Gå til forsiden av matoppskrift.no

Ola og Kari: Vi elsker norsk mat!

Oppdatert: 27.05.2005 Publisert: 27.05.2005 Tema: Tradisjoner Forfatter: Fotograf: News Online, Inkognito




Nordmenn er fornøyd med norske matvareprodukter, og det norske mattilbudet er fullt på høyde med det europeiske, viser nye undersøkelser

(Oslo, 24. mai 2005): Åtte av ti nordmenn er godt fornøyd med utvalget av norskproduserte matvarer, og hele ni av ti er fornøyd med kvaliteten, viser ferske undersøkelser omkring norske matprodukter. Dessuten mener flertallet av oss at både melkeprodukter og kornprodukter er rimelige, mens kjøtt fortsatt oppfattes som litt dyrt av de fleste.

– Det er oppmuntrende at forbrukerne gir så positive og klare signaler, og at prisoppfatningene er så nyanserte, sier Janne Log Røren, kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke som har fått gjennomført undersøkelsene.
Resultatene fra de ferske befolkningsundersøkelsene støttes i tillegg av faktaundersøkelser, som viser at Norge i et europeisk perspektiv ligger svært godt an når det gjelder utvalg, kvalitet og pris. Undersøkelsene er utført i mars og april 2005 av blant andre Innovasjon Norge, Markeds- og Mediainstituttet (MMI) og Norstat.
- Det blir i den norske offentligheten og samfunnsdebatten ofte hevdet at norske matvarepriser er i en europeisk høy særklasse, og det har blir også hevdet at utvalget av norske matvareprodukter er for snevert og at kvaliteten er så som så. Både forbrukernes holdninger og våre faktaundersøkelser viser et helt annet bilde. Resultatene viser tvert i mot at nordmenn flest både er og har grunn til å være godt fornøyd med norske matvareprodukter, sier Janne Log Røren.

Oslo på femteplass

Prismessig ligger Oslo på femteplass når vi sammenligner priser i forhold til kjøpekraft i 15 europeiske byer (prissammenligning foretatt av Innovasjon Norge mars/april 2005). Bare i Düsseldorf, Haag, København og London bruker folk mindre av kjøpekraften på mat enn i Oslo, mens befolkningen i byer som for eksempel Stockholm, Brüssel, Paris, Madrid og Milano bruker en større andel på mat enn Oslo-borgere. Nær halvparten av befolkningen i Norge mener norske matvarer er rimelige sett i forhold til nordmenns inntekt.

Det er dessuten et faktum at matutgiftenes andel av inntekten synker jevnt. Tall fra SSB viser at en gjennomsnittlig norsk husholdning brukte 18,6 % av utgiftene til mat i 1983-85, men andelen sank til 11,5 % for perioden 2001-03. Nordmenn har aldri arbeidet så lite for maten som de gjør i dag.

Rimelig og dyrt

Et flertall på (54 %) mener melkeprodukter og kornprodukter (62 %) er rimelige eller svært rimelige, viser den nasjonale befolkningsundersøkelsen Norstat gjennomførte i april.
Et flertall av befolkningen (51 %) synes at kjøttprodukter er litt dyre, mens 25 % mener kjøtt er svært dyrt. På den annen side mener 21 prosent at kjøtt er rimelig eller svært rimelig. – Her er det imidlertid interessant å merke seg at folk flest i andre land mener det samme. Vi fikk utført en parallell undersøkelse i Sverige, og også der oppfattet flertallet kjøtt som dyrt: 72 % av svenskene at kjøttprodukter er litt eller svært dyre, mens 76 % av nordmennene sier det samme, sier Log Røren.
- Folket og fakta har talt. Det er bra å få slått fast at norske matvarepriser sett i forhold til vår kjøpekraft ligger svært godt an i et europeisk perspektiv. Det er også gledelig at nordmenn flest er mye mer fornøyd med prisnivået enn det man kan få inntrykk av i samfunnsdebatten enkelte ganger, sier Janne Log Røren.

Tror vi bruker mer

Et stort flertall nordmenn bommer når vi skal anslå hvor vi mye vi bruker på mat. Av andelen på 11,5 % av inntekten som går til mat, bruker nordmenn bare vel halvparten på norskproduserte matvarer. 3 av 4 nordmenn tror likevel at vi bruker mer enn 15 % av inntekten på matvarer, og over 30 % av befolkningen tror at vi bruker 30 % eller mer av inntekten vår på mat.
En av kildene til misoppfatningen kan være at folk fortsatt forbinder utgiftene på supermarkedet med mat, til tross for at bare halvparten av det som ligger i handlevogna faktisk er mat. Resten er såkalt ”non-food” som vaskemidler, hygieneartikler, blader, tobakk og alkohol. Ifølge tall fra SSB for 2002 var omsetningen av tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer (totalt: 12,7 %) i dagligvarebutikkene større enn omsetningen av hhv. frukt og grønt (9,3 %) og melk, ost og egg (10,8 %), og nesten like stor som omsetningen av kjøtt og kjøttvarer (13,9 %) i dagligvarebutikk.
- Folk går ut fra dagligvarebutikken og tror at alt det som ligger i posen er mat. Det stemmer som oftest ikke, og mange får derfor et skjevt bilde av matvareprisene. De færreste av oss er derfor klar over at kun om lag 11 % av lønnen vår går til mat, sier Log Røren.

Hurra for utvalget

Befolkningsundersøkelsen viser at et overveldende flertall på godt over 80 % er ganske eller svært godt fornøyd med utvalget av alle kategorier av norske matprodukter som det er spurt om; kjøttprodukter, hvittkjøttprodukter, melkeprodukter og kornprodukter. Et klart flertall er dessuten av den oppfatning at den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i Norge legger stor vekt på produktutvikling.
Faktaundersøkelsene bekrefter hvorfor forbrukerne er fornøyde med utvalget: Målt opp mot europeiske naboer er utvalget av matprodukter innenfor utvalgte matvaregrupper i Norge i absolutte tall omtrent som ellers i Europa og suverent i toppen når det gjelder antall matprodukter målt i forhold til markedets størrelse.
- Vi har fått talt opp pølseslag, ost, kyllingprodukter, brød, yoghurt og kjøttpålegg i sammenlignbare forretninger, og utvalget er gjennomgående like godt i Norge som i andre europeiske land. Nok en gang viser både holdninger i folket og undersøkelser av de faktiske forhold at kritikerne tar feil. Dette er spesielt gledelig for oss som representanter for en næring som satser mye på innovasjon og utvikling av nye produkter, sier Log Røren.

Kvalitet på topp

Befolkningsundersøkelsene viser også at hele ni av ti innbyggere i Norge er ganske eller svært godt fornøyd med kvaliteten på matvarene innenfor alle produktkategorier.
Hele 82 % av befolkningen følger seg ganske eller helt trygg på innholdet i maten til norske jordbruksprodukter, mens kun 2 % føler seg litt utrygge. De resterende tenker ikke noe særlig på det.
Tre av fire nordmenn foretrekker norske jordbruksprodukter fremfor utenlandske jordbruksprodukter, mens det ikke spiller noen rolle for den resterende fjerdedelen av befolkningen. Et overveldende flertall i den norske befolkningen tror ikke at friimport av matvarer vil føre til at kvaliteten på matvarer blir bedre, mens hele 38 % tror at kvaliteten på matvarer blir dårligere ved friimport.
God smak, sunn og trygg mat er de viktigste faktorene som veier omtrent like mye når Ola og Kari skal kjøpe matvarer.
Norge er dokumenterbart bedre på mattrygghet enn EU. Vi ligger lengre fremme enn EU når det gjelder å bekjempe sykdomsfremkallende bakterier, parasitter som kan spre sykdommer og vi har bedre kontroll på salmonellabakterier.
Norge er dessuten dokumenterbart bedre på dyrehelse og dyrevelferd enn EU med egne helsekort på kua, lavt antibiotikanivå, lovbestemt beitetid og god fruktbarhet.

- Norsk mat er og skal være fullt på høyde med andre land hva angår kvalitet og trygghet. En slik tillitserklæring fra norske forbrukere må forvaltes godt. Vårt mål er å fortsette å gi norske forbrukere god smak, sunn og trygg mat, sier Log Røren. - Samlet sett viser disse undersøkelsene at den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er svært innovativ, tilpasningsdyktig og forbrukerfokusert og leverer nye spennende produkter, matopplevelser, kvalitet og trygghet til forbrukerne.

Fakta om europeisk prissammenligning

Innovasjon Norge har gjennom våren 2005 innhentet priser på et utvalg matvarer i en rekke hovedsteder og større byer i Europa for å sammenligne priser i forhold til kjøpekraft. Undersøkelsen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser tidligere, siste gang for ett år siden. Prisene i Oslo er også i år notert hos Meny, og datainnsamlingen er foretatt etter samme metode som tidligere.
Ved å sammenligne matvareprisene med gjennomsnittlig timelønn for voksne industriarbeidere (menn og kvinner), eksklusive feriepenger og betaling for hellig- og høytidsdager, er det regnet ut hvor lenge man må arbeide for matvarekurven i de respektive byer/land.
Figurene vedlagt og tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig arbeidstid for en matkurv i 16 byer/land basert på matvarepriser i forhold til kjøpekraft. Som vi ser av resultatene ligger Düsseldorf også i år på topp med lave priser og relativt høy timelønn. Warszawa og Tallin har med gjennomsnittlige valutakurser for februar 2005 de laveste prisene. Når det gjelder Norge ligger Oslo på en femteplass. Nordmenn må jobbe vesentlig mindre innbyggerne i de fleste andre byene, og vi må kun jobbe 32 minutter mer enn beboerne i ”vinnerbyen” Düsseldorf.

Siden matkurvundersøkelsen ble gjennomført første gang i 1984 er arbeidstiden for matvarekurven i Oslo redusert med 2 timer og 40 minutter. Samtidig viser forbruksundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå at matvarene tar en stadig mindre del av forbrukerkrona. I 1983-85 brukte en gjennomsnittlig husholdning ca. 18,6 % av utgiftene til mat, mens andelen sank til 11,5 % for perioden 2001 - 2003. Av andelen på 11,5 % som går til mat, bruker vi om lag halvparten på importerte matvarer. Det betyr at gjennomsnittsnordmannen bruker kun 5-6 % av lønnen sin på norskproduserte matvarer.

Fakta om europeisk utvalgssammenligning

Innovasjon Norge gjennomførte utvalgstellinger i fire europeiske hovedsteder i mars og april 2005: Nord-Europa (Stockholm), Mellom-Europa (Brussel), Sør- Europa (Madrid) og i Oslo. Formålet med undersøkelsen var å sammenligne antall produkter i tre produktgrupper som oppfattes som vanlige og som er rimelig å anta ikke favoriserer et land spesielt; pølser, kyllingprodukter og oster. Det ble også foretatt tellinger av antall ulike matvaresorter som yoghurttyper, brødsorter og kjøttpålegg i de respektive byene.

Tellingene ble foretatt i supermarkeder/matbutikker som kan karakteriseres som middelsbredt/bredt utvalgsbutikker. I følgende butikker ble tellingene foretatt:
  • Stockholm: Coop, Sveavägen (9. mars 2005)
  • Brussel: Delhaize, Ch. de Forest (Porte de Hal), Brussel (11. april 2005)
  • Madrid: Al Campo på Pio XII (8. mars 2005)
  • Oslo: Meny, Grønland (7. mars 2005)

Resultat – produktgrupper

Undersøkelsen viser at Oslo ikke kommer dårligere ut enn de andre hovedstedene. Madrid er litt foran de andre byene, men avviket er ikke dramatisk. Ser man tallene i forhold til det vi vet om markedsstørrelse, så er resultatene fra Oslo oppsiktsvekkende gode. Madrid er en by med over 5 millioner innbyggere, mens det i Oslo bor om lag 500.000 mennesker.

Pølsesorter Antall
Madrid 64
Stockholm 85
Brussel 53
Oslo 44

Kyllingprodukter Antall
Madrid 43
Stockholm 32
Brussel 35
Oslo 41

Osteutvalg Antall
Madrid 341
Stockholm 222
Brussel 124
Oslo 241


Resultat – matvaresorter

Som vi ser kommer ikke Oslo noe dårligere ut av undersøkelsen enn de andre hovedstedene, snarere tvert imot. Dette vitner om at norske matvareprodusenter ligger langt fremme hva gjelder innovasjon og nyskaping av ulike produkter innenfor enkelte matvaresorter. I et lite marked som Norge greier produsentene likevel å levere et produktspekter som er fullt på høyde med et europeisk gjennomsnitt.
HVA OSLO BRUSSEL MADRID STOCKHOLM
Yoghurttyper* Totalt 77 stk. Totalt 79 stk. Totalt 195 stk. Totalt 100 stk.
Brødsorter** Totalt 76 stk. Totalt 60 stk. Totalt 55 stk. Totalt 90 stk.
Kjøttpålegg Totalt 120 stk. Totalt 98 stk. Totalt 113 stk. Totalt 50 stk.


* inkludert alle emballasjestørrelser / typer
** oppskåret, ikke postei og patè





Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:601


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!