Gå til forsiden av matoppskrift.no

Sterke norske julemattradisjoner

Oppdatert: 25.11.2004 Publisert: 25.11.2004 Tema: Tradisjoner Forfatter: Fotograf: Anne Manglerud




Pinnekjøttet står sterkest på Vestlandet, mens på Østlandet er det mest ribbe som gjelder. I Nord-Norge spiser folk både ribbe, pinnekjøtt og lutefisk på julaften

Ingenting truer posisjonen til ribba, pinnekjøttet, medisterkakene og sylta rundt om i de tusen hjem en måned før jul. Særlig unge mennesker tviholder på norske julemattradisjoner.Det viser en undersøkelse som Research International har gjennomført på vegne av Opplysningskontoret for kjøtt.
Og det er de unge som er mest lojale mot den tradisjonelle julemiddagen. Tre av ti nordmenn flørter med tanken på å prøve andre retter på julaften, men færre enn hver femte nordmann spiste faktisk en annen julemiddag i fjor enn den de pleier å spise. De fleste som spiste en annen julemiddag, gjorde dette fordi de var på besøk.

- Det er svært interessant at de yngre er mer opptatt av å beholde julemattradisjonen enn de eldre. Dette er et tegn på at den sterke norske mattradisjonen kommer til å bestå i mange julehøytider fremover, sier markedsanalytiker Live Hokstad hos Opplysningskontoret for kjøtt.

Ribbe v. s pinnekjøtt

Over halvparten av befolkningen spiste svineribbe på julaften i fjor, mens 31 prosent spiste pinnekjøtt.
- Mattradisjonene er knyttet til landsdelene. Pinnekjøttet står sterkest på Vestlandet, mens på Østlandet er det mest ribbe som gjelder. I Nord-Norge spiser folk både ribbe, pinnekjøtt og lutefisk på julaften, forteller Hokstad.

Mor lager mat

Mor i huset lagde hele 67 prosent av julemiddagen i 2003. Far sto for bare en av fem julemiddager, mens en av hundre inntok julaftens hovedmåltid på restaurant eller hotell.
Hele 93 prosent av befolkningen spiste julemiddagen sammen med familien, mens fire prosent spiste den sammen med venner. Hele 77 prosent av oss inntok julemiddagen sammen med fem eller flere personer, mens en av 100 spiste julematen i ensomhet.
- Juletiden er vår mest sosiale høytid, og det er familien som står i fokus. De aller fleste føler faste tradisjoner i jula, og særlig på julaften. Julemiddagen har en selvskreven plass på denne dagen, forteller Hokstad.

Ruller oss i sylte

Til gjengjeld er sylte og rull en uunnværlig del av de fleste nordmenns julekost. Hele fire av fem av oss spiser dette i alle fall én gang i juletiden. Sylte og rull står aller sterkest blant eldre, og har best fotfeste i Nord-Norge, Midt-Norge og på østre del av Østlandet. 40 prosent av oss lager sylte eller rull selv.
Hos kvinnene er patéer og posteier ekstra populærte mens unge mennesker i mindre grad kjøper inn denne maten til eget hjem. Rundt halvparten av befolkningen bruker postei og paté i jula, og de fleste av oss kjøper den i butikk.

Ribbe

Det er ikke mange norske hjem uten ribbe i løpet av jula, og det store samtaleemnet er om svoren er like sprø som i fjor. Under finner du noen lure knep for å få den beste ribba.

Porsjoner:4

2 kg midtribbe
3 ts salt
2 ts pepper
ca. 2 dl vann

Slik gjør du:
1. Beregn ca. 500 g ribbe per person; da har du også til julefrokosten. Se etter at bena er saget helt over.
2. Skjær gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp, spiss kniv. Hvis du ruter opp parallelt med ribbena blir det lettere å skjære opp pene biter etter steking.
3. Gni inn ribba med salt og pepper 1-3 dager før steking. Pass på at krydderet kommer godt ned mellom svor og ben. Dekk ribba med aluminiumsfolie og sett den kjølig, så vil krydderet trekke inn i ribba og gi en bedre smak på kjøttet.
4. Legg ribba i langpanna med svoren opp. Legg en asjett under, slik at ribba er litt høyere på midten (da renner det smeltede fettet bort). Det er viktig at ribba er noenlunde like høy på begge sider for å få et jevnt og pent resultat.
5. Hell over ca. 2 dl vann og dekk langpanna med aluminiumsfolie.
6. Forvarm ovnen til 230 °C. Sett langpanna midt i ovnen i ca. 45 minutter. Nå "blåser" ribba seg litt opp og svoren spriker.
7. Fjern folien (la asjetten ligge) og reduser temperaturen til 200 °C. Sett panna tilbake midt i ovnen og la ribba steke videre (ca. 1-1 1/2 time for tynnribbe, ca. 2-2 1/2 time for midtribbe).
8. Ofte får ribba sprø svor av seg selv, hvis ikke kan du gjøre følgende mot slutten av steketiden: Sett panna høyere i ovnen og øk temperaturen til 250 °C eller bruk ovnens grill. Følg med så du ikke brenner svoren. Hvis bare deler av ribba har fått sprø svor, kan disse dekkes med aluminiumsfolie, slik at de ikke blir brent.
9. La ribba hvile i ca. 20 minutter, slik at kjøttsaften "setter seg" og du får en saftig og god ribbe.
Medisterkaker, julepølser, epler og svisker kan stekes sammen med ribba de siste 20 minuttene.
Ribba serveres med stekesjy eller saus, surkål eller rødkål, svisker, epler, rørte tyttebær mm.

TIPS:

Ribba kan stekes tidlig på julaften eller dagen før. Skjær den i serveringsstykker etter at den er avkjølt. Legg ribbestykkene i langpanne sammen med medisterkaker, pølser, svisker og epler og varm opp like før servering. 200 °C i ca. 30 minutter.

Pinnekjøtt med kålrotstappe

Vestlendingenes juleribbe er i ferd med å spre seg over hele landet. Årsaken til det er at gamle konserveringsmetoder gjør smaken helt unik.

Porsjoner: 4
2 kg pinnekjøtt
Slik gjør du:
1. Til å lage pinnekjøtt trenger du en vid kjele, trepinner eller en rist og selvsagt pinnekjøtt.
2. Del ribba langs hvert ribben. Legg bitene i rikelig med kaldt vann i minst ett døgn. Bytt vann en gang.
3. Legg en metallrist eller bjørkepinner (uten bark) i bunnen av en kasserolle. Fyll på vann slik at det står i høyde med underlaget. Legg kjøttbitene på kryss og tvers over. Kok under lokk til kjøttet løsner fra bena (ca. 2 timer). Pass nøye på så det ikke koker tørt!
4. Pinnekjøttet kan om ønskelig brunes lett i stekeovnen. Legg pinnekjøttet i en langpanne og sett det høyt i ovnen på sterk varme eller under grillen i ca. 5 minutter.

Serveres på varme tallerkener med grove julepølser eller vossakorv, kålrotstappe, sjy, kokte poteter og sennep.
Pølsene kan dampe med pinnekjøttet de siste 15-20 minuttene.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:439


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!