Gå til forsiden av matoppskrift.no

Styrer etter klimalogg fremfor kalender

Oppdatert: 05.05.2014 Publisert: 30.04.2014 Tema: Forfatter: Fotograf: Jon Schärer, Bioforsk




Vi har hørt det før, og kommer til å høre det også i år. Tidlig i mai meldes det om de første norske jordbæra fra Jæren. Med sine milde vintre og lange vår har Rogaland gode forhold for tidligproduksjon av bær. Fem aktive dyrkere innen jordbær og bringebær har tatt tak i disse mulighetene og etablert en betydelig tidlig-produksjon ved bruk av plasttunneler og veksthus. En egen nettverksgruppe sammen med Bioforsk skal gjøre de enda dyktigere. De møtes jevnlig, deler kunnskap og har tatt i bruk klimalogging og planteregistrering som styringsverktøy.

Stort fremskritt

- Det har vært et enormt fremskritt. Før var det mer synsing, men nå har vi et verktøy for å vite hvor langt vi har kommet i sesongen og hvilke tiltak som skal gjøres. Vi bruker planteregistreringer og varmesum mer enn å se på dato og kalender.
Det sier Kjetil Sola, som har 40 dekar jordbær og 15 dekar bringebær i tunnel. Han sitter i styret i Norges bærdyrkerlag, og er tidligere rådgiver for bærdyrking i Lier. Jordbær har ulike krav til temperatur på de ulike utviklingsstadiene gjennom vekstsesongen. Derfor registrerer produsentene temperaturer og utvikling av plantene som overføres til Bioforsk på Særheim. Herfra får de diagram som viser utviklingsstadiene på plantene og varmesum hos den enkelte produsent. Dermed får de hver uke opplysninger som brukes til å styre egen produksjon.
Gjennom prosjektet har de blant annet funnet ut at start for blomstring skjer ved 400 døgngrader og start modning ved 800 døgngrader.

Fra tomat til jordbær

- Vi starta i 2009 med å samle seks dyktige jordbærprodusenter. De driver med bærdyrking i tunnel og veksthus, og vi så et stort potensial i å overføre kompetanse fra forskningen vi driver med på Særheim. Kunnskap fra tomatproduksjon og andre veksthusproduksjoner har stor overføringsverdi, sier næringsutvikler Åge Jørgensen fra Bioforsk Vest. Forskere her har også arbeidet lenge med jordbær i veksthus.
Foruten Kjetil Sola, består nettverksgruppa innen jordbær av Geir Joa, Jakob Mæle, Terje Idsø og Helge Gjerde. Gjennom VRI i Rogaland og Innovasjon har de fått midler til to tre-årige utviklingsprosjekter som avsluttes i år. Det finnes også en tilsvarende gruppe for dyrking av tidligbringebær i veksthus.

Mer styring

Så hva har de oppnådd? – Det er vanskelig å sette mål på det, for avlingene svinger mye, mener Sola. De største variasjonene skyldes nok plantekvalitet og overvintring, men vi synes vi får til ting mye bedre nå gjennom samarbeidet med Bioforsk. Spesielt lufting har vi blitt mye flinkere med. Og de fleste har jo utvida produksjonen, så det er et mål på at vi lykkes, sier Kjetil Sola. - Den viktigste effekten av prosjektet er at de har fått et verktøy som gir mer forutsigbarhet, mener prosjektleder Åge Jørgensen. Det har igjen gitt grunnlag for å investere i en intensiv produksjon.
Samtidig er oppal av eget plantemateriale en viktig del av arbeidet. Optimale forhold med klimastyring, gjødsling og vanning er avgjørende for å få frem nye planter til utplanting som har mange blomsteranlegg og kan gi stor avling året etter.

Kjetil Sola mener den største utfordringen er å få en god og stabil avling der en lykkes hver gang. Det krever også gode nok planter, og det er som regel plantene som er årsaken til de største variasjonene. Kjetil Sola er derfor glad for at det åpnes for import av jordbærplanter. (Se video).

- Glad for planteimport from Bioforsk on Vimeo.


Tidligbær må i økende grad konkurrere med importerte bær fra land som Spania, Belgia og Portugal. Mens de utenlandske bæra må være faste for å tåle lang transport, kan de norske produsentene i større grad satse på bær med god smak. Det mener Åge Jørgensen de har lykkes bra med.
- Med mild vinter og lang vår har jordbærprodusentene i Rogaland en kjempefordel og mulighet for å være tidlig på markedet. Det gir jo en bedre økonomi, noe som vi prøver å utnytte maksimalt, sier Åge Jørgensen.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2887


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!