Gå til forsiden av matoppskrift.no

Med lokalmat på menyen

Oppdatert: 25.05.2012 Publisert: 28.04.2012 Tema: Tradisjoner Forfatter: Fotograf: Rolf Ørjan Høgset/Arktisk Meny




Årets ”Matverksted” i Tromsø hadde 'Hva er mat fra Troms – og hva vil vi at det skal være?' som tema. En problemstilling lokalmatprodusenter i hele landet kjenner seg igjen i. For hvordan kan produsenter, reiselivsbransjen og serveringsbedrifter best jobbe sammen for å gi både turister og lokalbefolkningen gode opplevelser?Matverkstedet er et årlig møtested for alle som er involvert i produksjon og omsetning av lokalprodusert mat!

Troms er en del av kyst-Norge, og vi lever midt i et mangfoldig matfat med både fisk, kjøtt, bær, grønnsaker og ville bær og urter rundt oss. Vi har altså tilgang på fantastiske råvarer, vi har tradisjoner på mat og vi har ressurser for å utvikle nye produkter og matretter basert på lokale råvarer. Hvorfor utnytter vi ikke disse bedre?

Mat viktig for reiselivsbransjen

En undersøkelse utført av Nofima for Visit Tromsø viser at turister i Troms er fornøyde med sitt besøk. Hele 98 prosent vil anbefale andre til besøke regionen. Cirka 70 prosent er ganske fornøyde med maten de får servert på spisestedene, mens færre er fornøyde med maten de får servert på tur. Matopplevelser står heller ikke øverst på lista over grunner til hvorfor de reisende kommer hit.

Som regel er maten en del av totalpakken. Mens nordmenn ofte først og fremst ønsker å spise seg mette, og det helst på en rimelig måte, ønsker turisten seg en opplevelse knyttet til mat, sa Elisabeth Müller fra Nordnorsk Reiseliv, etter å ha presentert resultater av undersøkelsen. Hun mener vi må begynne med oss selv.

Om vi selv er stolte av og benytter våre lokale råvarer, vil vi også bli bedre i å servere lokalmaten til turisten. Akkurat dette har Senjastua på Silsand i Midt-Troms gjort til sin filosofi.
Vårt viktigste marked er lokalbefolkningen. De spiser hos oss hele året og sikrer at vi kan tilby våre ansatte jobb året rundt. Slik kan vi bygge opp en stabil og dyktig stab av kokker og servitører som er gode å selge rettene våre også til turister. Du kan si at lokalbefolkningen baner vei, sier kjøkkensjef Rita Slettum Olsen. Senjabedriften fornyet konseptet for noen år siden.

Før solgte vi vanlig veikromat, nå selger vi cirka 80 000 middagestallerkener i året, og på en tredjedel av disse ligger lokalprodusert fisk som er landet på Senja. Tallenes tale er klar:
Denne strategien har også vært økonomisk lønnsomt for Senjastua.

Utfordringer i butikk

Med dagens struktur i dagligvarebransjen og distribusjonssystem er det flere utfordringer når det gjelder å få lokalmaten ut til forbrukeren. På den ene siden krever såvel dagligvare som HORECA (hotell, restaurant og catering) at produsenter kan levere både volum og helst til en hver tid. Distribusjonen innad i regionen, men også fra nord til sør (hvor det største forbrukermarkedet befinner seg) blir kostnadskrevende, når mange små bedrifter skal sende små volum hver for seg. Går man fra å være råvareprodusent til å bli leverandør til dagligvarehandelen, må en lære seg flere nye fagfelt, blant annet er kravene til merkig og sporing omfattende. Som regel kommer dette i tillegg til de mange fagfeltene som eksempelvis en bonde må kunne fra før, her er kunnskaper i hele verdikjeden fra jord og nesten til bordet avgjørende for å lykkes.

Produsentene eier produktet frem til butikk

Mye har imidlertid skjedd på lokalmatfronten de siste ti år ifølge flere seminardeltagere, både produsenter og representanter for dagligvare. Eivind Haalien, lokalmatansvarlig i NorgesGruppen, fortalte om et pilotprosjekt i Rogaland som skal gjøre distribusjonen enklere for lokalmatprodusentene. Der prøver man ut en ordning der mindre produsenter kan benytte seg av deres distribusjonsselskap ASKO. Til forskjell fra dagens ordning vil produsentene selv eie produktene frem til butikk. Dermed får produsenten mulighet til å opprettholde tettere kontakt med kjøpmannen. Et datasystem skal gjøre det enklere for kjøpmannen å bestille direkte fra lokalmatprodusenten.

Vi prøver å gjøre det enklere for lokalmatprodusentene, og krever blant annet ikke investeringer i nye IKT-løsninger for å komme inn på markedet, sier Haalien.

Hva er egentlig lokalmat?

Noe av diskusjonen i den avsluttende paneldebatten handlet om: Hva er egentlig lokalmat? Profilen hos ”Ekte Nordnorsk SA” (et samarbeid mellom de fire kjøttforedlingsbedriftene i Tromsø: Mydland, AronMat, SolbergPettersen og Premier), tilsier at opprinnelse og/eller bearbeiding av produktene skal være nordnorsk.
For vårt marked er det viktig å kunne profilere hele Nord-Norge som regionen, der lokalmaten kommer fra, sier Kurt Mydland fra Mydland AS. For mindre bedrifter er definisjonen derimot mer geografisk avgrenset.
Vi har mange ulike lokalmatprodukter fra Nord-Norge i hylla, men våre kunder, spesielt tilreisende, etterspør spesifikt mat fra Nordreisa og Nord-Troms, sier Hilde Lund fra Kronebutikken i Sørkjosen. Kundene og marked er altså i stor grad med på å definere begrepet lokalmat, og det er ikke nødvendigvis problematisk å legge ulike forutsetninger i ordet.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2446


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!