Gå til forsiden av matoppskrift.no

Sunne solbær og andre hagebær

Oppdatert: 16.04.2012 Publisert: 26.04.2010 Tema: Bær Forfatter: Fotograf: frukt.no, Stock.xchng Kilder: bioforsk.no




Vi brukar stadig meir ferske hagebær, og for bærdyrkarane er den nye ufordringa no å få store bærklasar hjå solbær og rips. For å få til det, må ein skjæra buskane hardt for å få mykje, unge greiner.
Bærbuskar skal normalt skjæras innan knoppane begynner vekse om våren. Det betyr dei fleste stader i månadsskiftet mars-april, men skjeringa kan godt begynne tidligare – straks snøen er borte.

Føremålet med å skjære bærbuskar er å halde buskane unge, og fjerne dei eldste greinene. Det gir meir opne og friskare busker, med større bær og betre kvalitet. Når vi skal skjære ei bærbusk, fjernast først alle skadde og nedliggande greiner. Deretter fjernar vi dei eldste greinene - dei med mørkast og oppsprukken bark. Dei kraftigaste av dei nye greinene behaldes, men viss det har vekse fram mange greiner føre året, behaldes berre 3–5 av desse. Det er viktig å fordele greinene rundt om i busken, og ein god bærbusk skal gjerne ha 12-15 greinar som veks opp frå basis.
Når greiner skjærast vekk, er det viktig at dei kuttast heilt nede ved jordoverflata. Då vil nye, kraftigare greiner seinare vekse opp og erstatte dei som er fjerna.

Hjå solbærbusker kan greinene bli 3-4 år innan dei blir erstatta av nye, hos rips 5- 6 år og hos stikkelsbær kan dei behaldas enda litt lenger.

Fleire ferske hagebær

Dei fleste bærartene har mykje og kraftig farge. Vi veit no at mange av dei positive innhaldsstoffa finst i nettopp fargestoffa – særleg i dei raude og blå. Difor har solbær mykje høgare innhald enn rips og stikkelsbær, men samanlikna med frukt og grønsaker, har alle bær store mengder av til dømes vitamin C og antioksidantar. Ei auka interesse og ny kunnskap om næringsinnhaldet i all mat, har ført til endra forbruk av nokre av hagebæra.

Vi har lang tradisjon her i landet for å ha bærbuskar i hagen. Bæra har vorte hausta og for det meste nytta for saft, syltetøy og gele. Berre mindre mengder har vorte nytta ferske.

Dette har endra seg ein god del siste åra, fordi interessa for ferske og sunne bær er så stor. For få år sidan var det sjeldan å finna bær av solbær, rips eller stikkelsbær i butikkar eller på torg. Dersom dei fanst, var det som oftast berre små mengder og i nokre få dagar. På torget har det likevel mange stader vore lettare å få tak i desse bæra enn i butikkane. Sidan interessa og marknaden har vakse i det siste, finn stadig fleire desse varene interessante, og no finn vi dei ofte også i vanlege butikkar.

Dei sunne, mørke solbæra

Solbæra er dei som har størst innhald av vitamin C og antioksidantar, og dei nye, moderne sortane har dobbelt så høgt innhald som eldre sortar. Det gjer at det i dag er ein veksande marknad for handplukka, ferske bær av mange arter: solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, skogsblåbær, tyttebær og molte.

Moderne foredling har lenge hatt som mål å få fram sorteigenskapar som høver til maskinell hausting. Når nye sortar av rips og solbær vert valde ut no, vert det i større grad også tenkt på om dei kan høva for handhausting og bruk som ferske bær. For dyrkarane er den nye utfordringa no å få store bærklasar hjå solbær og rips. Då er det viktig å skjæra buskane hardt for å få mykje unge greiner. Der er klasane og bæra størst.

På lengre sikt ser vi fram til å få nye sortar med naturleg store klasar og bær. Då vil freske bær verta endå meir vanleg — og folk kan nyta dei ferske og sunne!

Stort utval – også i skog og mark

Jordbær og bringebær har i stor grad vore nytta ferske, men mange av dei andre hage- og skogsbæra har først og fremst vore råstoff til blant anna syltetøy, saft og gele. Interessa for skogsbær er også svært stor. I tillegg til at dei er sunne, finn mange helsebot i å koma seg ut i skogen for å plukka eigne bær. Vanleg blåbær (Vaccinium myrtillus) veks dei fleste stader og er som oftast lette å finna. Det same gjeld tyttebær (Vaccinium vitis-idea) og krekling (Empetrum nigrum). Molte (Rubus chamaemorus) må vi mange stader gå litt lenger for å finna, og sjølv om dei har lågare innhald av emne med antioksidantisk verknad, har dei ein eigen aura omkring seg.

Og som en bonus, her er våre mest pop oppskrifter med rips, solbær og stikkelsbær.

Disse får dere gjemme til utpå sommeren, eller bruk frosne bær om dere har fra ifjor.

Smoothie med solbær, rips og yoghurt naturell.

2 porsjoner

hvert glass har 329 kcal.

100 gr solbær
100 gr rips
Ca 5,5 dl naturell yoghurt
2 ss sukker

Kjør alt sammen i hurtigmikser el. Pynt med rips vendt i sukker. Sukker i drikken kan ev. Sløyfes.

Solbærsyltetøy, enkelt

1 kg solbær
1 liter vann
2 kg sukker

Kok bær og vann i 15 minutter. Ha i sukker og rør til det er kaldt. Ha på syltevoks.

Ripsgele

2 dl vann pr. Liter rips
1 kg sukker pr. Liter vann
1 ts vaniljesukker pr. Liter vann

Vask bærene og sett dem over svak varme sammen med vannet. Kok til bærene er godt itu. Sil fra og mål saften, bland i sukker og vaniljesukker og kok langsomt i ca 30 minutter.
Skum godt under kokingen. Ta geléprøven. Ha geleen i små glass når den er ferdig kokt.

Blir ikke geleen stiv? Les her:
Tips til gele.

Ripskake

1 kake gir ca 12 stykker

Hvert kakestykke har ca 184 kcal

75 gr smør eller margarin
3 stk egg
2 dl sukker
2,5 dl hvetemel
Ca 1,75 dl friske eller dypfryste rensede rips

Pynt
1 dl melis
1 ss vann

Smelt smøret og la det avkjøles.
Rør sammen egg, sukker, hvetemel og det smeltede smøret. Ikke visp!
Ha røren i en god smurt og strødd form, ca 22 cm i diameter. Ha i bærene. Fryste bær behøver ikke tines.
Stek kaken på rist i nedre del av ovnen ved 200 C i 25-30 minutter. La den avkjøles noe før den løsnes fra formen.
Rør sammen melis og vann. Ringle glasuren over kaken og la den stivne før kaken serveres.
Oppbevar kaken kjølig i boks eller i fryseren, og da uten glasur.

Rørt rips og vaniljesaus

4 porsjoner

hver porsjon har ca 494 kcal

Vaniljesaus
2 stk egg
3 ss sukker
1 ss potetmel
8 dl melk
2 ss vaniljesukker
1 dl kremfløte

Rørt rips
400 gr moden rensket rips
100 gr sukker

Vaniljesaus kan lages på flere måter, men vi velger denne: Pisk sammen egg, sukker, potetmel og litt melk i en kjele. Ha i resten av melken. Sett på svak varme og pisk, ikke rør, til sausen tykner. Smak til med vaniljesukker og avkjøl.
Rør rips med sukker i en mikser til alt sukkeret er godt blandet og ripsen er lys rød og skummende.
Rør fløten til krem og rør inn sausen like før servering.

Stikkelsbær-smoothies

2 glass

Hvert glass inneholder ca 465 kcal

3 dl stikkelsbær, fryste
1 dl melis
3 dl ferdig vaniljesaus
1 beger fruktyoghurt

Kjør stikkeldbær og melis i foodprocessor og bland inn vaniljesaus mens maskinen går. Legg stikkelsbærmos og yoghurt lagvis i glassene.

Stikkelsbærsyltetøy

1 kg stikkelsbær
1 dl vann
700 gr sukker (ca 8 dl)
natriumbenzoat eller annen konserveringsmiddel

Rens og vask stikkelsbærene, la dem renne av i en sil.
Legg bærene i en kjele og hell vannet over. Kok dem ca 15 minutter.
Tilsett sukker og kok ca 20 minutter, til bærene er klare. Rør forsiktig i gryten fra bunnen av, under koking, så ikke bærene legger seg ved.
Ta kjelen av varmen og skum godt. Bland natriumbenzoat med litt av det varme syltetøyet og rør det inn i det ferdige syltetøy. Evt følg bruksanvisning for annet konserveringsmiddel.
Fyll syltetøyet på varme glass, avkjøl. Hell smeltet syltevoks over og lukk glassene med skrulokk eller syltepapir når voksen er stivnet.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1872


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!