Gå til forsiden av matoppskrift.no

Ulike varianter av laktoseintoleranse

Oppdatert: 24.09.2012 Publisert: 05.09.2012 Tema: Melkeallergi Forfatter: Fotograf: melk.no




Laktoseintoleranse er den vanligste grunnen til at man reagerer på melk. Det finnes tre ulike typer laktoseintoleranse.
Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i melk, også i morsmelk. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi, som er en reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken.

Mangel på laktase

Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som splitter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose. I en frisk tarm brytes laktose ned på denne måten før det absorberes i tarmen og utnyttes i kroppen. Hos en med laktoseintoleranse skjer ikke denne spaltingen. Noe som kan gi ubehag som oppblåsthet, diaré, oppkast og mageknip.

Medfødt laktoseintoleranse

Man kan dele laktoseintoleranse i tre kategorier. Det finnes én form som kalles medfødt laktoseintoleranse. Denne formen skyldes en genetisk feil, og personer som har dette mangler enzymet laktase fullstendig. Denne formen for laktoseintoleranse er uhyre sjelden.

Primær laktoseintoleranse

Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første leveårene. I Nord-Amerika og Nord-Europa regner man med at bare 2-5 % lider av dette. Denne formen for laktoseintoleranse er imidlertid det ”normale” for store deler av verdens befolkning.

Det er genetiske forhold som bestemmer om man beholder laktaseaktiviteten gjennom hele livet eller ikke. En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i Nord-Amerika og Nord-Europa beholder enzymaktiviteten, og dette har antageligvis vært svært viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk de siste 10.000 år.

Sekundær laktoseintoleranse

Sekundær laktoseintoleranse skyldes skader i tarmen som følge av andre sykdommer eller inngrep. Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen opptrer som følge av en annen lidelse. Eksempler på tilstander der sekundær laktoseintoleranse kan forekomme er ved cøliaki, alvorlige tarminfeksjoner og i forbindelse med strålebehandling mot mageregionen. Ved slike tilstander vil som oftest laktoseintoleransen gå over når man har gjort noe med den primære lidelsen. Personer som går på glutenfri diett tåler derfor laktose etter en stund, mens personer med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. På samme måte vil de fleste som har hatt en infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling kunne tolerere laktose etter en viss tid, men for noen blir laktoseintoleransen permanent.

Symptomer

Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, og vil også avhenge noe av personens alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast dominere. Eldre barn og voksne kan ha mindre uttalte symptomer, som lettere magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré.

Symptomene skyldes at laktose kommer ned i tykktarmen der bakterier vil gjære melkesukkeret. Normalt kommer det ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen, fordi laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen. Slike symptomer kan imidlertid ha veldig mange ulike årsaker og man bør derfor ikke utelate melk og andre meieriprodukter før man vet sikkert at det er snakk om en laktoseintoleranse.

Det er meget individuelt hvor mye laktose man tåler. Det er også meget stor forskjell på laktoseinnholdet i de ulike meieriproduktene, noen inneholder så lite laktose at det ikke vil oppstå symptomer uansett følsomhet.

Symptomer på laktoseintoleranse kan være ubehagelige nok, men det vil aldri være farlig å innta selv store mengder laktose for de som er intolerante.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen laktoseintoleranse kan stilles ved at man gjør en såkalt laktosebelastningstest der man undersøker hvor stor mengde laktose det er i avføringen. Det mest vanlige er imidlertid å fjerne produkter som inneholder mye laktose fra kostholdet og se hvorvidt symptomene forsvinner, hvorpå man så gjeninnfører laktoseholdige produkter og ser om symptomene kommer tilbake. Dette bør gjøres i regi av en kyndig fagperson, som for eksempel en klinisk ernæringsfysiolog. En tredje måte å teste for laktoseintoleranse går ut på at en blir gitt laktose, og så tas det blodprøver som kontrollerer om en har enzymet som bryter ned laktosen. Denne metoden er mye enklere enn å kutte ut melk fra kostholdet

Fakta:

Ulike meieriprodukter har ulikt innhold med laktose, og vil derfor kunne inntas i ulike mengder uten å gi ubehag.
- Faste gule oster og smørbare smelteoster inneholder små mengder laktose.
- Yoghurt tåles ofte noe bedre av personer med laktoseintoleranse. Dette fordi bakteriekulturen bidrar til å øke fordøyelsen av laktosen i yoghurten.
- Laktoseredusert eller laktosefri melk og meieriprodukter tåles godt. Ettersom melk er en god kilde til kalsium, vil laktoseredusert eller laktosefri melk være et godt alternativ til vanlig melk.

Kilder:

Drevon, C.A, Blomhoff, R. & Bjørneboe, G-E. A. (2007). Mat og medisin
Retningslinjer fra Helsedirektoratet: Kostråd ved laktoseintoleranse





Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2522


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!