Gå til forsiden av matoppskrift.no

Merking av søtstoffer

Oppdatert: 03.03.2007 Publisert: 03.03.2007 Tema: Tilsetningsstoffer Forfatter:




Søtstoffer er en kategori tilsetningsstoffer, som gir næringsmiddel søt smak. Lurer du på om produkter du kjøper i butikken inneholder søtstoffer må du sjekke merkingen. I Norge skal alle tilsetningsstoffer være merket, både i ferdigpakkete varer og i produkter i løs vekt. Søtstoffer krever også spesialmerking.

Søtstoffer erstatter sukker i mat (inkludert ingredienser med høyt innhold av mono- disakkarider slik som sirup og honning). Det er tohovedårsaker til at næringsmiddelprodusenter ønsker å erstatte sukker: 1. ønske om å redusere matvarens energiinnhold 2. ønsker om å gjøre matvaren mer tannvennlig.

Det finnes to kategorier søtstoffer

"Svakt søtende søtstoffer":
Her inngår for eksempel alle sukkeralkoholene (sorbitol, xylitol, isomalt, mannitol, laktitol og maltitol). De har omtrent samme søtningsgrad som sukker, brukes i nesten samme mengde og inneholder nesten like mye energi. Bakterier i munnhulen kan imidlertid ikke bryte ned disse stoffene til syre, slik som for sukker, og stoffene er derfor mer tannvennlige. Et høyt inntak kan virke avførende slik at produkter som inneholder mer enn 10 prosent sukkeralkohol skal merkes med at de kan virke avførende ved høyt inntak.

"Intense søtstoffer":
Disse søter fra 30-3000 ganger mer enn sukker. Stoffene gir enten nesten ikke energi, eller de brukes i så små mengder at de ikke tilfører produkter noe energi av betydning. Det er vanlig å bruke flere stoffer i kombinasjon for å gi en god smak på næringsmidlene.
Eksempler på slike stoffer er:
  • Sakkarin og sakkarinater (E954) - 300-500 ganger søtere enn sukker.
  • Cyklaminsyre og cyklamater (E952) - 30-35 ganger søtere enn sukker.
  • Acesulfam K (E950) - 130-180 ganger søtere enn sukker.
  • Aspartam (E951) - 150–200 ganger søtere enn sukker.
  • Sukralose (E955) - Ca 600 ganger søtere enn sukker.


Merking av søtstoffer i matvarer

For å unngå bruk av lange, ofte svært kompliserte navn, er det utviklet et kode-system for tilsetningsstoffer. Koden består av et spesielt nummer for hvert enkelt stoff, brukt sammen med en «E». Bokstaven «E» stammer fra EUs kodesystem.

Alle tilsetningsstoffer skal være merket med klassebetegnelse, som angir hvilken funksjon tilsetningsstoffet har i produktet og spesifikt navn eller E-nummer. Foruten navn eller kodenummer skal tilsetningsstoffer merkes med en klassebetegnelse som viser funksjonen tilsetningsstoffet har i matvaren f eks enten ”søtstoff: sukralose” eller ”søtstoff: E955”.

Dersom produktet inneholder søtstoffet aspartam skal det også merkes med ”inneholder en fenylalaninkilde”. Produkter som inneholder mer enn 10 prosent sukkeralkoholer skal i tillegg merkes ”Kan virke avførende ved stor inntak”.

I tillegg skal alle produkter som inneholder søtstoffer merkes med at de inneholder søtstoffer i tilknytning til varebetegnelsen.
De fleste europeiske land bruker et felles merkesystem som krever at tilsetningsstoffer skal merkes på matvarens emballasje. I Norge er det også krav om at tilsetningsstoffene i uemballerte matvarer skal merkes. Informasjonen gis ved hjelp av skilt eller oppslag i tilknytning til produktet eller muntlig på forespørsel.

”Bordsøtningsmidler”

Søtstoffer solgt til forbruker, som for eksempel suketter, skal i tillegg til de generelle merkekravene også ha bruksanvisning dersom det er fare for at produktet kan brukes feil.
Søtstoff ikke tillatt i mat til barn under tre år
Det er ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år.

Hvorfor brukes sukker?

Når man skal se på hvorfor søtstoffer brukes må vi også se på hvorfor sukker brukes i næringsmiddelproduksjon:
  • Sukker brukes for å gi en smak. Sukker har en ren søt smak som oppfattes som behagelig.
  • Sukker er en smaksforsterker. Dvs at den fremhever andre ingrediensers aroma.
  • Sukker gir konsistens til produktet.
  • Ved bestemte konsentrasjoner har det konserverende effekter,
Søtstoffer derimot har kun søt smak. Derfor må ofte de andre egenskapene til sukker erstattes av enten andre ingredienser eller tilsetningsstoffer.

Risikovurderinger

Alle tilsetningsstoffer, herunder søtstoffer, må godkjennes før de kan brukes i mat. Før en godkjenning kreves det en risikovurdering av et uavhengig ekspertorgan. Norge har et EØS-harmonisert regelverk og det er European Food Safety Authority som gjennomfører risikovurderingene.

Risikovurderingen er en kritisk gjennomgang av den dokumentasjon søker fremlegger. Det kreves dokumentasjon på renhet og identitet av stoffet, metabolisme i kroppen, kroniske effekter, effekt på arvemateriale, effekt på reproduksjon og foster. Det er i tillegg en sikkerhetsmargin for å veie opp for forskjell mellom dyr og mennesker. Ut i fra dette bestemmes en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI), som er den mengden et menneske kan spise hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade basert på de data man kjenner.

Når et stoff har en ADI verdi så settes det mengdebegrensning for bruk av stoffet i mat som skal sikre at denne verdien ikke overskrides. Mattilsynet undersøker hvor mye som forbruker får i seg av stoffene i etterkant for å se om regelverket beskytter forbruker godt nok.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1043


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!