomponentene i bygg, de vanskelige arabinoxylanene og betaglukanene, er komponenter som plantene bruker for å lage strukturer. Dette kommer som en konsekvens av summen av lys og temperaturtimer. Hvis temperaturen er for høy så vokser planten for raskt og det blir mindre mengder helsekomponenter i den. Med andre ord er det positivt med kjølig klima og mange lystimer. Vi har derfor gode grunner til å tro at norsk klima fremmer innholdet av helse i bygg. Våre foreløpige tester sier oss at dette ser ut til å stemme. Vi tror at det må være et naturgitt fortrinn å dyrke bygg så langt nord som hos oss. Hvis dette kan bevises, må vi beskytte bygget og optimalisere helsen for oss selv og verden rundt oss. Planteforsk (Bioforsk), Plantefag ved Norges landbrukshøgskole og Matforsk har til sammen kunnskap om hvordan bygg dyrkes og brukes i produkter. Planteforedlerne kan i dag velge ut de sortene som gir mest helse og bakere kan lage resepter som ivaretar helseeffekten for kroppen vår. Dette er verdiskaping basert på naturgitte fortrinn, som ikke kan eksporteres til California eller gjøres billigere i Polen og Ukraina.

Bygg verdier!
Et verdiskapingsprogram på bygg (”Bygg reis deg”) inneholder det doble budskapet jeg mener vi trenger. Bygget må spises for helsens skyld, fordi det er godt og fordi vår tradisjon ivaretas. Bygg representerer også et verdiskapingspotensial for bygdene som vi trenger i tider med fornyet diskusjon om EU medlemsskap.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:343


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!