Gå til forsiden av matoppskrift.no

Flere vil safte og sylte hjemme

Oppdatert: 09.08.2014 Publisert: 07.08.2014 Tema: Konservering Forfatter: Fotograf: Colourbox Kilder: Rolf Magnus W. Sæther




Vi både sylter og safter mer, og denne tradisjonen er på full fart tilbake. Mye av årsaken er vel at det nå er bedre tilgang på lokale og kortreiste produkter i butikkene, og med all den fokusen på lokal, sunn og kortreist mat, så inspirerer dette fler og fler til å prøve dette.

Flere norske bærdyrkere øker nå produksjonen.
– De siste årene har vi hatt en dobling i salget av utstyr som kan brukes til safting og sylting, sier kategoriansvarlig Morten Tornøe i Jernia.
Ifølge Jernia er det er spesielt de yngre som er interessert i å koke saft og å sylte bær og frukt.

– Økningen kan skyldes at kortreiste og hjemmelagde matprodukter er i vinden som aldri før. Lager du eget syltetøy, har du kontroll på sukkermengden og tilsetningsstoffene. I tillegg til å være sunt, smaker det ofte bedre enn det du kjøper i butikken, sier Tornøe.
Friske bær blir stadig mer populære. Årlig spiser hver av oss 121 kilo friske frukter, bær og grønnsaker, viser tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Vi har opplevd en voldsom økning i salget av bær de seneste årene. Det fører til at bærdyrkerne må øke produksjonen, og nye kommer til, sier markedsansvarlig Bjørn Oppberget i Gartnerhallen.
Blåbær, jordbær og bringebær er de mest populære bærslagene.

– Mange småbarnsfamilier kjøper bær i stedet for godterier, sier bringebærprodusent Åse-Marit Thorbjørnsrud, som er medforfatter av boka ”Bringebærlandet – smaken av norsk sommer”.

Billig og gøy

På 1950- og 60-tallet var safting og sylting vanlig i de fleste norske hjem, for det var mye penger å spare på å gjøre dette selv. Også i dag er det økonomiske gevinster å hente.

– Å plukke bær i skogen er helt gratis, og sukker er billig. I tillegg synes mange dette er en trivelig aktivitet, og det er en glede å kunne hente friske bær fra fryseren midt på vinteren, sier Thorbjørnsrud.
Du kan lage saft og syltetøy av så godt som alle typer spiselig frukt og bær. Men noen smaker bedre enn andre.

– Bringebær er min favoritt, fordi de kan brukes til så mye. De passer i saft, syltetøy, kaker, desserter eller sammen med fisk og kjøtt, sier Thorbjørnsrud.

Slik gjør du det

Å sylte bær og frukt kan gjøres svært enkelt.
– Rør bærene sammen med sukker og eventuelt frysetøy i en bolle. Ha syltetøyet i passende emballasje og sett det i fryseren. Eller frys friske bær som kan brukes til saft, syltetøy eller desserter gjennom vinterhalvåret, sier Thorbjørnsrud.

Å lage saft er heller ikke vanskelig.
– Kok bærene med vann i en kjele. Bruk to til tre desiliter vann per kilo bær. Når de blir myke og gir fra seg saft, siler du dem gjennom et silkeklede uten å knuse bærene. Kok så opp saften, og smak til med sukker, sier Thorbjørnsrud.

Du trenger minimalt med utstyr for å starte med safting og sylting.
– Du kommer langt med det du allerede har på kjøkkenet, som bolle, sleiv og kasserolle. I tillegg kan du skaffe deg i en bærplukker og et stativ med et klede til å sile saften gjennom. Skal du lage saft ofte, kan du kjøpe en saftkoker, sier Morten Tornøe i Jernia.

Oppskrift: Syltetøy med bringebær og gulrot

– Dette litt uvanlige syltetøyet får en flott farge. Man kan se at det strutter av sunnhet, og godt smaker det også, sier Åse-Marit Thorbjørnsrud.

500 g gulrøtter
500 g bringebær
400 g sukker
fruktpektin, ca. 35 g

Vask gulrøttene, skrell om nødvendig, og skjær dem opp i skiver. Kok dem møre, og ha dem i en blender sammen med 1 dl av kokevannet. Ha gulrotpureen i en kjele sammen med bringebærene, pektin og sukker.
Kok opp på svak varme, rør til sukkeret er oppløst. La det stå og småkoke i ca. 20 minutter. Rør en gang iblant.
Ha syltetøyet på rene varme glass. Sett på lokk med en gang. Oppbevares mørkt og kjølig.

Oppskriften er fra boka ”Bringebærlandet” (Dinamo forlag).

Flere aktuelle oppskrifter på syltetøy

På mine syltesider finner dere mange flere oppskrifter på syltetøy.

Også søk etter syltetøy i søkemaskinen.

Husk at de fleste oppskriftene mine har utregnet næringsinnhold og med å sende sylteoppskriften til "tallerkenen" , kan dere justere mengden bær og sukker, og da se variasjon i næringsinnholdet.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2955


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!