Gå til forsiden av matoppskrift.no

Ikke bare gulerøtter og blomkål (del 1)

Oppdatert: 03.11.2012 Publisert: 27.09.2005 Tema: Grønnsaker Forfatter: Fotograf: Knut Pettersen, Frukt.no bama




Når vi beveger oss i grønnsaksdiskene som har litt utvalg, er det ikke bare gulerøtter og blomkål vi ser. På denne tiden av året er det ett bra utvalg av andre mer eller mindre kjente grønnsaker. Og hva bruker vi så disse til? Det kan være en artig opplevelse for smaksløkene å prøve feks; fennikel, jordskokk, havrerot, knutekål, mangold, pastinakk, pepperrot, sikori, savoykål, spinat, portulakk, rødbeter, reddik, vårløk, scorsonerrot osv.

(Red anm:Artikkelen er delt i 2)

Trykk her for del 2

Men la meg ta noen eksempler her:

Fennikel
Kommer fra landene rundt middelhavet og brukes mye i Italia. Med sin sprøhet og lette lakris- eller anissmak blir den servert i den blandete salaten om sommeren og som forrett om høsten, forvellet, med béchamelsaus.Rå har den mye kalium. Mild litt søt smak. Brukes og som medisin plante. Den stimulerer fordøyelsen og brukes av mange under slanking. Finnes også vill i middelhavsområdet. Blader og frø brukes som krydder. En egen type dyrkes bare for selve bladverket.
Eksempler på bruk:
Brukes rå i salater eller kokt. Kan og stekes. Brukes mye som grønnsak i andre retter. Rensing: Skylles. Rottrevler skjæres bort. Grønne blad hakkes. Brukes og som te.

Fennikel i ris
4 porsjoner
1-2 fennikel
300 g langkornet ris
2 ts salt pr. l vann
2 ts karri
smeltet smør
200 g kokt skinke
2 dl buljong
reven ost

Rens og vask fenniklene, del dem i to eller fire etter størrelsen.

Kok dem så vidt møre i lettsaltet vann. La dem renne godt av.

Kok risen mør i vann tilsatt salt og karri. La den renne godt av.

Smør en ildfast form. Legg en krans av ris ytterst mot kanten.

Legg fenniklene midt i fatet og dryss skinketerninger i en krans utenom dem.

Hell buljong over det hele og drypp på resten av smøret. Dryss ost over og sett fatet midt i varm ovn, 225 C i 15-20 min eller til overflaten er lett og gyllen.

Server retten varm med en grønn salat.

Havrerot
Arten går også under navnet rotgeitskjegg. Dette er en toårig plante i kurvplantefamilien med opprinnelse fra Middelhavslandene En relativt ukjent rotgrønnsak med raffinert, søt smak som ofte blir sammenliknet med smaken av østers, asparges eller artiskokk. Havrerot kan minne om pastinakk. Bladene er spiselige, særlig de unge skuddene som har en delikat smak som minner om julesalat. Svart havrerot, kjent som svartrot eller skorsonerrot, er saftigere og ikke så fiberrik.

Bruksområde:
Utmerket til supper og stuinger eller gratinert. Roten kan også spises kald med vinaigrette. Havrerot kan glaseres som gulrot.

Jordskokk
Jordskokk er fortsatt å finne i mange kjøkkenhager. Den har sin opprinnelse i Nord Amerika og tilhører kurvplantefamilien. Planta kan bli flere meter høy med gule blomster og med et stort antall rotknoller av varierende størrelse og form. Rotknollene brukes som potet, med den forskjell at jordskokk inneholder opplagsnæring som inulin fremfor stivelse. Denne blir ikke omformet til sukker under menneskets fordøyelse, og kan dermed fungere for diabetikere. Jordskokken er lett å dyrke og går fram over store deler av landet Ligner på en knudret potet. Den er en underjordisk, knudret knoll, som kan være hvite, gule eller røde. Kalorifattig. Har mye skall.

Bruksområde:
Den kan brukes forvellet og marinert i salater og den egner den seg godt bakt eller stuet, i suppe, gratinert, kokt og stekt. Kan ikke spises rå.

Jordskokksuppe
4 personer 500 g rensede jordskokker i tynne skiver
2 ss smør
100 g finhakket løk
4 dl vann
4 dl melk
Salt og pepper

Smelt smør og ha i løken. La surre til den er blank. Ha i jordskokkene og surr 5 minutter. Ha i vann, kok opp og la småkoke i 15 minutter. Kjør suppen godt i en hurtigmikser og ha den tilbake i gryten. Tilsett melk, kok opp og smak til med salt og pepper. Server med brød

Knutekål
Brukt mye nede i Europa. Må skrelles på forhånd eller etter evt koking. Har mye C vitamin. Kjøttet er hvitt og saftig, og har en mild smak - mildere enn kålrot.

Bruksområde:
Smaker som en blanding av nepe og hodekål. Dampet med sitron og smeltet smør. Kan og stekes og bakes. Stuet med sitron, smør og persille er den fantastisk. Den er god i grateng og gratinert med ostesaus. Kan wokes, stekes og smørdampes.

Mangold(bladbete)
Velg mangold (bladbete) med faste og jevnt fargede stilker og blader. Den bør skylles omhyggelig for å bli kvitt sand og jord som skjuler seg i bladene. Hvis stilkene er senet, skjær den over ved bunnen og dra av de trådaktige fibrene. Legg stilkene direkte i vann tilsatt litt sitron slik at de ikke mørkner under kokingen. Rå bladbete er en utmerket kilde til vitamin C, vitamin A, magnesium og kalium.

Bruksområde:
Stilkene kan tilberedes som asparges eller stangselleri og serveres med saus (mornay, hollandaise) eller vinaigrette. Blader kan erstatte spinat i oppskrifter.

Mangold med paprika
ca. 600 g mangold
2 fedd hvitløk
2 små eller 1 stor løk
1 rød paprika
2 ss olivenolje
kryddersalt
1 ts paprikapulver
nymalt sort pepper
evt. 100 g feta-ost

Riv det grønne bladet fra stilken. Skjær opp løk, hvitløk, paprika, mangoldblader og stilker i småbiter. Stek løk, hvitløk og paprika i oljen. Tilsett stilkebitene sammen med litt vann og etter et par minutter blad-bitene. La det hele småkoke et par minutter til og smak til med krydder.Skjær opp osten og bland den i grønnsakene. Server med flatbrød eller baguetter som forrett eller egen rett.

Pastinakk
Kjøttet mørkner i luft. Kokes med en gang etter oppskjæring. Brukes på samme måte som gulrot. Den er større enn gulrot og mangler fargestoffene karoten og lykopen, og den er hvit eller kremfarget. Smaken er søt og nøttaktig.

Bruksområde: Kokes til gryteretter, lapskaus, frikasse osv. Brukes som suppegrønnsak.

Pastinakk-rösti
ca. 500 g pastinakk
1 liten løk
1 bunt persille
1/2 ts urtesalt,
pepper
2 ss siktet speltmel eller hvetemel
1 egg
1 ss fløte eller melk

Rasp pastinakkene grovt. Finsnitt løk og persille og bland alle ingredienser. Varm opp olje i en stekepanne (ikke vær sparsom med oljen!). Ha en spiseskje av deigen, trykk den litt flat og gjenta til pannen er full. Stek röstien gyllen på begge sider i ca. 7 min.
Serveringstips:
Server ved siden av salat, en kokt grønnsak eller en kjøttrett. Rösti erstatter poteter her.

Pepperrot
Pepperrot er en flerårig rotvekst i korsblomstfamilien. med gulhvitt skall uten tegn til grønnskjær, samt fast med hvitt kjøtt. Her brukes røttene nesten som en slags krydder. Har en sterk smak. Har lang lagringstid. Kan og males opp og tørkes til krydder. Pepperrot har også tradisjon som medisinplante og ble brukt mot feber og som soppmiddel

Bruksområde:
Brukes som smakstilsetting i forskjellige retter, sauser, dressinger, pepperrotkrem osv Revet pepperrot blir brukt til sauser, salatdressinger og sandwichfyll, og til å friske opp stuinger, røkt fisk og sjømat. Pepperrot passer sammen med poteter, beter, selleri, oppskåret kjøtt og egg. Litt revet pepperrot til pisket krem eller yoghurt blir en velsmakende saus.

Pepperrotsalat
4 personer

1 isbergsalat

Dressing
3 dl yoghurt naturell
3 ss pepperrot. revet
1 ss sukker
1 ss sitronsaft
2 dl kremfløte, vispet

Dryss:
Frisk dill, hakket

Del vasket salat i biter og legg den i salatbolle. Rør sammen yoghurt og pepperrot og la stå og trekke minst 2 timer på et kaldt sted. Smak til med sukker og sitron og fold forsiktig inn krem til slutt. Bland dressingen forsiktig med salaten og dryss over dill.

Sikori
Sikori hører til kurvplantefamilien og brukes både som salat og rotvekst. Før var sikori utelukkende dyrket på grunn av rotfruktene. Disse ble tørket, ristet og brukt som kaffesurrogat Kalles julesalat. Smaken er krydderaktig og litt bitter. Skal være lysgrønn og hvit. Dyrkes uten lys. Det hvite er mest bittert. Gir frisk salat om vinteren.

Bruksområde:
Spises rå eller kokt. Brukes som sagt i salater, men kan og stekes lett eller dampes. Passer godt sammen med skinke. Kan og gratineres.

Potet- og sikorisufflé
6 personer

200 g sikorisalat
1 kg poteter
4 ss smør
1 fedd presset hvitløk
6 ss kremfløte
3 egg
salt
pepper

Smør en 2 liters suffléform med smør og sett formen oppned i fryseren.

Fjern stygge blader av sikorisalaten og del den i to på langs. Snitt den i tynne skiver.

Kok potetene. Forvarm stekeovnen til 230 C.

Smelt smør i en stekepanne, tilsett hvitløk og sikorisalat. La det surre i 10 minutter.

Mos potetene. Rør sikorisalat, fløte, eggeplommer, salt og krydder i potetmosen.

Stivpisk eggehvitene og skjær dem i potetblandingen. Hell blandingen i formen og legg noen smørklatter på toppen. Stek i 35-40 minutter.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:350


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!