Gå til forsiden av matoppskrift.no

Snart klart for rabarbra

Oppdatert: 20.06.2013 Publisert: 10.05.2010 Tema: Grønnsaker Forfatter: Fotograf: Freeimages.com,Frukt.no




Rabarbra har tradisjonelt vært den første C-vitaminkilden om våren, og en av årets første friske grønnsaker i Norge. Enkelte steder kan den høstes allerede i april, eller i begynnelsen av mai.

Rabarbra har en tjukk og klumpete rotstokk hvorfra det vokser opp et stort blad på en tjukk, kjøttfull stilk. I tidligere tider brukte man også bladene tilberedt på samme måte som spinat, men det er stilkene som vanligvis brukes nå. Blomsterstilkene blir om lag en meter høye, har hule stengler som ender i en blomsterstand. Blomstene krever mye næring og bør kuttes ned på et tidlig stadium, dersom en ønsker økt avling neste år. Stilkene skal vris eller rives av på en slik måte av hjerteskuddene ikke ødelegges.

Syre

Eplesyre er den dominerende syren i rabarbra. Oksalsyre som også finnes i rabarbra bindes til kalsium i kroppen og barn og ammende kvinner anbefales derfor ikke et høyt inntak av rabarbra. For å redusere innholdet av oksalsyre, kan plantene høstes på et tidlig tidspunkt. Kuttes stilkene ved St. Hans tider kommer nye opp, slik at en kan høste hele sommeren.

Sorter

En god sort skal gi høy avling og ha kraftige, kjøttfulle bladstilker. Den bør være tidlig og sette lite blomsterstengler og stilken må ikke ha lett for å knekke. Sorter med mild smak blir av og til kalt jordbærrabarbra. Helt røde, helt grønne eller røde nederst og grønne øverst på stilkene kan indikere forskjellige sorter.

Voksested og formering

Hagerabarbraen finnes i eldre hager og til dels forvillet langs bekker og på tangvoller Norge. Den finnes spredte steder opp til Finnmark og opp til 700 meter over havet (Røros). Rabarbra er flerårig og trives best i kjølige og fuktige somre, med noen centimeter tele i bakken om vinteren.

Plantene tåler å stå i halvskygge og er lite kravstore til jord, selv om de ikke liker å tørke ut. Ønsker du å formere rabarbra, er det lett å dele rotstokken i 4-6 deler, men det bør være flere bladknopper på hver del. Plant nye planter om våren slik at knoppene er dekt med jord.

Velg riktig sort rabarbra

Dersom du ønsker å dyrke rabarbra i hagen, så kjøp gjerne en sort som produserer lite oksalsyre. Bioforsk gir her en oversikt over ulike sorter rabarbra.

Rabarbra er en grønnsak som innholder mye oksalsyre. Det er liten risiko for å bli forgiftet av oksalsyre, men mye oksalsyre kan redusere innholdet at kalsium i kroppen. Små barn og ammende kvinner trenger mye kalsium, og bør derfor ikke overdrive inntaket av rabarbra. Enkelte sorter rabarbra inneholder mindre oksalsyre enn andre.

Her finner du omtale av sorter som er prøvd i Danmark:

Victoria

Gir stort utbytte med lange og middels tykke stilker som hovedsakelig er grønne. Har lett for å danne blomsterstengler. Har typisk utbredt vekst. Stilkene har lavt innhold av oksalsyre og middels innhold av eplesyre. Egner seg best til saftproduksjon. Sortene er tatt opp på EU’s offisielle liste over grønnsaksorter.

Spangsberg

Gir stort utbytte av middels lange og middels tykke stilker som er mellomrøde på farge. Danner få blomsterstengler. Har utbredt til opprett vekst. Har middels innhold av både oksal- og eplesyre. Omtales i Sverige som en sort med god ”rabarbrasmak”.

Early sunrise

Gir stor avling med lange og tykke stilker med middels sterk rød farge. Har en tendens til å danne mange blomsterstengler. Vokser med opprett vekst. Har middels innhold av oksalsyre og litt under middels innhold av eplesyre.

Elmsblitz

Gir stor avling av middels lange stilker som er både røde og grønne. Viser tendenser til å danne blomsterstilker. Veksten er utbredt til opprett. Sorten har lavt innhold av oksalsyre og litt over middels innhold av eplesyre. Den kan høstes langt ut i sesongen uten å bli trena. Sorten egner seg for dyrking i privathager, men har større krav til næring enn andre sorter.

Elmsfeuer

Gir relativt lav avling med middels store stilker med sterk rød farge. Har litt tendens til blomstring og meget opprett vekst. Sorten har mer enn middels høyt innhold av oksalsyre og middels høyt innhold av eplesyre. Egner seg godt til blandingsmarmelade med andre frukter på bakgrunn av den gode fargen.

Rosenhagen

Gir middels høy avling med middels lange og middels tykke stilker som hovedsakelig er rødfarget. Stor tilbøyelighet til å danne blomster. Har utbredt til opprett vekst. Har lavt innhold av oksalsyre og middels til høyt innhold av eplesyre.

Marshalls Early Red

Gir relativt liten avling med korte og tynne stilker som er sterkt røde på farge. Sorten danner kun få blomsterstengler. Har karakteristisk utbredt vekstform. Innholdet av oksalsyre og eplesyre er over middels. Egner seg godt til blandingsmarmelade med andre frukter på bakgrunn av den gode fargen.

Og så ett par knall oppskrifter

Rabarbragrøt

6 porsjoner

Ca 210 kcal pr porsjon

1 kg rabarbra
Ca 250 gr sukker
6 dl vann
30 gr potetmel

Vask og rens rabarbraen for skinn og skjær den i små biter. Kok i vann sammen med den minste sukkermengden til rabarbraen har gått i stykker. Smak om det trengs mer sukker.
Rør potetmelet ut i litt kaldt vann, trekk gryta av varmen og rør i jevningen. Gi til slutt et raskt oppkok. Strø litt sukker på toppen for å hindre at det danner seg en seig snerk, og avkjøl grøten. Server med melk.

Rabarbrakake med marengs

1 kake gir ca 12 stykker

Hvert stykke har ca 272 kcal

100 gr margarin melkefri
100 gr sukker
85 gr marsipan
3 stk eggeplommer
200 gr mel
1 ss bakepulver
2 dl vann
400 gr rabarbra
3 stk eggehviter
200 gr sukker

Margarin og sukker røres mykt. Rør i marsipanen. Tilsett eggeplommene en og en. Rør så i mel og bakepulver skiftebis med vannet. Ha deigen i en smurt springform og stek i ca 20 minutter ved 200 grader.

Skyll rabarbra og kapp i stykker på 1 cm. Pisk eggehvitene stive og pisk inn sukkeret til en seig masse. Fordel rabarbra utover bunnen, og ha marengsmassen over som lokk. Stek igjen i 20 minutter ved 180 grader.

Rabarbrapai med smuldredeig

1 pai gir ca 8 stykker

1 stykke gir ca 317 kcal

2 dl hvetemel
125 gr smør
1 ss sukker

Fyll:
500 gr rabarbra
3 dl sukker
2 ss Potetmel

Smuldre hvetemel og smør, bland sukker i. Skyld rabarbraene og skjær dem i stykker à 2 cm. Bland sukker med potetmel. Legg rabarbraene i et smurt ovnfast fat. Dryss sukker med potetmel over rabarbraene. Rist fatet så sukker og potetmel fordeles mellom rabarbrastykkene. Fordel smuldredeigen over rabarbraene. Sett fatet i en forvarmet ovn ved 225° i ca 25 min. Serveres lunken med krem eller vaniljeis til.

Tips:
Stikkelsbær, matepler og andre syrlige frukter, kan erstatte rabarbraene i denne oppskrift..

Rabarbrasuppe - vårens beste

4 porsjoner

1 porsjon gir ca 493 kcal.

1 liter vann
300 gr sukker
1 stang(stenger) vaniljestang
1 ts kanel
2 stk lime
1 bit(er) ingefær
750 gr rabarbra
1 dl saft, rød
2 ss potetmel
1,5 dl rømme
2 ts sukker

1. Kok opp vann, sukker, splittet vaniljestang, kanel, saften av 2 lime og ingefær. Rør til sukkeret er oppløst og sil laken. Kok opp igjen.
2. Dra skinnet av rabarbraen og skjær den i 1/2cm tykke skiver og kok den 5 minutt i laken.
3. Rør potetmel ut i kald saft og rør denne i suppen. Gi suppen kun et oppkok, sett til avkjøling.
4. Server suppen lunken med pisket rømme tilsatt sukker.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1882


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!