Gå til forsiden av matoppskrift.no

Lider du av laktoseintoleranse?

Oppdatert: 07.08.2006 Publisert: 07.08.2006 Tema: Melkeallergi Forfatter: Fotograf: melk.no




Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i melk fra alle pattedyr, det finnes også i morsmelk. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi som er en reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken.

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som splitter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose. Det er nødvendig at laktose brytes ned på denne måten for at det skal kunne absorberes i tarmen.

Ulike typer laktoseintoleranse og forekomst

Man kan dele inn laktoseintoleranse i tre kategorier. Det finnes én form som er uhyre sjelden som kalles medfødt laktoseintoleranse. Denne formen skyldes en genetisk feil, og personer som har dette mangler enzymet laktase fullstendig.

Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første leveårene. I Nord-Amerika og Nord-Europa regner man med at bare 2-3 % lider av dette.

Denne formen for laktoseintoleranse er imidlertid det ”normale” for store deler av verdens befolkning. Dette gjelder de fleste afrikanske, asiatiske og indianske folkeslag. Det er genetiske forhold som bestemmer om man beholder laktaseaktiviteten gjennom hele livet eller ikke. En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i Nord-Amerika og Nord-Europa beholder enzymaktiviteten, og dette har antageligvis vært svært viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk de siste 10.000 år.

Sekundær laktoseintoleranse skyldes skader i tarmen som følge av andre sykdommer eller inngrep. Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen opptrer som følge av en annen lidelse. Eksempler på tilstander der vi ofte ser sekundær laktoseintoleranse er cøliaki, i forbindelse med alvorlige tarminfeksjoner, i forbindelse med strålebehandling mot mageregionen med flere. Ved slike tilstander vil som oftest laktoseintoleransen gå over når man har gjort noe med den primære lidelsen. Personer som går på glutenfri diett tåler derfor laktose etter en stund mens personer med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. På samme måte vil de fleste som har hatt en infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling kunne tolerere laktose etter en viss tid, for noen blir laktoseintoleransen permanent.

Symptomer

Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, og vil også avhenge litt av personens alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast dominere mens eldre barn og voksne gjerne vil ha mindre uttalte symptomer som lettere magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré.

Symptomene skyldes at laktose kommer ned i tykktarmen der bakterier vil gjære melkesukkeret. Normalt kommer det ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen fordi laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen. Slike symptomer kan imidlertid ha veldig mange ulike årsaker og man bør derfor ikke utelate melk og andre meieriprodukter før man vet sikkert at det er snakk om en laktoseintoleranse. Meieriprodukter er en viktig kilde til veldig mange næringsstoffer og det kan være vanskelig å få dekket behovet for flere av disse hvis man kutter ut meieriprodukter helt. Selv om det foreligger en sikker laktoseintoleranse behøver man ikke kutte ut meieriproduktene, men man bør passe på hvilken type produkt man bruker og i hvor store mengder. Det er meget individuelt hvor mye laktose man tåler og det er også meget stor forskjell på laktoseinnholdet i de ulike meieriproduktene, noen inneholder så lite laktose at det ikke vil oppstå symptomer uansett følsomhet.

Symptomer på laktoseintoleranse kan være ubehagelige nok, men det vil aldri være farlig å innta selv store mengder laktose for de som er intolerante.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen laktoseintoleranse kan stilles ved at man gjør en såkalt laktosebelastningstest der man undersøker hvor stor mengde laktose det er i avføringen. Det enkleste og vanligste er imidlertid å fjerne produkter som inneholder mye laktose fra kostholdet og se hvorvidt symptomene forsvinner, hvorpå man så gjeninnfører laktoseholdige produkter og ser om symptomene kommer tilbake. Dette bør gjøres i regi av en kyndig fagperson som for eksempel en klinisk ernæringsfysiolog. Det er meget uheldig å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet uten å vite sikkert at dette er nødvendig, da fjerner man samtidig veldig mange næringsstoffer og dette er spesielt uheldig for barn og unge i vekst. Det er også meget stor forskjell på hvor mye laktose de ulike meieriproduktene innholder, så det vil uansett ikke være nødvendig å fjerne alle fra kostholdet.

Hvor mye laktose inneholder de ulike meieriproduktene?

Det er viktig å kjenne til at det er stor variasjon i hvor mye laktose en person med laktoseintoleranse tåler samtidig som det varierer veldig mye hvor mye laktose de ulike meieriproduktene inneholder.

I et vanlig norsk kosthold får vi i oss ca 20-25 g laktose per dag. De som lider av laktoseintoleranse må prøve seg frem for å se hvor deres tålegrense går. De fleste vil tåle litt laktose i hvert måltid. Fordelen med å innta laktoseholdige produkter i forbindelse med et måltid er at laktosen da vil blande seg med andre næringsstoffer slik at hele fordøyelsesprosessen tar lengre tid slik at symptomene bli mindre kraftige.

Syrnede meieriprodukter som yoghurt, kefir, skummet kulturmelk, Cultura og Biola inneholder relativt små mengder laktose og tåles derfor ofte bedre enn søtmelksprodukter.

Når det gjelder vanlig søtmelk, vil mange kunne tåle dette i mindre mengder som for eksempel et lite glass melk til et måltid eller litt melk tilsatt i matlagingen. Større mengder melk vil by på ubehag for de fleste.

Det finnes flere typer melk på markedet som er laktoseredusert. I de fleste butikker finner man laktoseredusert lettmelk, skolemelken med jordbærsmak er laktoseredusert og det finnes også smaksatt melk som er laktoseredusert.

Det finnes svært små mengder laktose i gulost og smør. Derimot er mengden ganske stor i brunost og prim. Fordi meieriprodukter er vår viktigste kalsiumkilde, er det svært viktig at man sikrer kalsiuminntaket dersom man utelater slike produkter helt eller delvis. 2 skiver gulost inneholder omtrent like mye kalsium som 1 glass melk, og det er svært viktig at de som ikke tåler melk på grunn av laktoseintoleranse kompenserer dette ved å bruke mer gulost. Et annet alternativ er å bruke syrnede meieriprodukter hvis man tåler dette. Spesielt viktig er det at barn, ungdommer og kvinner sørger for å få i seg nok kalsium. Barn som kutter ut meieriprodukter vil lett kunne få i seg for lite protein, og det er studier som viser at barn som lever på en kost helt uten meieriprodukter har fått redusert lengdevekst.

Apotek og helsekost selger dråper med laktase-enzymer. Disse dråpene kan tilsettes vanlig melk og andre flytende meieriprodukter slik at melkesukkeret blir brutt ned. Det finnes også tabletter man kan ta som inneholder laktase. Dette kan være praktisk om man for eksempel skal i selskap eller ut og spise og ikke vet på forhånd hva som vil bli servert.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:883


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!