Gå til forsiden av matoppskrift.no

Nye Nordiske næringsstoffanbefalinger

Oppdatert: 20.08.2004 Publisert: 20.08.2004 Tema: Kostråd Forfatter: Fotograf: Knut Pettersen




Nordiske næringsstoffanbefalinger utgis i bokform av Nordisk Ministerråd. En nordisk arbeidsgruppe bestående av ernæringseksperter har gjennomgått den vitenskapelige dokumentasjonen som foreligger, og har på denne basis vurdert hvilke næringsstoffer det har vært grunn til å endre anbefalingene på. Anbefalingene er tilrettelagt de nordiske spisevanene.

I 1980 kom den første felles nordiske anbefalingen, denne ble så revidert i 1989 og og i 1996. 2004-utgaven er således tredje revidering.
For de energigivende næringsstoffene karbohydrat, fett og protein er det ikke gjort nevneverdige endringer, mens det for enkelte vitaminer og sporelementer er gjort justeringer. Disse vil bli omtalt her.

Karbohydrat
Det anbefales at karbohydrater utgjør 55 % av energien. Sukker skal ikke overstige 10 % av kaloriene som inntas. Fiberinntaket skal økes til 25-35 gram per dag.
For å nå dette målet må de fleste av oss øke inntaket av karbohydrater generelt og av fiber spesielt. Økningen bør først og fremst skje gjennom en økning i inntaket av grønnsaker, frukt, bær, kornprodukter og poteter.

Fett
Målet er at fett ikke skal bidra med mer enn maksimalt 30 % av kaloriene. Av dette fettet skal hardt fett ikke utgjøre mer enn maksimalt 10 % av den totale kalorimengden. Hardt fett er et nytt begrep som omfatter både mettet fett og såkalt transfett. Begge disse typene fett antas å være uheldige i forhold til utvikling av hjerte- og karsykdommer.
Énumettet fett og flerumettet fett skal utgjøre henholdsvis 5-10 % og 10-15 % av kaloriene.

Protein
Protein skal bidra med rundt 15 % av energiinntaket.
De nordiske næringsstoffanbefalingene gir ikke anbefalinger for alle essensielle næringsstoffer, men for de fleste. Dette henger sammen med at det ikke foreligger god nok vitenskapelig dokumentasjon for å gi anbefalinger for samtlige stoffer.
De anbefalingene som gis, tar utgangspunkt i gjennomsnittlige inntak over tid. Det betyr at det ikke er noe problem dersom man en dag eller to ikke spiser noen matvarer som for eksempel inneholder vitamin D.
Der det er gjort endringer i næringsstoffanbefalingene;

Vitamin A
Her har man gjort endringer for kvinner. Man har redusert anbefalt mengde fra 800 til 700 mikrogram per dag.
(1 mikrogram = 0,001 mg).

Vitamin D
Her har man økt anbefalingene fra 5 mikrogram til 7,5 mikrogram per dag for alle i aldersgruppen 2 år til 60 år.

Vitamin C
For dette vitaminet har man økt anbefalingen for voksne fra 60 til 75 mg per dag.

Folat
Dette B-vitaminet er spesielt viktig for kvinner i fertil alder fordi det kan bidra til å forebygge neuralrørsdefekter hos fostre. Et eksempel på en neuralrørsdefekt er å bli født med åpen ryggmarg eller med ryggmargsbrokk.
Man har tidligere anbefalt kvinner som planlagger graviditet eller som forventer å kunne bli gravide å innta 400 mikrogram folat per dag, nå gir man denne anbefalingen til samtlige kvinner i fertil alder. Samtidig økes anbefalingen for gravide og ammende kvinner til 500 mikrogram per dag.

Jern
Man har i de nye anbefalingene valgt å angi et behov på 15 mg jern per dag for kvinner i fertil alder. Tidligere anga man jernanbefalingen som et intervall for å ta høyde for relativt store ulikheter i jernbehov mellom ulike kvinner som følge av store variasjoner i størrelsen på menstruasjonsblødninger mellom kvinner. De anbefalte 15 mg jern som nå gis antas å dekke behovet for 90 % av alle kvinner. Kvinner med ekstra store blødninger trenger enda mer jern.

Kobber
For første gang gis det en anbefaling for dette sporelementet. Voksne gis nå en anbefaling på 0,9 mg kobber.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:336


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!