Gå til forsiden av matoppskrift.no

Urter – til nytte og velvære

Oppdatert: 30.04.2004 Publisert: 30.04.2004 Tema: Urter Forfatter: Fotograf: Knut Pettersen




Det er mange stikkord for bruksområdene til de mange plantene som kalles urter. Skjønt definisjonen er ikke helt klar. Den enkleste er kanskje at urter er vekster som gir produkter som påvirker sansene våre.

Tørkede urter for krydder og te er de viktigste produktene, men det finnes mange måter å foredle urter på. Dersom en ønsker å ta vare på duftstoffene, blir urten destillert slik at en får eterisk olje. Andre innholdsstoff kan ekstraheres fra urten, og det betyr at stoffene trekkes ut vel hjelp av væsker eller gass. Et fjerde alternativ er å presse saft eller olje ut fra urten. Alle disse foredlingsstoffene blir brukt i Norge, og med grunnlag i Planteforsk sin rapport om ”Norsk urteproduksjon i 10 år”, skal vi se nærmere på de ulike alternativene.

Tørking og sortering:
Hos hobbydyrkeren kan tørkingen foregå ved at en etter høsting lager bunter av planter som henges opp i et rom for tørking i romtemperatur. De aller fleste dyrkerne med produksjon av urter på friland bruker tørking som foredlingsmetode. Noen få har større tørkeanlegg, mens de fleste velger en mellomløsning med tørkeskap eller tørkerom. Noen har installert luftavfukter som fjerner vann fra tørkelufta, slik at den kan brukes på nytt. Andre sender den fuktige lufta ut av skapet, og tar inn ny luft som etter en oppvarming til 30-40 grader blåses eller suges lufta gjennom beholdere med urter.

Destillering:
Når damp fra kokende vann får passere gjennom en beholder med urter, vil det føre til at lett flyktige stoffer i urtene følger med i dampen. Dersom dampen avkjøles går den igjen over til vann, men nå inneholder dette vannet også stoff fra urten i beholderen, blant annet eterisk olje. Denne oljen er vanligvis lettere enn vannet, og vil derfor legge seg som et lag på toppen. Dermed kan den eteriske oljen tappes av og samles i glass eller stålbeholdere som lukkes. I prinsippet kan en slik destillasjon utføres enkelt og billig. Men i praksis må en ha kostbart utstyr som krever kompetanse for å få et brukbart resultat, både med hensyn til oljeutbytte og kvalitet. For ordens skyld tar vi med at slike apparat må godkjennes av politi eller lensmann før de blir anskaffet.

Ekstraksjon:
Når en slipper en tepose opp i en kopp vann foregår det en ekstraksjon som fører til at vannet tar smak fra innholdet i posen. I stedet for vann som ekstraksjonsmiddel kan det brukes alkohol, edikk, oljer og fett m.m. En får dermed tinktur, urteeddik og urteoljer. Dette er en forholdsvis enkel og billig foredlingsmetode, og mange urtedyrkere har laget sine spesielle produkter som ofte selges lokalt.

Pressing:
Fra ferske urter kan det presses plantesaft, mens det fra oljeholdige frø kan presses olje. Dette er olje med helt andre egenskaper og bruksområder enn den eteriske oljen som destilleres fra urtene. Plantesaft har kort holdbarhet uten videre behandling, Dette er et produkt som trolig ikke blir produsert fra norske urter, men pressaft fra solhattplanter selges fra firma i utlandet. Pressing av oljerike frø er derimot en økende virksomhet i Norge. I Askim presses matolje fra raps og på Hadeland blir det arbeidet med planer for pressing av rybs- og rapsolje til drivstoff.

Kilde: ”Norsk urteproduksjon i 10 år” av Steinar Dragland og Gunhild Børtnes. Utgitt på Planteforsk sin serie Grønn Kunnskap.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:225


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!