Gå til forsiden av matoppskrift.no

Ikke kast mat!

Oppdatert: 11.10.2011 Publisert: 06.09.2011 Tema: Forfatter: Fotograf: Shutterstock, Østfoldforskning




Mange av oss fikk høre under oppveksten at vi ikke skal kaste mat. Men tidene har endret seg. I dag kaster vi trolig langt mer mat enn tidligere generasjoner. Hele 25 prosent av maten som produseres og omsettes går rett i søppelbøtta.
– Vi har ikke eksakte tall på om vi kastet mindre før. Men i våre spørreundersøkelser så langt, oppgir de over 60 år at de kaster langt mindre enn de som er yngre, forteller seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning. Han er også professor II ved UMB innenfor fornybar energi og emballering.

I 2010 startet han opp et forskningsprosjekt sammen med Nofima Mat og SIFO som skal se på svinn i matsektoren. Hva kaster vi egentlig og hvorfor kaster vi mat, er noen av spørsmålene forskerne vil belyse.
Prosjektet løper til 2013, og er finansiert med midler fra Matprogrammet i Norges forskningsråd.

Fortere enn svinn

Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne vært spist.

– Vi kaller det nyttbart matsvinn. Både av hensyn til ressursutnyttelse, økonomi og miljø er det viktig å redusere dette svinnet og unngå at det ender som avfall, forteller Hanssen.
Han viser til næringslivets egen satsning for å redusere mengden mat som kastes.

– På eget initiativ har matindustrien og dagligvarehandelen bestemt seg for å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. Vår forskning inngår i arbeidet for å nå dette målet, forteller Hanssen.
Hanssen mener at det å kaste mindre også har et klart moralsk aspekt.
– Mengden mat som kastes i Norge årlig, kunne ha gitt næring til rundt 5 millioner mennesker hvert år. Snart er vi 7 milliarder mennesker i verden og stadig flere rammes av sult. Alle verdens underernærte kunne faktisk spist seg mette dersom vi i den vestlige verden hadde gjort nytte av maten som kastes hvert år.
Hanssen viser til at det kastes omtrent like store mengder i andre europeisk land.

– EU har tatt initiativ til et forskningsprosjekt som belyser nettopp dette i utlysningen som kom nå i juli fra 7 rammeprogram, og norske fagmiljøer arbeider for å bli med i et europeisk konsortium på området.

Tidsklemma

Forskerne er i ferd med å kartlegge alt vi kaster. Hvert år skal de gjennomføre spørreundersøkelser med 3000 forbrukere. De har dessuten gjort detaljerte plukkanalyser av avfallet til 200 husholdninger i samarbeid med konsulentselskapet Mepex.

– Det er aldersgruppen fra 25 til 39 som kaster mest. Og vi kaster mest ferske bakervarer, frukt og grønnsaker, sier Hanssen.
De undersøker også årsakene til vårt kastebehov, blant annet gjennom omfattende feltarbeid hvor en stipendiat følger familier i hjemmene.

– Trolig er tidsklemma en viktig årsak. Unge småbarnsfamilier har ikke alltid like god tid til å planlegge hva de faktisk trenger, sier Hanssen.
Han trekker også frem at folk flest stoler mer på datostemplingen enn på sine egne sanser.

– Utgått på dato betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig. Her har både industri, myndigheter og vi forskere en stor utfordring med å øke kunnskapen hos de unge i forhold til å forholde seg til datostemplingen og velge riktig holdbarhetsperiode understreker Hanssen.

Familieporsjoner

Her ser han også en klar generasjonsforskjell.

– De som er over 60 oppgir i langt mindre grad at de kaster på grunn av datostemplingen.
En annen årsak til at forbrukerne kaster, er at de i stadig økende grad lever i små husholdninger.

– Maten er fortsatt i stor grad emballert for familier med fire til fem medlemmer, selv om stadig flere matprodusenter kommer med små enheter. I dag har familiemønstrene endret seg, mange bor alene eller er deltidsforeldre. Maten blir dårlig før de får spist den opp hvis enhetene blir for store.
Videre har vi strenge krav til ferskhet.

– Det kastes mest frukt, grønt og bakervarer, varer som normalt ikke har datostempling. Mye tyder på at vi er mindre tolerante overfor en dag gammelt brød enn før.

Ikke bare forbrukeren som synder

Forskerne kartlegger også avfallet i dagligvarebutikkene.

– Det er ikke bare forbrukerne som kaster, selv om de står for ca. 80 prosent av det nyttbare svinnet. Dagligvarehandelen bidrar også med sitt. Vår kartlegging av butikkenes matsvinn, vil jeg trekke frem som et pionérarbeid, det finnes ingen tilsvarende studier på dette området, sier Hanssen.
Så langt har forskerne ikke tall på hvor mye som kastes i storhusholdningen som kantiner og storkjøkken. De ser heller ikke på svinnet i landbrukssektoren. Bonden kasserer grønnsaker og produkter hvert år. Dette vil være nye spennende forskningsområder fremover.

– Det er tidvis vanskelig å vite hvor grensen går. Det er klart at avlinger også må kastes på grunn av råteskader og sykdom. Og det finnes mye sopp og bær i skogen som folk ikke plukker. Likeledes lar mange eplene råtne i hagen, noe som også er en type matsvinn, sier Hanssen.

Norge i tet

Spesialrådgiver Turid Hiller i Matprogrammet vurderer problemstillinger knyttet til svinn i verdikjedene som viktige i et bredt perspektiv.

– Best mulig utnyttelse av alle matressurser krever bevisste strategier. Økt kunnskap om svinn og årsakssammenhenger, kan bidra til å oppnå ønskede mål om reduksjoner, sier Hiller.
I oktober vil forskerne legge frem nye forskningsresultater fra prosjektet på den årlige ForMat–konferansen i Oslo. Gjennom samarbeid med ForMat-prosjektet som er etablert av næringslivet og som støttes av blant annet Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, får forskningsprosjektet også fordel av tett brukermedvirkning.

Forskningen som gjennomføres i Norge er nå blant de fremste i Europa på sitt område og er et resultat av at dagligvarehandelen ved Sverre Leiro i Norgesgruppen utfordret matindustrien ved Knut Maroni om å sette økt fokus på området. Dette var med basis i et forprosjekt Østfoldforskning har gjort for Norgesgruppen i 2008.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2258


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!