Gå til forsiden av matoppskrift.no

Merking av brød

Oppdatert: 02.10.2003 Publisert: 02.10.2003 Tema: Matallergi Forfatter: Fotograf: SNT




Forbruker kan til en viss grad finne ut forholdet mellom ingrediensene i brød, siden de skal angis i fallende orden etter vekt på framstillingstidspunktet. Brødene skal altså inneholde mest av det som står først i listen og minst av det som står til slutt.

Dette er beskrevet i merkeforskriftens §11. Merkeforskriften har også bestemmelser om mengdeangivelse av ingredienser (§15, 15a og 15b). Mengden av en ingrediens (f.eks. linfrø) eller en kategori av ingredienser (f.eks. helkorn) skal angis dersom den fremgår av varebetegnelsen (f.eks. linfrøbrød, helkornbrød).

Mengdeangivelse av en ingrediens kan også kreves selv om den ikke nevnes hvis varebetegnelsen vanligvis forbindes med ingrediensen. En slik "hovedingrediens" er en ingrediens som har økonomisk eller ernæringsmessig verdi. Eksempel på en slik varebetegnelse er grovbrød. Her regnes for eksempel sammalt mel som en hovedingrediens.

Mengdeangivelse kreves også hvis en ingrediens eller ingredienskategori fremheves i ord, bilder eller grafikk. For eksempel bilde eller tegning av en type korn, og utrykk som "med solsikkefrø".

Mengden skal angis i prosent og beregnes på produksjonstidspunktet, med mindre produktet kommer innunder unntakene i § 15b.

Varebetegnelse og villedning
Bestemmelser om varebetegnelse finnes i merkeforskriftens §9. Regler mot villedning i §5. En varebetegnelse skaper forventninger om egenskaper ved produktet. Hvis varebetegnelsen gir forbruker feil forventning til hva slags egenskaper produktet har, er det i konflikt med merkeforskriftens §5, som forbyr villedende merking. Et grovbrød forventes å være et brød med mye kostfiber og mellom 50-100 prosent sammalt mel. Bruker man betegnelsen grovbrød på et mye finere produkt er det villedende.

Det finnes i dag brød på markedet som er dypfryst etter at bakeprosessen er avbrutt, og deretter tint opp og stekt ferdig i butikkene før salg. Brød som har vært frosset har andre egenskaper enn ferske med hensyn til elding. Grunnen til at brød som har vært frosset for deretter å stekes blir raskere gamle enn "vanlige" brød, er at de går gjennom den kritiske sonen, hvor den kjemiske eldingen går raskest, to ganger før salg, det vil si både ved innfrysing og tining. For hver steking vil også noe væske fordampe og det påvirker eldingen. Disse brødene har derfor andre egenskaper enn "vanlige" brød, og må merkes slik at forbruker kan skille dem fra brød produsert på vanlig måte. Dessuten er utrykk som nybakt, fersk eller lignende egnet til å villede forbrukerne. Dette er utrykk som normalt knyttes til produkter som er bakt og stekt ferdig samme dag, og som har andre egenskaper med hensyn til elding.

Holdbarhet
Baker- og konditorvarer som på grunn av sin art normalt forbrukes innen 24 timer etter fremstilling, er unntatt fra kravet om holdbarhetsmerking i merkeforskriftens § 20. Alle andre baker- og konditorvarer skal merkes med holdbarhetsdato etter bestemmelsene i § 18 eller §19.
Noen produkter fryses etter fremstilling og passerer gjennom en ubrutt frysekjede frem til detaljleddet for så å selges i tint tilstand. For at detaljist skal kunne merke produktet med riktig holdbarhetsdato etter tining, må produsent bidra med informasjon/bruksanvisning på hvor lenge produktet antas å holde seg etter tining. Produsenten er den som kjenner produktet og som kan gi disse opplysningene. Detaljisten er det eneste leddet som kjenner tinetidspunktet og kan merke produktet med rett holdbarhetsdato ut fra de forutsetninger som er satt fra produsent.

Uemballerte produkter
Nye regler for merking av uemballerte produkter trådte i kraft 15. februar 2003. Reglene fører blant annet til at uemballerte produkter som inneholder tilsetningsstoff, må merkes med opplysninger om disse, slik som beskrevet i merkeforskriftens §13. Bestrålte næringsmidler må merkes slik som bestemt i §10 a.

Opplysninger om de uemballerte produktene kan gis på skilt, oppslag eller lignende, såfremt det ikke kommer i konflikt med §5 om villedende frambud og §7 som gir krav om at merkingen er lett leselig, lett synlig osv. I tidligere omsetningsledd enn frambud til forbruker kan opplysningene gis i handelsdokumentene eller på den ytre emballasjen. Det er viktig at opplysningene følger produktet mellom hvert ledd.

Ved frambud over disk, på restaurant, catering og lignende kan opplysningene gis i menyen eller muntlig på forespørsel. Praktiske hjelpemidler for personalet bak en bakeridisk kan være lett tilgjengelige permer med produktdatablad, "flippemapper" med bilde og tekst som man lett kan slå opp i ved disken og tydelig skille mellom de ulike produktene.

Det er viktig for å oppfylle kravene at bransjen finner frem til systemer i distribusjonslinjen og også detaljleddet som sikrer at informasjonen er tilgjengelig for forbruker.

Allergi
Enkelte forbrukere, for eksempel allergikere, har et ekstra informasjonsbehov. For disse er det en fordel at alle ingredienser oppgis. En fullstendig ingrediensliste hjelper forbrukere med ulike typer allergi, for eksempel mot melk, soya, gluten, egg osv. til å unngå varer de ikke tåler. I dag er regelverket slik at ikke alle ingredienser merkes. Men snart vil det komme nye endringer i regelverket, med krav om mer utfyllende ingrediensmerking og ekstra merkekrav i forhold til enkelte allergene ingredienser.

Endringen i regelverket for merking av uemballerte produkter gir nå også krav om merking av tilsetningsstoffer. Dette skal hjelpe allergikere.

Opplysninger om at allergener som melk, egg, gluten, etc. ikke er tilstede i produkter som vanligvis inneholder det, må bare brukes hvis man kan garantere at opplysningen er korrekt. Vær oppmerksom på faren for å "forurense" med allergifremkallende ingredienser under og etter produksjon. Allergener kan gi alvorlige reaksjoner i svært små doser. De mest følsomme allergikere kan reagere på mengder under deteksjonsgrensen.






Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:18


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!