Gå til forsiden av matoppskrift.no

Ubrukte ressurser i hagen

Oppdatert: 23.08.2008 Publisert: 23.08.2008 Tema: Bær Forfatter: Fotograf: Sølvi Svendsen, Bioforsk




Tidligere var bærvekstene rips, solbær, stikkelsbær, bringebær og jordbær svært vanlige. Epler, pærer, plommer og moreller var også nokså vanlige å finne i en villahage på sekstitallet. Av ville vekster ble det høstet blåbær, bringebær, tyttebær og nyper. Molter og bjørnebær ble høstet der de fantes.

Nye mattrender

Folk vil ha nye smaker og sunn mat. I Norge ble det konsumert 53 kg frukt og bær per person i 1995 og 67 kg i 2005, men denne økningen er ikke dekket av norskprodusert vare. I tråd med at vi tilegner oss mange nye og spennende arter i bugnende frukt- og grøntdisker i matbutikkene, kan man fort glemme verdien av de gamle eller stedegne planteartene. Flere av hagens planter, som i tillegg til å være prydplanter, kan også brukes på kjøkkenet. Eksempler på dette er aronia (svartsurbær), ildkvede, tindved, nyperoser, rogn, svarthyll og hageblåbær. Dette er flotte prydplanter, men de har også egenskaper som kan danne grunnlag for nisjeproduksjon innen landbruket, et eksklusivt og smakfullt produkt fra egen hage eller også dyrkes for den helsemessige gevinsten. Ulempen med noen av artene er at de har spisse og lange torner, slik at høstingen kan bli litt vanskelig. Er man klar over dette og kler seg godt og bruker hansker innimellom, så går det greit.

Noen av disse planteartene er også testet ut for kommersiell dyrking. Likevel er det ofte lang vei fra å være en botanisk interessant planteart til kommersiell dyrking. Dette inkluderer utfordringer innen agronomi, industri og markedsføring. Kommersiell dyrking av nye planter setter krav til produktivitet, lettvint høsting og tilpassing til eksisterende produksjon.

Verdien av å spise frukt og bær

Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker har positiv effekt på helsa vår. I mange undersøkelser er det vist at hvis vi øker inntaket av disse produktene, minker risikoen for å utvikle ulike ikke-smittsomme sykdommer som blant annet hjerte/kar-sykdommer, visse typer kreft, og diabetes type 2. Dette er sykdommer som i dag utgjør en stor trussel, og som tar flest liv i den industrialiserte verden i dag.

Frukt og bær inneholder ulike komponenter i varierende mengde. Ved å spise frukt og bær, får man i seg mye væske. Frukt og bær inneholder også i tillegg en del vitaminer, mineraler og sporstoffer i varierende mengde. Noen av disse stoffene er bioaktive stoffer. Innenfor denne gruppen igjen finner vi antioksidanter. Det er påvist store forskjeller i innholdsstoffer i frukt og bær. Det kan variere mellom artene, men også mye fra sort til sort. I tillegg til genetisk variasjon, er det også fysiske faktorer som kan påvirke innholdet, blant annet UV-lys og ulike kulturtiltak.

Verdien målt som helsegevinst er av stor betydning. Men man må ikke glemme at verdien av å spise frukt og bær er større enn dette. Vi er så heldige å kunne fråtse i disse flotte matvarene, velge og vrake i arter, sorter, størrelser, farger og smaker. Så – én ting er den helsemessige gevinsten vi får av å spise disse produktene, en annen ting er den store gleden rundt det å velge ut, tilberede og spise produktene.

Det er i dag et stort fokus på å spise mer frukt, bær og grønnsaker. Som kjent skal man spise 5 om dagen, gjerne også mer. Dette målet kan oppnås ved at man gjør det til en vane å ha frukt og grønt til hvert måltid, og gjør det til en naturlig del av det daglige inntaket av mat. I tillegg må produktene bli servert der folk er, i den tilstanden folk ønsker det, til den prisen som er akseptabel. Ved å øke kunnskapen om de forskjellige produktenes egenskaper, kan også konsumet øke.

Hva er antioksidanter og hvilken funksjon har de?

En del undersøkelser vist positiv sammenheng mellom inntak av frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Av mange ulike innholdsstoffer i frukt og bær, er det antioksidantene som har fått mest oppmerksomhet den senere tiden, en gruppe stoffer man tror gir den positive virkningen.

Virkningsmekanismen til antioksidantene ligger i at de kan donere ett elektron til det som kalles frie radikaler. Frie radikaler er stoffer som er veldig reaktive, og som kan ødelegge mye på søken etter ett elektron for å bli ”hel”. Kroppen vår har et naturlig forsvarssystem som kan hamle opp med de frie radikalene. Men, i ulike situasjoner kan mengden av frie radikaler hope seg opp i kroppen vår, uten at antioksidantforsvaret klarer å rydde opp i problemet. Da får man det som kalles oksidativt stress, eller oksidativ skade. Dette er knyttet opp til utviklingen av en del sykdommer. Forskere tror at man kan styrke dette antioksidantforsvaret ved å spise matvarer som er rike på antioksidanter.

Frukt og bær inneholder mye antioksidanter, og innholdet er generelt litt høyere i bær enn i frukt. Men både mengde og type antioksidanter varierer mellom de ulike artene og sortene. De viltvoksende artene viser seg å inneholde mer enn dyrkede sorter av samme art. Dette kan henge sammen med at antioksidanter i planter beskytter dem mot blant annet UV-lys og insektangrep, men de kan også virke attraktive, slik at blomster blir pollinert, bær blir spist og frø blir spredt.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1380


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!