Gå til forsiden av matoppskrift.no

Prunotto Barbera D´Alba 2002

Oppdatert: 21.12.2004 Publisert: 21.12.2004 Tema: Rødvin Forfatter: Fotograf: Desken.no




Italiensk gledespreder

Denne helgen er vi atter tilbake i Italia. Hvorfor? Jo, fordi vi testet en rødvin som falt i smak hos både menn og kvinner – en slags kjønnsnøytral, men ikke kjønnsløs rødvin basert på 100 prosent Barbera.

Vi har forflyttet oss fra Puglia i sør hvor vi var for to uker siden til Piemonte som ligger nord i Italia og har funnet en rødvin som passer både gane og lommebok. Prunotto Barbera D'Alba 2002 koster rett under 130 kroner, er rubinrød, fyldig og har smak av røde bær med blomsterpreg. Fin ettersmak; dog ikke altfor lang.
I 1923 arbeidet Alfredo Prunotto som vinmaker da han tok over et av de største prestisje-husene i Piemonte, 'Vini delle Langhe'. Kooperativet, som holdt til i Alba, hadde etter 1. verdenskrig store problemer. Takket være Alfredo og hans kones lidenskap for god vin bygde de opp Prunotto til å bli en produsent som ble eksportert til alle verdens vindrikkende land.

Flasken til weekendvinen denne gang minner mye om den kanskje mer kjente Prunotto Barbaresco Classico 1999 fra samme produsent, men i tillegg til at den vinen koster en drøy hundrelapp mer, er det i Classico helt andre druer, nemlig 100 % Nebbiolo.
Prunotto Barbera D'Alba 2002 har gjennomgått en produksjonsprosess med 8 dagers gjæring på maks temperatur 28 grader C. Deretter gjennomgikk den en malolaktisk gjæring før den ble modnet i 10 måneder på 100hl eikefat. Videre modnet vinen i 4 måneder på flasken før den ble lagt ut for salg. Den er klar for å drikkes nå, men du må ikke skynde deg å drikke den opp. Den kan fremdeles oppbevares en god stund til.

Smak og behag

Navn: Prunotto Barbera D'Alba 2002
Karakteristikk: utseende, lukt, smak og ettersmak: Dyp rubinrød farge med noe purpurskjær. I nesen er vinen dominert av røde bær med noe blomsterpreg. I munnen er den fyldig og rund med en elegant struktur. Ettersmaken er behagelig med middels lengde.
Best til: Småvilt, Storvilt, Grillmat.
Druer: 100% Barbera
Land/distrikt: Italia, Piemonte
Produsent: Prunotto
Importør: Strøm
Alkoholstyrke: 12,8%
Pris: 129.90
Pol nr. 33021

Om druer og etiketter

Viner fra Prunotto er basert på enten barbera eller nebbiolodruer og vinene kommer med hvit eller gul etikett. Den hvite etiketten er forbeholdt viner dom kommer fra 'single vineyards' som Prunotto eier. De gule eikettene viser at druene er kjøpt fra andre vindyrkere.
Barbera-druene kommer fra vinmarken i Barbaresco området, Treiso, Alba og Serralunga og er den mest populære rødvinsdruen i Italia. Druen kan minne om en Cabernet Sauvignon, men har høyere nivåer av syre som gjør at den er spesielt god til smakssterk mat med f.eks.tomatsaus. Druen dyrkes mange steder i Italia, men er kanskje best i Nord-Italia. I motsetning til Nebiolo-druen tåler Barbera godt smaken av ny eik. (desken.no)

Vinklassifiseringer i Italia

I Italia finner man utallige lokale druevarianter som har opplevd alt fra snø til solsvidd mark. Landet konkurrerer med Frankrike om hvem som produserer mest vin i verden og vareutvalget er selvsagt enormt og dekker de flestes smaksbehov.
Italias vinland kan deles inn i tre hovedområder: Nord-Italia, Mellom-Italia og Sør-Italia. I nord finner vi: Val d’ Aosta, Piemonte, Liguria, Lombardia, Trentino-Alto adige, Veneto, Friuli-Venezia Giulia og Emilia Romagna. Mellom-Italia:Toscana, Umbria, Marche, Lazio, Abruzzi og Molise. Sør-Italia: Campania, Puglia, Basilicata, Calabria, Sicilia og Sardinia.
1963 trådte en ny vinlov i kraft i Italia og inneholdt bestemmelser om kvalitetskontroll i alle ledd. I årene etter at loven ble innført har forskrifter regulert og systematisert vinproduksjonen ytterligere frem til dagens vinlov som kom i 1992 - den såkalte Gorialoven som skulle fjerne usikre elementer i den gamle loven og sikre at flere viner ble regulert.
Det er i dag fire klassifiseringsbetegnelser for italienske viner som fra bunn til topp er som følger:

1. VdT, Vino da Tavola. De enkleste vinene.
2. IgT, Indicazione geografica Tipica. A la franske landviner.
3. DOC, Denominazione di Origine Controllata. Tilsvarer franskmennenes AOC
4. DOCG,Både DOC og DOCG må vise en garanti for at druene plantes i det spesifiserte området, og det er obligatorisk å vise til hvordan vinen produseres. G-en står for Garantia og er en betegnelse som gies til de ypperste italienske vinene.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:483


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!