Søk alt
Søk blant mer enn 33.000 oppskrifter!
Del på følgende:
Du er her :: Hovedsiden :: Artikkelstart :: Jod ::

Jod

Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen. Man trenger bare små mengder hver dag, og derfor kalles jod et sporelement. Et kosthold med fisk 2-3 ganger i uken og daglig inntak av melkeprodukter dekker behovet for jod.
Personer som spiser lite fisk og meieriprodukter vil imidlertid kunne ha problemer med å få dekket behovet for jod gjennom kosten. Særlig gravide og ammende bør være påpasselige med få i seg nok jod. En mulighet for de som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, er å ta jod i form av kosttilskudd.

Hvorfor er jod viktig?

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under Adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme), og hos barn er hormonene viktige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.

Hva skjer hvis man får i seg for lite jod?

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan imidlertid også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta store doser jod.

Anbefalt inntak

Det anbefalte inntaket av jod for barn fra 10-års alder og voksne er 150 mikrogram per dag. Anbefalingene er noe lavere for barn og noe høyere for gravide og ammende kvinner. Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.

Hva er kilder til jod?

Det er få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod. Mange matvarer innholder litt jod, men det monner lite. Fisk er den beste naturlige jodkilden og inneholder om lag 40-90 mikrogram per 100 gram. Fisk bidrar i gjennomsnitt med drøyt 20 prosent av jodinntaket.

Melk inneholder om lag 16 mikrogram per 100 gram. Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er beriket med jod, som så skilles ut i melken. Totalt sett er meieriprodukter den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet og bidrar med cirka 60 prosent. Tine har varslet at jodnivået i melk har gått ned fra 16 mikrogram per 100 gram til 10 mikrogram per 100 gram i perioden 2000 til 2010. Man skal nå forsøke finne ut årsakene til denne nedgangen.

Andre matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, egg, frukt og grønnsaker samt jodberiket salt bidrar til sammen med omtrent 20 prosent av jodinntaket.Tang og taremel kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet.

En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring er i ferd med å se på ernæringsmessige utfordringer knyttet til jodinntaket i Norge.

Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.

LavFODMAP - En komplett håndbok for deg med sensitiv mage

LavFODMAP - En komplett håndbok for deg med sensitiv mage

For å lykkes med LavFODMAP trenger du mer enn bare oppskrifter! Denne boka er veien til en ny hverdag med mindre mageplager og mer energi. Du blir ledet steg for steg gjennom forberedelser og gjennomføring av dietten. Finn ut hva du tåler og ikke tåler, og oppdag et kosthold som passer for akkurat deg.
Jeg har selv slitt med mageplager i mange år og vet hvordan forstoppelse, oppblåst mage, gass og mageknip tapper deg for energi. Jeg vet hvilke utfordringer du kan møte når du skal legge om kostholdet. Jeg vet hvor frustrerende det er å ikke finne årsak til plagene. LavFODMAP-kostholdet har gitt meg kvelds-tiden tilbake.

Før ble ettermiddagene tilbrakt på sofaen med lite energi og oppblåst mage. Nå har jeg mindre mageplager og overskudd til å trene og være mer sosial. Har du prøvd å bli kvitt mageplane før, er du kanskje blitt overveldet av lange lister over matvarer du skal unngå.

Denne boka viser deg at det ikke trenger å være så vanskelig. FODMAP-vennlig mat er både velsmakende og enkelt å lage!

Boka er basert både på min faglige bakgrunn som ernæringsfysiolog og egne erfaringer med lav FODMAP-kostholdet. Den er resultatet fra hundrevis av timer på kjøkkenet, samtaler og erfaringer fra andre jeg har hjulpet og et uttall eksperimenter for å finne maten som både smaker godt og er magevennlig.

Det er mine beste tips, råd og oppskrifter samlet! Her får du alt du trenger for å redusere mageplagene dine. Nå er det bare opp til deg å gjøre endringene som skal til!
Julianne Lyngstad er IBS-pasient, ernæringsfysiolog og kanskje Norges fremste apostel for lavFODMAP- dietten.

Gjennom nettstedet Lyngstad Ernæring inspirerer og hjelper hun andre til få et bedre liv med mindre mageplager.
Og ikke minst er hun rasende flink til å lage sunn, god og magevennlig mat!

Annonse



Klikk her for mobilversjonen av artikkelen.

Intern:2408

FAKTA/BYLINE
Publisert: 18.02.2012
Oppdatert: 01.02.2012
Tema: Fisk
Forfatter:
Fotograf: Synnøve Dreyer


Meld deg på nyhetsbrev