Gå til forsiden av matoppskrift.no

Hva er fiber og hvorfor er det så viktig?

Oppdatert: 11.05.2009 Publisert: 11.05.2009 Tema: Kostråd Forfatter: Kilder: Svein Halvor Knutsen, dr.scient og forsker, Nofima Mat, Ås




Alle undersøkelser viser at dietter bestående av en høy andel kostfiber bidrar positivt til helse og velvære.

Høyt fiberinntak gir redusert risiko for visse sykdommer som kreft, hjerte-/karproblemer, overvekt og trolig diabetes. Disse fysiologiske helse-effektene gjør at fiber skaper interesse hos forbrukere, ernæringsfysiologer og helsearbeidere – og fører igjen til at det følges opp av myndighetene. Sist, men ikke minst, er både helsekostbransjen og næringsmiddelindustrien på banen for å inkludere fiber i sine produkter.

Klassifisering

Man har lenge diskutert hvordan man kan klassifisere en gitt komponent som fiber. Hvordan skal man måle fiberinnholdet i et gitt råstoff eller matprodukt og hvordan skal fiberbidraget fra en tilsatt ingrediens bestemmes? Dette er sentralt, siden man mener at et fordelaktig inntak av fiber er i størrelsesordenen 25–35 g fiber/dag.

Hva er fiber ?

Begrepet kostfiber ble utviklet tidlig på 1900-tallet for å få et mål på den delen av fôret som ikke kunne utnyttes av husdyra. Fiber ble derfor koblet til ikke-fordøybare deler av planteføden, som normalt kommer fra plantenes cellevegger og inkluderer cellulose, sekkebegrepet hemicellulose («halv»-cellulose) og lignin. Størstedelen av dette er polysakkarider, men det er viktig å skille ut stivelse siden stivelse normalt omsettes lett i fordøyelsen hos dyr og mennesker. WHO-FAO (CODEX) har ut i fra et fysiologisk konsept definert kostfiber som karbohydratkjeder bestående av minst tre enheter som ikke blir omsatt eller absorbert i tynntarmen. Parallelt er det framkommet flere kjemiske definisjoner basert på at stivelsen i materialet fjernes og at resten brytes ned og analyseres basert på veieteknikker eller kjemisk analyse av karbohydratenheter. Et mye benyttet begrep i denne sammenheng er ikke-stivelses polysakkarider (Engelsk: Non Starch Polysaccharides = NSP) som ofte brukes synonymt med kostfiber.

Hva gjør fiber?

Kostfiber er altså et samlebegrep, og har store variasjoner når det gjelder kjemisk sammensetning, fysiske og kjemiske egenskaper og ikke minst fysiologiske egenskaper. Verdt å merke seg er også at egenskaper som størrelse og viskositet kan variere fra ulike produksjoner (ingredienser). De blir også påvirket under prosessering, som baking eller fermentering (for eksempel beta-glukaner). Dette gjør at fiber i ulike preparater eller næringsmidler vil gi ulike bidrag i vår fordøyelse når det gjelder faktorer som påvirker viskositet, oppholdstid, vannopptak og tarmkonsistens. Det siste er relatert til tarmfloraen, og her fungerer de ulike fiberstoffene dessuten som mat for vennlige bakterier som kan være med på å utkonkurrere skadelige bakterier. Når de gode bakteriene, populært kalt probiotika, spiser (fermenterer) de gunstige fiberkomponentene (prebiotika) produseres dessuten korte fettsyrer som er bra for tarmcellene våre. I prosessen produseres det også energi, og det er dette som er bakgrunnen for at beregnet kaloribidrag fra fiber diskuteres internasjonalt og er oppe til revisjon.

Stadig nye kilder

Det arbeides med å harmonisere definisjonene av fiber, basert på fysiologiske forhold og kjemiske analyser. Dette har vist seg å være vanskelig, siden nye kilder til fiber stadig blir identifisert. Midt på 70-tallet ble andre polysakkarider, som enkelte fortykningsmidler, lagt til definisjonen. Senere er også andre oligosakkarider (fruktose- og galaktosebaserte) inkludert, basert på deres ikke-fordøyelighet i tynntarmen og fermenteringsegenskaper i tykktarmen. Siden de fleste positive helseeffektene av kostfiber er vist i epidemiologiske undersøkelser, hevder mange at kostfiber bidrar positivt til vår helse ved inntak av fiberrike korn og vegetabilbasert føde – sammen med tilstedeværelsen av andre plantestoffer. Det virker svært logisk for undertegnede at lange kjeder av betaglukan vil ha en helt annen fysiologisk effekt enn korte kjeder av nedbrutt inulin eller kjemisk modifisert stivelse (maltodextriner) – som i følge én av definisjonene kan klassifiseres som fiber.

Ny forskning

Ved Nofima Mat arbeider vi med å analysere fiberinnholdet i råvarer og produkter og tilpasser metodikken til de ulike stoffene som kan klassifiseres som fiber. For tiden er det størst aktivitet rundt bygg og havre, og vi arbeider spesielt med betaglukaner fra disse. Vi arbeider samtidig med modellsystemer som skal kaste lys over hva som skjer under fordøyelse og bakteriell omsetning i tarmen. Les mer om denne forskningen på
www.nofima.no.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1575


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!