Gå til forsiden av matoppskrift.no

Livets vann

Oppdatert: 12.12.2004 Publisert: 12.12.2004 Tema: Akevitt Forfatter: Fotograf: Arcus og Løiten Brænderi




Når nordmenn flest hører ordet akevitt tenker de gjerne lutefisk, julebord og juleglede. Men hvordan oppstod akevitten og hva kan vi bruke den til – bortsett fra til å skylle ned juleribben?

Selv om det finnes ”ekte” akevitt-elskere som drikker livets vann hele året er det et faktum at de aller fleste av oss stifter bekjentskap med akevitten først og fremst i forbindelse med julen og da særlig i julebordsesongen. Mang en julebordsgjest har i årenes løp kunnet legge skylden på en litt for fuktig aften på akevitten. Ja, husker vi ikke feil ble akevitt også nevnt som grunn da en godt kjent NRK-fjes greide å kjøre bilen sin borti et par andre biler – selv om de sto parkert.

Det er matretter som lutefisk, smalahove, bacalao og rakfisk man gjerne tenker på når man hører ordet akevitt. Og det stemmer; akevitt passer godt til disse rettene, men på samme måte som det gjelder å velge rett vin til maten er det viktig at akevitten er tilpasset måltidet. Og det skulle la seg ordne. Det har de senere årene kommet en rekke nye akevitter på markedet som kan testes til så vel nevnte retter som til helt andre måltider – innenfor og utenfor julebordsesongen.

Norges eneste utdannede destillatør, Halvor Heuch , har nettopp lansert boken Akevitt – En norsk brennevinshistorie.
- Går salget bra?
- Jeg er overrasket over det store salget av en slik bok om et nokså smalt tema som akevitt.
- Hvorfor har nordmenn flest et så sterkt forhold til akevitt? Er det flere eldre enn yngre som kjøper akevitt?
- Nasjonale føleleser og så er linjeakevitt et produkt jeg tror nordmenn er stolte av. Også de yngre bruker akevitt til tradisjonssmat, men den eldre garde er de mest trofaste brukerne. Det er et produkt du må lære å like.
- Er akevitt mer eller mindre populært nå enn for 10 år siden?
- Akevittene har fått en svært øket popularitet, noe jeg tror mangfoldet har medvirket til.
- Kan du anbefale 3 akevitter? En til ribbe, en til lutefisk og en til gravlaks?
- Til ribbe vil jeg anbefale Simers, Løiten Linie eller Juleakevitt. Til lutefisk er Gammel Opland god og Norsk Lutefiskakevitt eller Løiten Linie. Det du spiser ved siden av lutefisken er med på å bestemme hvilken akevitt du skal velge. Til gravlaks ville jeg valgt Lysholm Linie eller Gilde Skalldyrsakevitt med grønn dill.
- Mange liker at akevitten serveres nedkjølt. Hvilken temperatur mener du akevitten bør holde ved servering?
- Fatlagrede akevitter bør drikkes mellom 16 og 18 grader.

Fra Arabia på 1300-tallet

Brennevinet kom trolig til Norge en gang på 1300-tallet fra Arabia. Da var brennevin en dyr og sjelden importvare, det var medisin, og det skulle kunne kurere alt. I et brev som høvedsmannen på Bergenhus, hr. Eske Bille, sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson i 1531forteller hr. Bille at han oversender noen edle dråper 'som kallis Aqua vit' og som kan kurere 'alle hende Kranchdom som iht Menniske kandt haffue indvortis'. Under forbudstiden (1919 til 1926) kunne brennevin bare skaffes legalt på resept fra lege og det ble skrevet ut mange resepter…

Fra gårdsbrenneri til samvirke

Løten er for de fleste synonymt med akevitt. Og det er alt annet enn tilfeldig. Den første gang vi med sikkerhet vet at det fantes apparatur for brennevinsproduksjon i Løten var i 1693. Drøye 60 år etter, i 1756, tyder kildene på at det fantes brennevinsapparat på hver eneste gård i bygda men da ble det innført forbud mot brenning i Norge. Bøndene ga blaffen i lovforbudet og brente som før, men forbudet besto helt til 1816 på grunn av utstrakt fyll over det ganske land. Gårder ble ransaket, det ble tatt beslag og mange ble anmeldt for forholdene uten at det så ut som om det hjalp særlig – sett fra myndighetenes side. I 1816 begynte derfor myndighetene å skattlegge brennerne og innføre krav til minstekvanta ved salg. Det hjalp og med ”Lov angaaende Brændeviins Tilvirkning og Omdestillation av 1848” som krevde et minste produksjonskvantum på 1448 liter pr. døgn var kroken satt på døren for gårdsbrenneriene.

Dermed lå veien klar for bondesamvirket Løiten Brænderi, som ble opprettet i 1855, på en tid da poteter også var i ferd med å overta som råvare. På bondesamvirket foregikk det etter hvert krydring, forskning, og distribusjon under Anders Løwlies ledelse, og der ble Løitens akevitter utviklet til dagens versjon. Oppskriftene som ble utviklet der, og som senere ble overtatt av Vinmonopolet i 1927, voktes i dag av Arcus, som krydrer etter nøyaktig de samme reseptene i dag som den gang.

Medisin mot forbud

Etter stor politisk strid ble det innført midlertidig brennevinsforbud i Norge i 1916. En folkeavstemning i 1919 ga 62% flertall for forbud, og vi fikk den egentlige forbudstiden fra 1919 til 1926. I denne tiden var hetvin og brennevin bare tillatt som legemiddel. Mange leger, tannleger og dyrleger skrev ut resepter på brennevin for alle slags plager. Løiten Brænderis Destillasjon la ikke inn årene, men distribuerte ferdigtrykte resepter til alle landets leger: 'Til medisinsk bruk utbedes ..... flasker Løiten .......' I 1920 oppsøkte en lege Brænderiet på Løten for å få bestyrer Løwlie til å utvikle en 'sunnhetslikør' etter sine anvisninger. Det fikk han bestyreren med på og legen skrev ut 48 000 resepter på 'sykebrennevin' før han ble fratatt legelisensen.

Fisk mot cognac

I 1922 ble Vinmonopolet opprettet fordi Norge var forpliktet til å ta hetvin og cognac fra Frankrike i bytte for fisk. Dette var vanskelig å få til i et land med alkoholforbud og Norge forsøkte først å be franskmennene om å få penger i stedet for cognac, men franskmennene ga seg ikke:
- Ta imot våre varer som før, -eller la fisken råtne', var svaret man fikk fra den kanten. Og man kunne jo ikke la fisken råtne....
I en ny folkeavstemning i 1926 ble det 56% flertall mot forbudet, men Vinmonopolet fikk enerett på både produksjon og omsetning av vin og brennevin i Norge og overtok Løiten Brænderi Destillasjon i 1927. Brenneriet produserte råsprit på kvote for Vinmonopolet frem til 1995 da Norske Potetindustrier kjøpte opp kvoten og flyttet produksjonen til Atlungstad brenneri i Stange hvor produksjonen fremdeles pågår og utgjør 15% av Norges årlige alkoholproduksjon.

Biskop-akevitt

Norsk akevitthistorie kan spores til 1531 da Høvedsmannen på Bergenhus festning sendte krydret brennevin til erkebiskop Olav Engelbregtsson på Steinviksholmen. Erkebiskopen omtalte det kraftige fuselpregede brennevinet for 'aquavitae' og dermed var grunnlaget lagt for det norske drikkemønsteret. Det kraftige brennevinet trengte smakstilsetninger for å bli drikkbart og en rekke norske krydderblandinger har opp igjennom tidene vært med på å fremskaffe den norske akevitten vi i dag nyter. Akevitt var opprinnelig finere, utenlandske brenneviner tilsatt krydderurter, vesentlig til medisinsk bruk. I 1700-årene begynte man å lage akevitt også av norsk brennevin, og navnet ble da en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige brennevinsdrikker, som regel tilsatt forholdsvis mye sukker. I løpet av forrige århundre fremsto det vi i dag forstår med akevitt, et velrenset brennevin, lett krydret med karve som grunnlag og en alkoholstyrke på 40-45 pst.

Omhyggelig lagring

De beste norske akevitter kjennetegnes ved omhyggelig lagring. Grunntypene som Løiten tre stjerners og Lysholm nr.1 har en kort lagringstid, mens «Gammel» og «Linje» er lagret i minst 3 år. Linje akevitt er en norsk spesialitet som foruten å bli lagret på vanlig måte, også blir sendt med skip over ekvator (vanligvis til Australia og tilbake.) Den stadige skvulpingen, temperaturforskjellene og andre faktorer har en foredlende innvirkning på akevitten. Jørgen Bernhoft Lysholm (1796-1843) var først ute med linje-akevitten, noe som hang sammen med Lysholm-firmaets mangehånde forretningsvirksomhet i 1820-1830årene med bl.a. eksport av klippfisk til mange oversjøiske land.

Spanske eikefat

Hovedoppgaven til bøkkerne hos Arcus er å vedlikeholde bedriftens eikefat, som primært er laget av hvit amerikansk eik. Fatene er viktige produksjonsfaktorer i framstillingen av akevitt og likør. Arcus Produkter har ca.6000 eikefat som hver rommer 500 liter. De fleste er brukte sherryfat innkjøpt i Spania, som nå benyttes til lagring av akevitt. Fatene har beholdt smaksstoffer fra sherryen, og avgir dem til akevitten under modningsprosessen, sammen med andre stoffer fra eika. Det er derfor ikke aktuelt å lage fat i Norge for dette formålet.
I tillegg finnes det vel 250 liggere - store eikefat som hver rommer 7000 liter. Her lagres ferdigblandet vare før den tappes på flasker. Også vedlikeholdet av liggerne inngår i bøkkerens arbeidsområde.

Linie-akevitt

Det fortelles mange, tildels svært fantasifulle historier, om hvordan kanskje den mest kjente norske akevitten; den med linie-effekten ble oppdaget. En av dem er denne: Man hadde selvsagt brennevin i lasten på seilskutene, både til konsum for offiserer og mannskap og som eksportvare. Så ville tilfeldighetene at et eike-fat med akevitt som hadde vært 'over linien', -et sjømannsuttrykk for ekvator-, forble udrukket eller usolgt. Ved hjemkomst ble det åpnet, og man oppdaget at det hadde fått en fyldigere, rundere og rikere smak enn akevitt som 'bare' hadde vært lagret på land. Den første til å utnytte denne effekten kommersielt var Jørgen Lysholm i Tronheim, men Løiten var ikke sene om å komme etter. Linieakevittene var imidlertid ikke noe umiddelbar suksess fordi de var skrekkelig dyre i forhold til for eksempel 20 år gamle akevitter.

Politisk akevitt-støtte

Selv om de fleste norske politikere gjør sitt for å hindre at folk drikker alkohol ved at de innfører ølmonopoler og sier nei til skjenkebevillinger, finnes det unntak og en av disse unntaks-ordførerene har en tydelig ”distriktsargumentasjon” for sitt syn. Ordfører Martin Skramstad i Løten har fått med seg hedmarkspolitikerne på Stortinget til å stå på for å få etablert et akevittutsalg på Løiten Brænderi.
- Staten må si ja, om det så må en lovendring til. Løiten Brænderi og akevitten derfra er unikt. Et spesialtilpasset akevittutsalg i brenneriets lokaler handler ikke om fare for alkoholmisbruk, men om å styrke gammel matkultur, sier ordføreren ifølge en lokalavis.

Godt utvalg

Det finnes mye god akevitt på restauranter i Norge, men de færreste kan vise til et så stort utvalg som restauranten Fyret Mat & Drikke på Youngstorvet i Oslo. Stedets innehaver Gunnar Moreite er pasjonert akevittelsker og benytter hver ledige stund til å misjonere om akevittens gleder blant gjestene. Stedet har idag 56 typer rene akevitter samt genever og flere bitterdrammer i sortimentet.

Sjømat og akevitt

Kokkekonkurransen Linie Award ble avholdt for første gang i år og har som formål å kåre den mest velsmakende sjømatbaserte retten som også passer perfekt til Lysholm Linie. Kokken Kolderup stakk av med årets seier etter å ha vartet opp med lettrøkt kveite med karvecrust, ravioli med aniskokt gulrot, sitrusglasert fennikel og krydderposjert småløk, sennepssjy og potetrull fylt med spekesild. Lysholm Linie Aquavit vant i år den prestisjetunge «The International Wine & Spirit Competition». Den årlige konkurransen er den største innen internasjonal vin- og bre

nnevinsmaking. Mer om akevitt på nett

Løiten Brænderi http://www.lbr.no, Løiten Aquavitens Venner http://loitenaquavit.no/ Norske Akevitters Venner http://www.norsk-akevitt.org/ Carl Johan Lunch & Møteplass I Trondheims hjemmesider http://www.carljohan.no/akevittguide.htm Trondhjems selskab til aquavirens fremme http://www.akevitt.org/

Gammelt og nytt



Definisjon i leksikonet Caplex

Akevitt (lat. aqua vitae, 'livets vann'), brennevin med alkoholstyrke mellom 36 og 41,5% tilsatt karve og andre krydder (koriander, stjerneanis osv.). Produseres i Danmark, Norge og Sverige. Råstoffet i Norge er poteter.

Potetsprit

10 kg poteter pr dag gir 1 liter sprit. Potetene vaskes, kokes under trykk slik at stivelsen nedbrytes og omdannes til sukker. Potetmassen kjøles ned, tilsettes gjærkultur og gjærer i 48 timer før brenning. Brenningen foregår i to omganger, frem til ren 96% sprit.

Akevittsorbet

1 kg. syrlige, grønne epler, 100 g rucculasalat, 2 dl sukkerlake, 6 cl akevitt (for eksempel juleakevitt), 2 spiseskjeer druesukker. Alt kjøres i foodprosessor. Sil av, og sett i fryseren. Rør innimellom for å få sorbetkonsistens.

Alkohol

Et arabisk ord som minner oss om de mauriske alkymistenes betydning for destilasjonskunsten. Via latin kom ordet i bruk i europeiske språk om den berusende del av vin og sprit.

Dram

En fornorskning av Drachme, som er en gresk mynt og en gammel vektenhet på ca 4,25g. Ble benyttet av apotekere som solgte brennevin som medisin. I dag kan man måle seg frem til at det går ca fem ”apotekdrammer” på en vanlig alkoholenhet.

Akevittens far

Norges eneste utdannede destillatør Halvor Heuch forteller om ”den norske akevittens far, Christopher Blix Hammer (1720-1804) at han regjerte på Melbostad gård, og i 1780 ga han ut «Kjemisk-økonomisk avhandling om norske akevitter, bærtinkturer og bærsafter». Avhandlingen var skrevet for den norske bonden og er antakelig det viktigste enkeltbidraget når det gjelder økt kvalitet i den norske brennevinsproduksjonen.

Akevitt i Danmark fra dansk hjemmeside

”Dette gode danske ord (Akevit! Akevit! sagde lærken - den var fra Aalborg). I Danmark var akvavit længe betegnelsen for importeret druebrændevin, men i slutningen af 1700-tallet nævnes, at 'Folk har lagt sig efter at destillere Aquaviter af Kornbrendeviin'. Det var netop det, Isidor Henius gjorde, da han i 1846 med anvendelse af den mest moderne teknologi begyndte at fabrikere AALBORG TAFFEL Akvavit.

Akevitt i EU

På EU-plan ble det i 1989 vedtatt en forordning som fastla regler for definisjon, betegnelse og presentasjon av sprit. (EØF nr. 1576/89 av 29. maj 1989). Her heter det om akevitt at den skal fremstilles av landbruksetanol. Aromaen skal i det vesentlige stamme fra destilater av karve og/eller dillfrø. En akevitt må ikke smake bittert og tørrstoffinnholdet må ikke overstige 1,5 g pr. 100 milliliter. Videre skal produktet inneholde minimum 37,5 % alkohol.

Æresmedlemmer

Hroar Dege, Halvor Heuch, Torkjell Berulfsen og Gotmar Rustad er utnevnt som æresmedlemmer av Norske Akevitters Venner.

Smak og behag

Dette er noen av de mest solgte akevittene i Norge ifølge salgstall fra Vinmonopolet i 2003:

1. Gilde Juleakevitt 2003
2. Løiten Linie Aquavit. Pris: 280
3. Gammel Opland. Pris: 295
4. Løitens Sommer Aquavit. Pris: 275
5. Gammel Reserve. Pris: 295

Og dette er noen alternativer til bestselgerne:
Ystad's Aquavit For Norwegian Salmon 38%:
En lett, mild og rund akevitt med dempet karvesmak produsert i Finland av Altia Corp og importert av Amka Saga AS. Passer også godt til lutefisk. Pris: 256

Gilde Taffel:
Lagret ca. 3 måneder på gamle fat. Vannklar akevitt med aromatisk karakter. Diskret karvepreg med innslag av anis og sitrus. Avrundet stil. Serveres til fisk og skalldyr, spesielt kreps og krabbe. Godt brukbar også til sild og baccalao. Styrke 37,5%.
Pris: 236,50. Produsent: Arcus.

Bergens Aquavit 1818:
Tradisjonell karve akevitt. Klassisk krydderbildet med preg av karve og anis. Pris: 290. Produsent: Arcus

Simers Taffelaquavitt:
Lagret ca. 9 måneder på gamle fat. Nesten vannklar. Betydelig karvepreg, avrundet stil. Den mest markante karveakevitten på listen. Serveres til sild og fet julemat, spesielt til retter med surkål. Dette er en meget anvendelig akevitt som passer til det meste av kraftig mat. Stryke 41.5% . Pris: 259

Lysholm Linie:
Lagret i ca. 16 måneder. Moden karveduft med integrerte fataromaer. Moderat krydret. Smaken er fint avstemt, med innslag av fat, sherry, anis, og karve. Rund harmonisk stil med betydelig kompleksitet. Passer til relativt kraftig mat. Utmerket til svinestek, rakfisk og spekemat. Styrke 41,5% . Pris: 299. Produsent: Arcus.

Løiten ***:
Lagret i ca. 8 måneder. Relativt tung og kraftig duft. Flott krydderpreg med søtlige toner. Rustikk stil. Serveres til røkt og speket mat og tradisjonell julemat. Styrke 40% . Pris: 253. Produsent: Arcus.

Oplandske Rakefisk Aquavit:
Karakteristikk: Gyllen farge, rikt og komplekst krydderbilde, solid og elegant eikekarakter med integrerte sherrytoner. Pris: 280. Produsent: Arcus.

Løiten Linie:
Lagret i ca. 16 måneder. Bred elegant duft. Solid dram med fatpreg og kraftig krydderinnslag. Flott integrerte aromaer. Maskulin akevitt med kraft og spenst. Passer til all julemat, saltet og røkt kjøtt og alle andre retter som krever akevitt. Styrke 41,5% . Pris: 280. Produsent: Arcus.

Løitens Sommeraquavitt:
Lagret i ca. 6 måneder. Lys og mild med en vel avrundet krydderkarakter med innslag av vanilje. Passer til fisk, skalldyr, lyst kjøtt som kylling og kalkun, sommerens grillmat. Styrke 40% . Pris: 275.
Produsent: Arcus.

Lysholm Trompet:
En Lysholm Line tilsatt en toppdressing av over 50 år gammel Lysholm aquavit. Smaken er godt sammensatt av eik, sherry, karve og anis. Produsent: Arcus. Pris: 1111 (50cl flaske)

Norsk Aquavit, gaveeske 10 X 5 Cl:
Et utvalg tradisjonsrike norske aquaviter basert på gamle originalresepter, den eldste fra 1776. Pris: 295

Norsk Lutefisk Akevitt:
Lagret i ca. 8 måneder. Ren stil med anis og karve som hovedkryddere. Lagring på relativt nye fat gir god avrunding og et godt sherrybidrag. Passer til tradisjonelt lutefiskmåltid, der smaken av den lutede fisken ikke blir overdøvet og maskert av store mengder røkt bacon og annet tilbehør. Styrke 40%
Pris: 280. Produsent: Arcus.

Simers Oslo Akevitt:
Lagret i ca. 60 måneder. Kompleks og kraftig krydderpreg, fint avrundet med rene krydder-, sherry- og eiketoner i ettersmaken. Stryke 41,5 % Pris: 350.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:459


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!