Gå til forsiden av matoppskrift.no

Matallergi en oversikt

Oppdatert: 06.05.2004 Publisert: 06.05.2004 Tema: Matallergi Forfatter:




Matvareallergi og matvareintoleranse kan gi en rekke ulike symptomer. De vanligste er oppbluss av eksem, andre utslett, oppkast, diaré, forstoppelse og magesmerter.

Symptomene ved matvareallergi og -intoleranse kan være nokså like, men ved matvareallergi er gjerne reaksjonene kraftige, og kommer like etter at matvaren er spist. Reaksjonene kan utløses selv om allergikeren bare har spist bitte små mengder av den maten som ikke tåles. Enkelte matvareallergikere kan få livstruende reaksjoner hvis de får i seg noe de ikke tåler. Dette kalles allergisk eller anafylaktisk sjokk, og kan i sjeldne tilfeller føre til hjertestans og død.

De som har matvareintoleranse eller cøliaki (glutenintoleranse) får ikke slike akutte reaksjoner. Men selv om intoleransereaksjonene ikke er livstruende, kan de gi betydelige plager for dem som er rammet.
Ved cøliaki reagerer kroppen på proteiner i gluten som finnes i hvete, rug, bygg og havre. Selv om små mengder glutenholdig mat sjelden gir alvorlige reaksjoner hos cøliakere, er det viktig at de spiser glutenfri kost hele livet.

Behandlingen er å unngå den maten du er allergisk mot. Dette krever både at den som produserer eller lager maten har god kunnskap og forstår problemet med matvareallergi, og at matvarene vi kjøper har god merking slik at brukeren kan vite hva de inneholder.

Hvilke matvarer gir ofte reaksjoner?
Selv om matvareallergi og -intoleranse i teorien kan utløses av alle slags matvarer, er de fleste reaksjoner forårsaket av et begrenset antall matvarer. De matvarene som oftest gir reaksjoner er:

  • Melk og melkeprodukter
  • Egg og eggprodukter
  • Fisk og fiskeprodukter
  • Skalldyr og produkter av disse
  • Nøtter og produkter av disse
  • Belgfrukter: Soyabønner, peanøtter (jordnøtter), erter og produkter av disse
  • Glutenholdige kornslag: Hvete, rug, bygg, havre og produkter av disse


Forekomst
Matvareallergi/-intoleranse er vanligere hos barn enn hos voksne. Omtrent seks prosent av små barn (0-3 år) og omlag tre prosent av de voksne reagerer på mat.

To til fem prosent av småbarna reagerer på melk det første leveåret. Kumelk- og eggallergi vokser barna ofte av seg, mens dette ikke skjer i like stor grad når det gjelder fisk- og nøtteallergi.

Diagnose og behandling
Diagnosen skal stilles hos lege. Som regel er den eneste behandlingen ved matvareallergi/-intoleranse å unngå den eller de matvarene det reageres på. Dette kan umiddelbart synes veldig enkelt, men det stiller ofte store krav til matvarekunnskap. Det er derfor svært viktig at personer med matvareallergi/-intoleranse får individuell veiledning og konkrete råd for kostholdet. På den måten kan matvarer som gir reaksjoner unngås, samtidig som kostholdet blir variert, smakfullt og sunt.

Hvor kan du handle mat?
Det meste av den maten du trenger for å tilberede mat til personer med matvareallergi/-intoleranse fås kjøpt i vanlige dagligvareforretninger. Det finnes for eksempel sauser uten melk, egg og gluten, og leverpostei uten melk, egg, hvetemel og ansjos. For å finne de aktuelle matvarene må du lese ingredienslistene nøye.

I enkelte tilfeller trengs det spesialmatvarer for å få til et variert og næringsrikt kosthold. Spesielt ved melkeallergi og reaksjoner på gluten kan dette være nødvendig. Imidlertid er det en del dagligvareforretninger som også selger denne typen matvarer.

Merking av matvarer
For å sikre at du unngår å servere mat som ikke tåles, er det nødvendig å ha forståelige og riktige opplysninger om hva matvarene inneholder. Derfor er det viktig å lese ingredienslistene på alle matvarer som brukes.

De allergenene (inkludert noen stoffer som kan gi ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner) som alltid skal deklareres i ingredienslisten på innpakningen, er kornvarer som inneholder gluten, fisk, skalldyr, egg, peanøtter, soya, melk og melkeprodukter inkludert laktose, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø og sulfitt. Også produkter som er fremstilt av disse matvarene skal deklareres. Om noen produkter er så foredlet eller renset at de trolig ikke inneholder allergener, må disse vurderes individuelt, og produsentene må søke unntak fra merkereglene.

Sammensatte ingredienser
En ingrediens kan være sammensatt av flere ingredienser. Eksempel: Sommersuppe: "Vegetabilsk buljong", "pasta", "brødkrutonger".

Den som skal avgjøre om suppen kan spises av en med matvareallergi/-intoleranse må for eksempel vite at "pasta" inneholder hvete og noen ganger egg, og at "brødkrutonger" kan inneholde både hvete, melk, egg, soya og nøtter. I samlebetegnelsen "krydder" kan det også gjemme seg ingredienser som utløser reaksjoner hos enkelte.

Hvilke ingredienser som inngår i sammensatte ingredienser må man selv ta rede på - enten i butikken eller hos produsenten. Hvis for eksempel majones utgjør mindre enn 25 prosent av vekten i en potetsalat, er ikke produsenten pliktet til å angi hvilke ingredienser som inngår i majonesen. Det er tilstrekkelig at ordet majones inngår i ingredienslisten. Fra et allergisynspunkt er det likevel viktig å vite om majonesen inneholder egg. Tilsetningsstoffene i majonesen skal imidlertid alltid oppgis dersom de har en funksjon i potetsalaten. Hvilke ingredienser som inngår i sammensatte ingredienser, må man selv ta rede på - enten i butikken eller hos produsenten.

Sammensatte matvarer som ikke er merket med ingrediensliste (for eksempel i ferskvaredisker og bakerier) bør alltid brukes med forsiktighet. Spør alltid betjeningen om hva varene inneholder. Hvis de er usikre, bør du vurdere å ikke kjøpe den aktuelle matvaren.

EU har nå vedtatt nye regler for merking av mat. De nye reglene, som medlemslandene skal sette i kraft fra 25. november 2004, avskaffer 25 %-regelen. Norge vil gjøre det samme. Prinsippet nå er at alle ingredienser skal deklareres.

I tillegg omfatter endringen en liste med allergene ingredienser som alltid skal merkes. Bestemmelsene vil også omfatte alkoholholdige varer dersom de inneholder ingredienser fra denne listen.

Samlebetegnelser
For enkelte ingredienser er det tillatt å bruke såkalte samlebetegnelser. Det er for eksempel anledning til å deklarere grønnsaker uten å spesifisere nærmere hvilke grønnsaker som inngår, dersom grønnsakene utgjør mindre enn ti prosent av matvaren.

Enkelte kakao- og sjokoladeprodukter er ikke underlagt krav om å merke med ingrediensliste.
Små pakninger som har en overflate mindre enn 10 cm², er unntatt fra krav om ingrediensliste. Den ingrediensen som veier mest i matvaren skal stå først i ingredienslisten, mens den ingrediensen som veier minst, skal stå sist. Matvareprodusentene kan endre innholdet i produktene. Det er derfor nødvendig å lese ingredienslisten nøye hver gang, og søke ytterligere informasjon hos produsenten eller på annen måte hvis listen ikke er tilstrekkelig utfyllende. Sammensatte matvarer som ikke er merket med ingrediensliste (for eksempel i ferskvaredisker og bakerier) bør brukes med forsiktighet. Spør alltid betjeningen om hva varene inneholder. Hvis de er usikre, bør du vurdere å ikke kjøpe av den aktuelle matvaren. Ord og uttrykk som brukes i merkingen kan være vanskelige å forstå. Se eksempler på hvordan ingredienser det er vanlig å reagere på kan bli angitt i ingredienslisten. Hvetestivelse Både blant hveteallergikere og cøliakere (glutenintolerante) er det noen som reagerer på de små mengdene gluten som finnes i hvetestivelse. Fisk Hvis fisk inngår som ingrediens i en matvare, kommer det som regel tydelig fram av merkingen. Vær oppmerksom på betegnelsen "crab-sticks" eller "krabbefisk" som ofte er basert på torsk. Nøtter og mandler Nøtter merkes nesten alltid med egne navn (hasselnøtter, valnøtter osv.)Vær oppmerksom på at "nougat" og "sjokolade" kan inneholde nøtter, og at "marsipan" og "makronfyll" er laget av mandler. OBS! I ferdigmat hender det at ingredienser som kan gi reaksjoner finnes i produkter der de ikke er oppgitt i ingredienslisten. Det kan for eksempel skyldes at ørsmå mengder sitter i produksjonsutstyret. Derfor bør du ikke bruke ferdigmat til en som får alvorlige matvarereaksjoner uten å spørre vedkommende på forhånd. Matvareprodusentene kan endre innholdet i produktene. Det er derfor nødvendig å lese ingredienslisten nøye hver gang, og søke ytterligere informasjon hos produsenten eller på annen måte hvis listen ikke er tilstrekkelig utfyllende.

Tilsetningsstoffer
Det stilles en rekke krav til alle tilsetningsstoffer, og det gjøres en helsemessig vurdering av hvert enkelt før det godkjennes. I Europa er det laget et felles system, slik at hvert stoff har et såkalt E-nummer. Tilsetningsstoffer i maten er alltid deklarert, enten med navn eller E-nummer. Ingen tilsetningsstoffer inneholder melkeprotein, laktose (melkesukker), gluten, nøtter, egg eller skalldyr.

Ønsker du å unngå eller redusere inntaket av bestemte tilsetningsstoffer bør du lese teksten på pakningene nøye. I regelverket for merking er det krav om at uemballerte matvarer ledsages av opplysninger om tilsetningsstoffer på skilt, oppslag eller lignende i tilknytning til varene.

Etter som tilsetningsstoffene oftest utgjør en svært liten del av produktet havner de langt nede på ingredienslisten. I tilknytning til tilsetningsstoffet skal det angis hvorfor stoffet er brukt, en såkalt klassebetegnelse. Eksempler på klassebetegnelser er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer.

Det er valgfritt om man vil bruke kjemiske betegnelser eller E-nummer når matvarer merkes. Ved å henvende deg til Mattilsynet der du bor, kan du få tilsendt en kodenøkkel der det står hvilke stoffer som skjuler seg bak E-numrene. Kodenøkkelen oppdateres jevnlig for å få med nye tilsetningsstoffer.

Stoffer som kan utløse allergi og annen overfølsomhet
De aller fleste allergiske reaksjoner på mat skyldes naturlig forekommende proteiner i vanlige matvarer som fisk, egg, melk, skalldyr, nøtter, bønner og erter. Men det finnes også enkelte tilsetningsstoffer som kan utløse allergiske reaksjoner hos spesielt følsomme personer. Blant disse er ulike svovelforbindelser (svoveldioksid, natriumsulfitt, kaliumdisulfitt, kalsiumsulfitt), lecitin fra soyabønner og enkelte fortykningsmidler (johannesbrødkjernemel, guargummi, tragakant og gummi arabicum).

Blant de stoffene som kan gi eller er mistenkt for å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner er de syntetiske azofargestoffene (tartrazin, azorubin, paraorange og nyckokin), enkelte konserveringsmidler (sorbinsyre og benzosyreforbindelser) og antioksidantene BHA og BHT. Det samme gjelder smaksforsterkeren glutamat. De vanligste reaksjonene er hevelser, elveblest, eksem eller diaré.

Lag maten selv
Mange synes det er praktisk og raskt med ferdige retter, saus på pose og kjøpebrød. Men vil du redusere inntaket av tilsetningsstoffer, bør du satse på å lage mer av maten selv, da unngår du mange av de tilsetningsstoffene som brukes i ferdigmat og halvfabrikata.

Still spørsmål, krev svar
Dersom du er usikker på om et produkt inneholder tilsetningsstoffer, eller hvilke tilsetningsstoffer et produkt inneholder, bør du spørre i butikken. Kan de ikke svare umiddelbart, kan du be dem undersøke, eller du kan henvende deg direkte til produsenten. Bevisste forbrukere fører til større bevissthet også blant importører, produsenter og hos butikkansatte.

Utilsiktet forurensning av matvarene
Ved produksjon av matvarer kan det hende at rester fra tidligere produksjoner sitter igjen i produksjonsutstyret og "forurenser" matvaren. I tillegg kan det være støv i produksjonslokalet som inneholder de matvarekomponentene som gir allergi, og disse kan bli blandet inn i matvaren. Denne utilsiktede innblandingen har ingen hygienisk betydning, men er et problem for dem som ikke tåler enkelte matkomponenter. Både myndigheter og produsenter arbeider med å bedre forholdene. For den som reagerer på svært små mengder, må risikoen for slik utilsiktet forurensning alltid tas i betraktning. Det er også en viss risiko for utilstrekkelig rengjøring av kokekar og "forurensning" av matvarer via kjøkkenredskaper som sleiver og øser.

Svært alvorlig matvareallergi
Noen svært få personer reagerer selv på de minste mengder av det stoffet de ikke tåler. Disse må ta andre hensyn enn de fleste allergikere. Det kan for eksempel være vanskelig å spise industrifremstilte produkter og å spise mat ute. Støv fra nøtteknekking kan være nok til å utløse allergi for en person som er disponert for dette. Personer som er disponert for kraftige allergiske reaksjoner anbefales å unngå sjokolade fordi det nesten alltid er en viss risiko for at den kan inneholde nøtter.

Hvordan kan du tilberede og servere mat?
Her er noen tips til hvordan du kan tilberede og servere mat til matvareallergikere eller personer med matvareintoleranse.

Forberedelser
  • Skaff deg opplysninger om matvareallergi og -intoleranse
  • Bruk bare matvarer som er forståelig merket og har kjent innhold
  • Tilbered kun mat fra råvarer
  • Sørg for at det er godt rengjort der maten skal tilberedes


Tilberedning og servering
  • Pass på at maten ikke på noen måte kommer i kontakt med matvarer som skal unngås
  • Servér gjerne etter "koldtbordprinsippet" sånn at gjesten kan sette sammen sin egen rett
  • Bruk eget serveringsbestikk til hvert fat
  • I storkjøkken, kantiner og lignende bør rettene merkes tydelig


Noen anbefalinger:
  • Det bør finnes en egen plass på kjøkkenet der spesialmaten lages. Dette er spesielt viktig på storkjøkken, hvor det tilberedes forskjellige matretter og mange personer arbeider samtidig.
  • Der spesialmaten lages, bør det ikke forekomme fisk, egg og nøtter fordi disse matvarene er kjent for å kunne gi spesielt alvorlige reaksjoner
  • Kjøkkenbenker, traller, brett m.m. rengjøres grundig.
  • Bruk egne redskaper til omrøring for hver saus, suppe, gryterett m.m.
  • Bruk egen brødfjøl til oppskjæring og tilberedning av for eksempel glutenfrie smørbrød
  • Vær nøye med merking og innpakning når mat fryses eller settes kjølig


Hva kan gi reaksjoner?
Melkeprotein
Reaksjoner på melkeproteiner er mest vanlig hos små barn Eksempler på matvarer som må unngås: Alle melkeprodukter, som for eksempel melk, yoghurt, ost, margarin og smør

Matvarer som inneholder melkeprotein: Oppblandede varer av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskekaker), bakverk, brød, saus, supper

Eksempel på alternative matvarer: Melkeerstatninger, fløteerstatninger og ulike typer soyaprodukter.

Melkesukker (laktose)
Laktose er det samme som melkesukker. Det er stor forskjell på hvor mye melkesukker som tåles ved laktoseintoleranse. Spør den du skal servere mat til.

Eksempler på matvarer som må unngås/begrenses: Alle typer melk, yoghurt, iskrem, sjokolade, brunost, prim og retter som inneholder mye melk (som pannekaker, vafler og grøt).

Eksempler på alternative matvarer: De aller fleste med laktoseintoleranse kan spise en laktoseredusert kost. Det betyr at hvite oster og smøreoster kan brukes, og at små mengder av enkelte andre melkeprodukter kan tåles. Det finnes laktoseredusert og laktosefri melkeerstatning, både for spedbarn (selges på apotek) og voksne (selges i dagligvarebutikker).

Egg
Eggallergi er vanligst hos små barn. Ved denne allergien må både eggehviten og eggeplommen unngås.

Eksempler på matvarer som må unngås: Mange sammensatte retter og ferdigmatvarer, for eksempel kaker, kjeks, dressinger, majonessalater, pasta, panerte retter og gratenger som inneholder egg. Det er viktig å lese ingredienslistene nøye siden eggprotein kan oppgis på ulike måter.

Eksempler på alternative matvarer: Gode alternativer til kake med egg kan være pai og gjærbakst (som ikke må være penslet med egg!) eller kaker og vafler uten egg. Det finnes også eggerstatninger på markedet som kan brukes til kaker. Bakepulver i litt større mengder kan ofte fungere som en eggerstatning i oppskrifter der kakepulver inngår.

Hvete og gluten
Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, havre og bygg. Ved cøliaki brukes alltid glutenfri kost. Noen hveteallergikere tåler de andre glutenholdige kornslagene (bygg, rug og havre), andre ikke. Enkelte hveteallergikere og cøliakere tåler ikke glutenfrie melblandinger som inneholder hvetestivelse (inneholder spor av hveteprotein).

Eksempler på matvarer som må unngås: Vanlig brød, rundstykker og annen gjærbakst, knekkebrød, kornblandinger, kaker, kjeks, pasta og en del ferdigmat som posesupper og -saus, gratenger, gryteretter m.m.

Eksempler på alternative matvarer: Det finnes glutenfrie melblandinger, kjeks, müsli og pasta å få kjøpt i helsekostbutikker og enkelte dagligvarebutikker og per postordre. Noen kornslag er naturlig fri for gluten, for eksempel hirse, mais, ris og bokhvete.

Fisk og skalldyr
Reaksjonene på fisk og skalldyr er gjerne hissige. Noen kan til og med reagere på damp ved koking av fisk. Det er ikke noen sammenheng mellom fiske- og skalldyrallergi, men det går an å være allergisk mot begge matvaregruppene. Tran skal ikke inneholde fiskeprotein, som er den bestanddelen allergikeren reagerer på. Derfor blir de aller fleste fiskeallergikere anbefalt å bruke tran.

Eksempler på matvarer som må unngås: I fiskemat (som for eksempel fiskekaker, fiskepudding, fiskepålegg og fiskegrateng) kommer det som regel tydelig fram at fisk inngår. Fisk og skalldyr kan være mer skjult i for eksempel salater, leverpostei (inneholder ofte ansjos), pateer og crabsticks (ofte basert på torsk).

Nøtter og frø
Nøtter er én av de matvarene som kan gi ekstremt kraftige reaksjoner. For noen kan små mengder av nøtter eller nøttestøv gi allergisk sjokk. Noen reagerer bare på enkelte nøtter, andre på flere typer. Reaksjoner på nøtter er spesielt vanlig blant dem som har pollenallergi.

Mandel, kokos og muskatnøtt tilhører egne plantefamilier og gir ikke nødvendigvis reaksjoner hos en som har for eksempel hassel- eller valnøttallergi.

Oljer skal teoretisk sett være uten den bestanddelen som allergikere reagerer på (proteiner). Siden oljer av nøtter (for eksempel valnøttolje) har vist seg å kunne være "urene" bør det likevel velges andre oljetyper til nøtteallergikere.

Eksempler på matvarer som bør unngås: Nøtter brukes i mange slags matvarer. Spesielt kan det forekomme i kaker, kjeks, frokostblandinger, desserter, sjokolade og pesto. Det kan også være tilsatt nøtter i salater og brød.

Soya og andre belgfrukter
Belgfrukter, som for eksempel soya, erter og peanøtter kan gi allergiske reaksjoner. Vi vet lite om hvor vanlige slike allergier er. Selv om soya brukes mye i ferdigmat som pizza, brød og ferdigmat av kjøtt og fisk, finnes det mange varianter som er uten soya. De fleste som har soyaallergi tåler soyaolje og soyalecitin (et tilsetningsstoff).

Peanøttallergi kan gi alvorlige reaksjoner. Det er ikke uvanlig at allergi mot peanøtter og soya opptrer hos samme person (kryssallergi). Peanøtter finnes ofte i de samme matvarene som nøtter. Matvarer som inneholder peanøttolje kan som regel brukes, men dette må undersøkes med den det gjelder.

Frukt, bær og grønnsaker
Særlig barn kan reagere på tomat, sitrusfrukter (f.eks. mandarin og appelsin) og jordbær. Det er sjelden snakk om alvorlige allergiske reaksjoner, som oftest gir det en forverring av hudreaksjoner.

Enkelte bærsorter (tyttebær, blåbær, multer) inneholder mye benzosyre og kan gi reaksjoner hos dem som reagerer på dette stoffet. Eksempel på bær og grønnsaker som sjelden gir reaksjoner er bringebær, solbær, stikkelsbær, potet, kålrot, brokkoli, blomkål, salat, agurk og mais.

Krydder
Salt og pepper tåles av de fleste, men urter og krydderblandinger kan gi reaksjoner. Det er ikke utvanlig at mennesker med pollenallergi mot burot eller bjørk kan ha kryssreaksjoner på visse krydder og urter (for eksempel karri, koriander, paprika og muskat). Ved eksem kan plagene forverres av å spise sterkt krydret mat.

Biogene aminer
Biogene aminer (for eksempel histamin) finnes først og fremst i proteinrike matvarer som har gjennomgått en modningsprosess, for eksempel i lagrede osterog rødvin. Enkelte kan få reaksjoner som sterk hodepine, kvalme og oppkast.

Tilsetningsstoffer
Ut fra det vi vet i dag er reaksjoner på tilsetningsstoffer sjeldne. Men enkelte personer med matvareallergi/-intoleranse eller astma kan i tillegg til å reagere på matvarer også reagere på noen tilsetningsstoffer. Enkelte typer konserveringsmidler, antioksidanter og smaksforsterkere tilhører de stoffene som kan gi symptomer hos personer med allergi/-intoleranse.

Enkelte tilsetningsstoffer kan gi økt irritasjon i form av eksem, rødme og forverring av elveblest. Noen kan få effekt på mage/tarm og noen kan gi snue eller astmaanfall. Den mest alvorlige reaksjonen er anafylaktisk sjokk, som kun forårsakes av allergi. Allergiske reaksjoner kommer relativt raskt og er i mindre grad avhengig av mengde som er spist.

Kan tilsetningsstoffer bidra til hyperaktivitet? Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Per dags dato vet man lite om hva som forårsaker overfølsomhetsreaksjoner og hyperaktivitet og om tilsetningsstoffer kan være en årsak.

Tilsetningsstoffer som kan gi reaksjoner Det må understrekes at mange av disse reaksjonene ikke er blitt bekreftet i vitenskapelige studier, og for flere av stoffene er det kun rapportert inn noen få tilfeller av reaksjoner.

Pollenallergi og mat
Pollenallergikere kan reagere på ulike typer frukt, bær, grønnsaker, nøtter og krydder på grunn av kryssreaksjoner. Ved kryssreaksjoner reagerer kroppen på stoffer i maten som ligner på stoffer i pollen. Rått eple/gulrot og nøtter er eksempler på matvarer som gir kryssreaksjoner hos mange pollenallergikere. Kløe i munnen og halsen, samt hovne slimhinner er vanlige symptomer. Enkelte reagerer bare på matvarene i pollensesongen, andre gjør det hele året. Ofte tåles matvarene bedre hvis de er kokt, stekt eller skrelt.

Nikkel
Hos noen utvikler nikkelallergi seg til kronisk håndeksem som ikke forsvinner, selv om de unngår kontakt med ting som inneholder nikkel. Hvis du reagerer på nikkel i maten, vil en diett som daglig gir mindre enn 250 mikrogram nikkel ofte være til hjelp. Ved å studere Fødevaredirektoratet i Danmarks tabeller (http://www.foedevaredirektoratet.dk/fdir/publications/2000203/stige.asp) over hvor mye nikkel som finnes i ulike næringsmidler, kan du sammenligne tallene med dine egne erfaringer for å bedømme hvor mye nikkel du tåler å innta.

Lateks
Noen mennesker med lateksallergi kan få allergiske symptomer når de spiser visse frukter og grønnsaker. Banan, avocado og kiwi gir hyppigst symptomer, men også papaya, fiken, potet, tomat og kastanje kan være årsak til kryssreaksjoner. 30-80 prosent av alle med lateksallergi får symptomer når de spiser en eller flere av disse næringsmidlene. Det er planteproteinene i lateks som kryssreagerer med næringsmidlene.

Lateks brukes særlig til gummihansker, katetre og andre engangsmaterialer. Også ballonger og kondomer er laget av lateks.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:233


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!