Gå til forsiden av matoppskrift.no

Hvilke matvarer kan gi overfølsomhetsreaksjoner?

Oppdatert: 01.05.2014 Publisert: 21.04.2013 Tema: Matallergi Forfatter: Fotograf: Freeimages.com




Melkeprotein

Reaksjoner på melkeproteiner er mest vanlig hos små barn Eksempler på matvarer som må unngås: Alle melkeprodukter, som for eksempel melk, yoghurt, ost, margarin og smør.

Melkeproteinfri kost
Personer som har melkeproteinallergi må ha et kosthold helt uten kumelk og produkter som inneholder dette. Melkeproteinfri kost baserer seg på et kosthold uten meieriprodukter, supplert med eventuelle erstatningsprodukter. Måltider basert på råvarer fra kornvarer, kjøtt, fisk, egg, frukt og grønnsaker er grunnlaget for næringsrike måltider uten melkeprotein. Det finnes erstatningsprodukter for ulike meieriprodukter, som er basert på soya, ris, havre eller kokos. For voksne og større barn (over 3 år) kan disse erstatningsproduktene brukes både som drikke og i matlagingen. Det finnes drikker og yoghurtlignende produkter basert på soya eller havre som er beriket med kalsium og B-vitaminer. Risdrikk har liten ernæringsmessig verdi og bør kun brukes til matlaging og ikke som måltidsdrikke. Erstatningsproduktene fås kjøpt i dagligvarehandler med bredt varesortiment, i helsekostbutikker og via internett

Utfordringer
Melk og meieriprodukter er en ernæringsmessig viktig del av kostholdet. En kost uten melk og meieriprodukter vil inneholde mindre energi, fett, kalsium, jod, vitamin A og vitamin D enn hovedkosten. Det er derfor en stor utfordring å få dekket behovet for alle næringsstoffene gjennom et kosthold uten melkeprotein. For å dekke kalsiumbehov er som regel kalsiumtilskudd nødvendig. Mange hel- og halvfabrikata inneholder større eller mindre mengder melk. En melkeproteinfri kost krever oftere at maten må lages fra grunnen. Med god planlegging trenger likevel ikke matlagingen ta lenger tid. Det finnes etter hvert mange gode erstatningsprodukter for melk i de fleste matvarebutikkene. Når man er blitt vant ved å bruke disse går det som regel problemfritt å få et godt og variert kosthold.

Matvarer som inneholder melkeprotein: Oppblandede varer av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskekaker), bakverk, kakemiks, brød, kjeks, potetmos, saus, supper og dressinger med mere.

Eksempel på alternative matvarer: Melkeerstatninger, fløteerstatninger og ulike soyaprodukter.

Melkesukker (laktose)

Laktose er det samme som melkesukker. Laktose er en sukkerart som finnes i melk og melkeprodukter. All mat som er laget av eller med melk kan inneholde laktose, men mengden vil variere fra produkt til produkt. Toleranseterskelen for laktose varierer fra individ til individ, men de fleste tåler rundt 2-6 gram laktose per måltid. Dette tilsvarer 40-130 ml vanlig melk. I praksis betyr det at kostholdet sjelden trenger å være helt laktosefritt, men at det er de matvarene som har mye laktose som må unngås eller begrenses. Den enkelte må finne ut hvor mye laktose som tåles, slik at matvarevalget ikke begrenses unødvendig. Merk at noen må utelate laktose helt fra kostholdet.

Laktasetabletter og –dråper
Det finnes tabletter på apoteket (Kerutab og Lactrase) som inneholder enzymer som hjelper til å spalte laktosen i tarmen. Disse kan spises til måltider som inneholder en del laktose for å forhindre symptomer og plager. Laktasetabletter og –dråper spalter laktose fra måltidet, og kan brukes ved anledninger der man ønsker å spise laktoseholdig mat. Produktene fås på apoteket.

Laktoseredusert kost
Kjøtt, fisk, egg, frukt, grønnsaker, kornvarer og matoljer og rene produkter av disse matvarene kan brukes på vanlig måte i laktoseredusert og laktosefri kost.

Innhold av laktose varierer mellom ulike meieriprodukter. Gulost inneholder nesten ikke laktose, og kan derfor brukes av de fleste. Bruk laktoseredusert eller laktosefri melk, yoghurt, rømme eller fløte. I laktoseredusert melk er laktosen spaltet slik at den kan fordøyes uten enzymet laktase. Syrnede meieriprodukter tåles vanligvis bedre enn søtmelk, og noen bruker dette i moderate mengder. Matvarer med høyt innhold av laktose, som for eksempel brunost, prim og andre mysebaserte produkter, bør unngås i laktoseredusert kost. Det samme gjelder for middagsretter og annen mat der melk utgjør en vesentlig del av produktet, f.eks risgrøt, fløteis, vaniljesaus, hvit saus, vafler/pannekaker eller andre retter som inneholder mye vanlig søtmelk/fløte.

Laktoseredusert melk
For de som tåler litt laktose, finnes det laktoseredusert lettmelk, fløte og yoghurt som inneholder like mye kalsium som annen melk. Dersom laktosereduserte produkter brukes i matlaging, kan man redusere litt på sukkermengden i resten av retten fordi laktoseredusert melk er litt søtere enn vanlig melk. Det er mulig å tilberede så å si alle matretter med å bruke laktoserfri/- reduserte erstatningsprodukter. Det finnes erstatningsprodukter for melk, fløte, yoghurt og iskrem.

Utfordringer
Melk og meieriprodukter er den beste kilden til kalsium i norsk kosthold, og bidrar også med andre viktige næringsstoffer. For dem som unngår eller begrenser meieriprodukter i kostholdet, må man være ekstra påpasselig med å få dekket behovet for næringsstoffer fra andre matvarer. Gulost, laktosereduserte meieriprodukter og erstatningsprodukter tilsatt kalsium blir hovedkilder til kalsium i laktoseredusert kost. For dem som bruker lite av disse matvarene, kan det være behov for kosttilskudd for å få dekket behov for kalsium, jod og B-vitaminer.

Egg

Eggallergi er vanligst hos små barn. Ved denne allergien må både eggehviten og eggeplommen unngås. Noen får svært kraftige reaksjoner selv av ørsmå mengder av egg, andre får lettere ubehag som går over uten å gi dramatiske konsekvenser.

Egg i maten kan være merket som eggehvite, eggeplomme og eggepulver. Av og til kan man finne betegnelsene ovalbumin eller lysozym av egg.

Matvarer som ofte inneholder egg er kaker, kjeks, dressinger, remulade, majones, majonessalater, sennep, spaghetti, makaroni, vafler, pannekaker, fylt sjokolade, kokosboller, konfekt, enkelte typer pasta, panerte retter og gratenger. Dette fordrer at man leser innholdsdeklarasjonen veldig nøye før man spiser matvaren. Ifølge merkeforskriften skal alle produkter tilsatt egg merkes med dette i varedeklarasjonen.

Eksempler på alternative matvarer: Bær og frukt er gode alternativer til desserter. De fleste typer sjokoladesaus og gele er uten egg. Saftis og sorbet er også lettvinte desserter, men vær oppmerksom på at sorbet kan inneholde egg. Gode alternativer til kake med egg kan være pai og gjærbakst (som ikke må være penslet med egg!) eller kaker og vafler uten egg. Det finnes også eggerstatninger på markedet som kan brukes til kaker. Bakepulver i litt større mengder kan ofte fungere som en eggerstatning i oppskrifter der kakepulver inngår.

Hvete og gluten

Gluten er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Ved cøliaki brukes alltid glutenfri kost.

Glutenfri kost
Glutenfri kost benyttes av personer med cøliaki eller dermatitis herpetiformis (DH). Også personer med allergi/ intoleranse mot hvete har nytte av denne kostformen. NB: Pasienter med dermatitisk herpetiformis skal i tillegg være uten jod.

Matvarevalg
Glutenfri kost er en kost uten proteiner fra hvete, rug, bygg eller produkter av disse kornslagene. Kornslagene spelt, dinkel, kamut og rughvete inneholder også gluten og må unngås. Måltidene må baseres på glutenfrie matvarer. Rene råvarer fra matvaregruppene melk, kjøtt, fisk, egg, poteter, grønnsaker, frukt, bær, ris og mais er naturlig frie for gluten. Glutenholdige kornvarer må erstattes med andre matvarer i glutenfri kost.

Havre
Glutenfri havre tåles av de fleste med cøliaki, men vanlig havre må unngås. Det må kun brukes havre og havreprodukter som er merket ”glutenfri”, fordi annen havre kan være forurenset med gluten fra industriell produksjon og bearbeiding. Dersom glutenfri havre blir brukt i matlagingen på institusjonskjøkken, må dette opplyses til de som får glutenfri kost.

Gluteninnhold i hel- og halvfabrikata
En rekke hel- og halvfabrikata inneholder også glutenholdige ingredienser. Disse må identifiseres, og det er derfor viktig å lese varedeklarasjonen og kjenne de ulike betegnelsene for glutenholdige ingredienser. Les mer om glutenholdige og glutenfrie ingredienser på hjemmesidene til Norsk Cøliakiforening (NCF)

Merking av glutenfrie matvarer
I 2012 kom et nytt regelverk for merking av glutenfrie produkter. Glutenfrie produkter merket med ”glutenfri” skal inneholde mindre enn 20 mg gluten/kg i produktet som det selges til forbruker. Merkingen ”glutenfri” skal stå godt synlig, i umiddelbar nærhet til produktnavnet.

Utfordringer
Korn og kornprodukter av hvete, rug og bygg er en ernæringsmessig viktig del av kostholdet. Et kosthold uten de vanligste kornsortene kan føre til mangel på viktige vitaminer og mineraler samt kostfiber. Bruk av glutenfri havre kan bidra til økt fiberinntak og større variasjon i kosten. De praktiske utfordringene ved glutenfri kost skyldes først og fremst at glutenholdige kornslag er vanlige i vårt kosthold, og mange typer ferdigkjøpt mat inneholder gluten. Mat må ofte lages fra bunnen av og det krever god planlegging. Det kan være utfordrende å unngå utilsiktet inntak av gluten, fordi mange matvarer og ingredienser er glutenholdige. Pasient og pårørende bør få detaljert informasjon om glutenholdige og glutenfrie ingredienser, og det må gis opplæring i tolkning av varedeklarasjoner. Personer med cøliaki skal ikke serveres mat hvor innholdet av gluten ikke er kjent. Det er også viktig å ha gode rutiner for å unngå overføring av gluten fra glutenholdig mat til glutenfri mat i matlaging og håndtering av matvarer. God rengjøring av redskaper, kokekar, vaffeljern og lignende er nødvendig. Det anbefales å bruke egen brødrister til glutenfritt brød. Glutenfri mat og glutenholdig mat skal serveres på ulike fat og bruk ulikt serveringsbestikk

Fisk og skalldyr

Fiskeallergi viser seg ganske tidlig i livet. Ofte, men ikke alltid, er det en livslang allergi.

Reaksjonene på fisk og skalldyr er gjerne hissige. Noen kan til og med reagere på damp ved koking av fisk. Det er ikke noen sammenheng mellom fiske- og skalldyrallergi, men det går an å være allergisk mot begge matvaregruppene. Tran skal ikke inneholde fiskeprotein, som er den bestanddelen allergikeren reagerer på. Derfor blir de aller fleste fiskeallergikere anbefalt å bruke tran.

Eksempler på matvarer som må unngås: I fiskemat (som for eksempel fiskekaker, fiskepudding, fiskepålegg og fiskegrateng) kommer det som regel tydelig fram at fisk inngår. Fisk og skalldyr kan være mer skjult i for eksempel salater, leverpostei (inneholder ofte ansjos), pateer, crabsticks (ofte basert på torsk), kostilskudd, Cæsardressing og Worcestersaus. Ved alvorlig fiskeallergi er det viktig å tenke allergihygiene. Det betyr at vi unngår kryss-kontaminering. Bruk egne kjøkkenredskaper som ikke har vært i kontakt med fisk.

Nøtter og frø

Nøtter er én av de matvarene som kan gi ekstremt kraftige reaksjoner. For noen kan små mengder av nøtter eller nøttestøv gi allergisk sjokk. Nøtter, mandler og peanøtter har ingen allergifremkallende stoffer (allergener) til felles. Det betyr at den som er allergisk overfor en av delene ikke nødvendigvis er allergisk overfor de andre. Noen reagerer bare på enkelte nøtter, andre på flere typer. Hos personer med pollenallergi er det også vanlig å reagere på nøtter. Dette er vanligvis mildere former for reaksjoner knyttet til munnhule og svelg.

Mandel, kokos og muskatnøtt (er ingen nøtt) tilhører egne plantefamilier og gir ikke nødvendigvis reaksjoner hos en som har for eksempel hassel- eller valnøttallergi.

Oljer skal teoretisk sett være uten den bestanddelen som allergikere reagerer på (proteiner). Kaldpressede oljer kan derimot inneholde proteinrester.

Matvarer som ofte inneholder nøtter er kaker, kjeks, frokostblandinger, salater, brød og baguetter, nøttepålegg, desserter, krokan, sjokolade, is, noen former for pesto og enkelte utenlandske retter, som for eksempel orientalske retter. Vegetabilsk olje kan være basert på peanøtter. Hvis produktet er raffinert, vil det normalt ikke være proteiner tilbake. Kaldpressede oljer kan derimot inneholde proteinrester og det bør derfor ikke velges olje basert på nøtter til nøtteallergikere. Mandler finnes i marsipan, kaker med mandelbunn og kransekake.

Lupinmel som brukes i bakverk, inneholder proteiner som kryssreagerer med peanøtter. Lupinmel ble påvist i pølsebrød etter at det var rapportert alvorlige reaksjoner etter inntak av pølsebrød hos en med allergi mot peanøtter. Nøtteallergien blir ikke svakere ved koking eller steking av produktet.

Soya og andre belgfrukter

Belgfrukter, som for eksempel soya, erter og peanøtter kan gi allergiske reaksjoner. Vi vet lite om hvor vanlige slike allergier er. Selv om soya brukes mye i ferdigmat som pizza, brød og ferdigmat av kjøtt og fisk, finnes det mange varianter som er uten soya. De fleste som har soyaallergi tåler soyaolje og soyalecitin (et tilsetningsstoff). Soyaallergi er ikke vanlig, selv om det ofte slår ut på tester, ofte så skyldes dette kryssallergi.

Peanøttallergi kan gi alvorlige reaksjoner. Det er ikke uvanlig at allergi mot peanøtter og soya opptrer hos samme person (kryssallergi). Peanøtter finnes ofte i de samme matvarene som nøtter. Matvarer som inneholder peanøttolje kan som regel brukes, men dette må undersøkes med den det gjelder. Det er ikke uvanlig at allergiprøver slår ut positivt på soya når man har allergi mot peanøtter eller gresspollen (kryss-sensibilisering). Dette innebærer imidlertid sjelden en reell soyaallergi.

Frukt, bær og grønnsaker

Særlig barn kan reagere på tomat, sitrusfrukter (f.eks. mandarin og appelsin), kiwi, rød paprika og jordbær. Det er sjelden snakk om alvorlige allergiske reaksjoner, som oftest gir det en forverring av hudreaksjoner. Enkelte bærsorter (tyttebær, blåbær, multer) inneholder mye benzosyre og kan gi reaksjoner hos dem som reagerer på dette stoffet. Eksempel på bær og grønnsaker som sjelden gir reaksjoner er bringebær, solbær, stikkelsbær, potet, kålrot, brokkoli, blomkål, salat, agurk og mais.

Krydder

Salt og pepper tåles av de fleste, men urter og krydderblandinger kan gi reaksjoner. Det er ikke utvanlig at mennesker med pollenallergi mot burot eller bjørk kan ha kryssreaksjoner på visse krydder og urter (for eksempel karri, koriander, paprika og muskat). Ved eksem kan plagene forverres av å spise sterkt krydret mat.

Andre ingredienser

Paprika, Chili, kajenne og hvitløk er krydder som ofte gir reaksjoner som kløe og utslett. En allergisk reaksjon mot paprika er ikke uvanlig. Både solsikke, valmuefrø og pinjekjerner kan gi alvorlige reaksjoner

Biogene aminer

Biogene aminer (for eksempel histamin) finnes først og fremst i proteinrike matvarer som har gjennomgått en modningsprosess, for eksempel i lagrede oster og rødvin. Enkelte kan få reaksjoner som sterk hodepine, kvalme og oppkast.

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer inneholde ikke proteiner fra melk, glutenholdig korn, fisk, skalldyr eller nøtter, og er således trygge for de fleste atopikere. Ut fra det vi vet i dag er reaksjoner på tilsetningsstoffer sjeldne. Men enkelte personer med matvareallergi/-intoleranse eller astma kan i tillegg til å reagere på matvarer også reagere på noen tilsetningsstoffer. Enkelte typer konserveringsmidler, antioksidanter og smaksforsterkere tilhører de stoffene som kan gi symptomer hos personer med allergi/-intoleranse.

Enkelte tilsetningsstoffer kan gi økt irritasjon i form av eksem, rødme og forverring av elveblest. Noen kan få effekt på mage/tarm og noen kan gi snue eller astmaanfall. Den mest alvorlige reaksjonen er anafylaktisk sjokk, som kun forårsakes av allergi. Allergiske reaksjoner kommer relativt raskt og er i mindre grad avhengig av mengde som er spist.

Kan tilsetningsstoffer bidra til hyperaktivitet? Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Per dags dato vet man lite om hva som forårsaker overfølsomhetsreaksjoner og hyperaktivitet og om tilsetningsstoffer kan være en årsak.

Tilsetningsstoffer som kan gi reaksjoner Det må understrekes at mange av disse reaksjonene ikke er blitt bekreftet i vitenskapelige studier, og for flere av stoffene er det kun rapportert inn noen få tilfeller av reaksjoner.

Pollenallergi og mat

Pollenallergikere kan reagere på ulike typer frukt, bær, grønnsaker, nøtter og krydder på grunn av kryssreaksjoner. Ved kryssreaksjoner reagerer kroppen på stoffer i maten som ligner på stoffer i pollen. Rått eple/gulrot og nøtter er eksempler på matvarer som gir kryssreaksjoner hos mange pollenallergikere. Kløe i munnen og halsen, samt hovne slimhinner er vanlige symptomer. Enkelte reagerer bare på matvarene i pollensesongen, andre gjør det hele året. Ofte tåles matvarene bedre hvis de er kokt, stekt eller skrelt.

Nikkel

Hos noen utvikler nikkelallergi seg til kronisk håndeksem som ikke forsvinner, selv om de unngår kontakt med ting som inneholder nikkel. Hvis du reagerer på nikkel i maten, vil en diett som daglig gir mindre enn 250 mikrogram nikkel ofte være til hjelp.

Les mer i artikkelen Nikkelallergi og mat

Lateks

Noen mennesker med lateksallergi kan få allergiske symptomer når de spiser visse frukter og grønnsaker. Banan, avocado og kiwi gir hyppigst symptomer, men også papaya, fiken, potet, tomat og kastanje kan være årsak til kryssreaksjoner. 30-80 prosent av alle med lateksallergi får symptomer når de spiser en eller flere av disse næringsmidlene. Det er planteproteinene i lateks som kryssreagerer med næringsmidlene.

Lateks brukes særlig til gummihansker, katetre og andre engangsmaterialer. Også ballonger og kondomer er laget av lateks.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2658


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!