Gå til forsiden av matoppskrift.no

De farlige karbohydratene.

Oppdatert: 20.01.2013 Publisert: 12.01.2008 Tema: Kostråd Forfatter: Fotograf: Knut Pettersen




Karbohydrater diskuteres stadig vekk i media, og det fins mange som sverger til lavkarbo kosthold. I forbindelse med at jeg har ordnet det slik at karbo innhold nå vises direkte i søkeresulatene etter oppskrifter, så tenkte jeg det passet fint å publisere denne artiklen jeg skrev for noen år siden igjen.
Så hva er disse karbohydratene, i hvilken mat fins de, hvordan oppfører de seg i kroppen og ikke minst hvilke skadevirkninger har de i kroppen?

Næringsstoffer

Når vi spiser blir maten fordøyd og spaltet i forskjellige næringsstoffer. Disse er nødvendige for at vi skal kunne leve. Disse næringsstoffene kan vi dele i de som gir oss energi(karbohydrater, fett og protein), og de som trengs av andre prosesser i kroppen(vitaminer, mineraler og vann).

Alle de enkelte stoffer har en funksjon i kroppen og trengs i forskjellige mengder for at vi skal kunne føre ett fullverdig liv med vår kropp.
Jeg skal se litt på karbohydrater i denne artikkelen.

Hva er karbohydrater?

Karbohydrater er en samlebetegnelse på en type stoffer som vi hovedsaklig finner i planter. De er oppbygd av Karbon, Hydrogen og Oksygen. Dette er stoffer som dannes i planter og forekommer i flere forskjellige typer.
Vi har 3 hovedtyper.
  • Monosakkarider. Dette er de som gir direkte energi til cellene i kroppen. De mest kjente er glukose(druesukker) og fruktose(fruktsukker). Glukose er det som alle karbohydrater blir omdannet til i levra hos oss.
  • Disakkarider. Her har vi de som vi kjenner som sukrose(vanlig sukker), laktose(i melk) og maltose.
  • Polysakkarider. Her er stivelse og kostfiber. Samtidig ett stoff som heter glykogen.

Hvor finnes de?


  • Glukose og fruktose finnes i søte frukter, bær og grønnsaker(fruktose). Glukose fins og i blodet vårt.
  • Sukrose eller vanlig sukker fins i sukkerroer eller sukkerrør. Dette er tilsatt i en rekke matvarer.
  • Laktose fins i søt melk og brunost.
  • Maltose oppstår når korn brytes ned, feks ved produksjon av øl eller i munnen ved tygging.
  • Stivelse fins i det meste av grønnsaker, poteter, korn og noe i frukt og bær.
  • Kostfiber fins i grove kornprodukter, poteter, grønnsaker og frukt. Denne fordøyes ikke.
  • Glykogen fins i kroppen som ett stoff som lagrer karbohydrater.

Hva skjer med disse stoffene når vi spiser dem?

Alle karbohydrater unntatt kostfiber blir omdannet til glukose i kroppen. Denne prosessen begynner allerede i munnen og fortsetter i tynntarmen. Her blir karbohydratene brutt ned og går ut i blodet. Her går det til levra og blir omdannet til glukose. Dette går så ut i blodbanen igjen og virker som brensel i cellene ved hjelp av insulin. Noe av glukosen blir lagret i levra og muskler som stoffet glykogen. Dette kan vi bruke senere. Får vi i oss for mye karbohydrater blir resten lagret som fett.
Når vi spiser mye mono og disakkarider så går dette fort ut i blodet og derfor blir vi raskere sulten igjen. Inntak av polysakkarider gjør at det holder lenger, da det tar lenger tid å omdanne til glukose.
Får vi i oss for lite karbohydrater vil kroppen omdanne proteiner og fett til glukose.

Hva er fornuftig å spise?

Spiser vi mye mono og disakkarider så spaltes dette raskt og kommer fort ut i blodet. Kroppen må produsere mer insulin og det er lett å få ubalanse i blodsukkeret. Blodsukkeret går fort opp og ned, og vi blir fortere sultne.
Prøver vi å spise mye polysakkarider(stivelse) vil dette opptas senere og blodsukkeret vil holde seg mer stabilt. Metthetsfølelsen vil holde lenger. Dette vil si mer stivelsesholdige matvarer.

Kostfiber

Kostfiber blir ikke fordøyd i kroppen men er med på å hjelpe slik at fordøyelsen holdes i orden. Kostfiber gir metthetsfølelse og inneholder viktige mineraler og vitaminer. Vi bør spise en del kostfiber hver dag og det finnes i grovt mel, grønnsaker, frukt og poteter.

Sykdommer og plager knyttet til karbohydrater

Diabetes

Det er det økende sukker og fettinntaket som har store deler av skylden for den økte forekomsten av diabetes type 2. Her hjelper det derfor å spise mer polysakkarider og mindre av de 2 andre. Men mye av årsaken til diabetes er og at vi beveger oss mindre, lever mer usunt sammmen med høyere inntak av sukker og fett.

Overvekt

Siden for mye sukker gjør at det blir dannet fett, vil vi bli overvektige.

Karius og Baktus

Sukker fører til hull i tennene og det er særlig sukker som omdannes til syre i munnen. Syrer er altså hovedårsaken til hull, det er kanskje noe å tenke på når en drikker mye syreholdige sportsdrikker og mineralvann. Hold dere til vann. Og unngå å smådrikke over lengre tid.

Andre problemer

Mangel på fiber fører til forstoppelse. Flere andre tarmplager kan og relateres til lite fiber.

Glykemisk index

Glykemisk indeks (GI) er en måte å klassifisere karbohydratrike matvarer og retter, ut fra den effekten de har på blodsukkeret.
Matvarer som forhøyer verdien raskt, får en høy verdi, mens de som forhøyer verdien langsomt, får en lav verdi.
Hensikten med GI er at den skal kunne brukes til å forutsi behov for insulin og/eller sette sammen en kost som ikke gir store utslag på blodsukkeret.

Se min enkle tabell over glykemisk index.
Glykemisk index...






Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:414


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!