Gå til forsiden av matoppskrift.no

Hva er det du har SPELT i stand?

Oppdatert: 15.10.2003 Publisert: 15.10.2003 Tema: Spelt Forfatter: Fotograf: Knut Pettersen




Urkornet spelt opplever en renessanse hos en håndfull bønder i Telemark og Vestfold. Denne høsten er vel 100 dekar sådd til. Den dagen forbrukerne får øynene opp for dette unike melet, øker antall produsenter, spår Olaf Holm, leder for spelt-prosjektet ved Kvelde Mølle og selv en ivrig dyrker av den historisk viktige matplanten.

Spelt kan spores helt tilbake til 5-6000 år f.Kr. De siste tretusen år har planten vært mest utbredd i Mellom-Europa, hvor den ble dyrket helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Da Kvelde Mølle var på utkikk etter et nisjeprodukt som kunne ta noe av den ledige kapasiteten ved kornmottaket og det nye hvetemelsanlegget, falt våre øyne på spelt. Inntil for nylig har alt speltmel omsatt i Norge vært basert på importert vare, forteller Holm, som også var daglig leder ved mølla på det tidspunkt speltplanene kom på bordet.

Økologisk merverdi
Kornet i spelt ligger godt "innpakket" av et solid lag med agner, noe som beskytter det bedre mot sykdommer. Ergo er behovet for sprøyting sterkt redusert.
Planten tilegner seg også næring bedre enn de tradisjonelle kornslagene. Dette gjør at en kan redusere nitrogengjødslingen betraktelige (10 kilo N mot normalt16 kilo). Alt i alt egner spelt seg derfor godt for økologisk dyrking. Om lag halvparten av det kornet de seks kontraktdyrkerne leverer til Kvelde Mølle er økologisk. Kvelde er én av de siste bygdemøllene som fortsatt framstiller matmel. De har dessuten investert i egen produksjonslinje som øker kapasiteten.
I en verden hvor flere og flere etterspør produkter som skiller seg ut fra dusinvarene, kan økologisk speltmel være ett slikt produkt som bidrar til økt inntjening, både for produsent og mølle, tror Holm bestemt.

Kort fra idé til produkt
Matforsk har også vært involvert i spelt-eventyret i Kvelde. Først gjennom det økologiske prosjektet "Markedsorientert produktutvikling - økologiske produkter", en satsing i regi av Statens Landbruksforvaltning (SLF) og med Åshild Longva på Matforsk som leder. I prosjektperioden ble det gjort analyser av speltmelet og foretatt prøvebaking. For ett år siden fikk Kvelde Mølle sammen med Nærbakst i Tønsberg, som er møllens største kunde, innvilget et TEFT-prosjekt (Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter). TEFT er finansiert av Norges forskningsråd og koordinert av Arvid Landaas på Matforsk. I sistnevnte prosjekt innhentet man kunnskap om avskalling og maling av spelt og foretok prøveproduksjon i bakeri. En studietur til Danmark ble også gjennomført i prosjektperioden. I Nærbakst sine lokaler ligger nå brødposene til speltbrødet klare. Om kort tid sendes brødene ut på markedet.


Fakta om spelt Spelt (triticum spelta) er stamfaren til dagens hvetesorter. Dette urkornet er robust og nøysomt. Et dyptgående rotsystem sørger for at planten henter det meste av sitt næringsbehov fra bakken.
I hvete finner du brorparten av vitaminer og mineraler i skalldelene og i kimen. I spelt derimot finnes også mikronæringsstoffer i frøhviten. Brød bakt med hvitt speltmel blir derfor mer næringsrikt enn tilsvarende hvetebrød, hvor alle skalldelene er fjernet. Jerninnholdet i speltmel er spesielt høyt; 60,5 mg/kg. Det er om lag det dobbelte av hva du finner i bygg, hvete og havregryn. Sammalt spelt har dessuten en høyere andel enumetta fettsyrer enn hvete og bygg, og tilsvarende mindre innhold av metta og flerumetta fettsyrer.
Spelt har god bakeegenskaper og du kan med letthet erstatte vanlig hvetemel med spelt både i brød, kaker, pizza, grøt, vafler, jevning osv.
Selv om spelt inneholder gluten, kan det synes som om hveteallergikere har større toleranse for spelt enn for vanlig hvete.
For de to siste årene har speltavlingene ligget mellom 250 og 430 kilo per dekar hos dyrkerne i Vestfold og Telemark. Såmengden er 25 kilo på målet. Gjødsling(21-4-10): 20 kilo om høsten og 40 kilo om våren. Høstingen skjer noen dager seinere enn for vanlig hvete. Selv om stråene blir lange, 1,5 meter, er legde ikke et stort problem, da speltåkeren aldri "klapper" helt i bakken.
Det finnes både to-årig og ett-årig spelt. To-årig sås om høsten. Ett-årig om våren.






Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:49


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!