Gå til forsiden av matoppskrift.no

Velstand endrer matvaner

Oppdatert: 27.12.2007 Publisert: 27.12.2007 Tema: Produktnyheter Forfatter: Fotograf: Håkon Messel




Oslo (NW): Middagsmaten vår forteller mye om samfunnsutviklingen. Om ti år spiser vi enda sunnere og ferskere mat enn i dag. Og den må være kjapp å lage, mener matforsker.

– Etterkrigsgenerasjonen vokste opp på et ganske ensidig kosthold, og det skyldes både at folk hadde dårlig råd og at utvalget av råvarer i butikkene var lite, sier Annechen Bugge, matforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
I forbindelse med at Opplysningskontorene i landbruket runder 40 år, har Bugge laget en oversikt over utviklingen i norsk kosthold siden 1960-tallet. Og hun ser inn i fremtiden til år 2017.

1967: Kinakål og paprika

På 1960-tallet putret middagen gjerne i timevis, mens husmoren var hjemme. Ofte var det rotgrønnsaker og et begrenset utvalg fisk og kjøtt som ble benyttet.

Siden den gang har det blitt et mye større mangfold av matvarer i butikkene.
– Introduksjonen av kinakål og grønn paprika på slutten av 1960-tallet markerte startskuddet for 40 år med rivende utvikling i det norske kjøkken, sier Bugge.

1977: Ukjent fugl

– På 1970 tallet var kalkun en ukjent fugl på norske middagsbord. Vi hadde et ambivalent forhold til denne amerikanske festfuglen med stuffing. Noen var til og med redd for at kalkun skulle fortrenge svineribba på julebordet, sier Bugge.

Men slik gikk det ikke, selv om kalkunen på 30 år har gått fra å være ukjent til å bli både festmat og hverdagsmat, til og med pålegg.
Og mens vi spiste kylling én gang i måneden på 1960-tallet, ble lørdagskyllingen en stor slager fra slutten av 1970-tallet.

1987: Kjøttkakene utfordres

– 1980-tallet stod i kjøttdeigens tegn. Kjøttkakene fikk konkurranse fra retter som pizza og taco, moussaka og lasagne.

Forbruket av kjøtt i ulike varianter økte kraftig på 1980-tallet.
– Det skulle også gå raskere å lage middag på 1980-tallet, ettersom flere kvinner var blitt yrkesaktive. De hadde mindre tid til matlagingen, og middagen skulle helst bli ferdig på under halvtimen.
Mikrobølgeovnen ble et fast innslag på norske kjøkken på 1980-tallet, og den hjalp også til å forkorte tiden vi bruker til matlaging.

1997: Helse blir viktigere

På midten av 1990-tallet nådde brusdrikkingen toppen i Norge, og vi begynte overgangen til sukkerfri brus.

– Det var starten på den store interessen for mat og helse. Best ser vi dette med hvordan drikkevanene ble endret.
Magrere meieriprodukter ble også populære.
– Biola, som ble lansert i 1997, er et godt eksempel på hvordan et meieriprodukt kan gi en helsemessig gevinst, og det symboliserte noe nytt, mener Bugge.

Samtidig ble det et klarere skille til helgematen, og det vi koser oss med. Vi omfavnet utenlandske luksusprodukter som crème brûleé og sjokoladefondant.

2007: Brødet engasjerer

– Knapt noe annet har vekket så stort engasjement i norsk kostholdsdebatt som da Fedon Lindberg angrep det erkenorske brødet. Det preget begynnelsen av 2000-tallet og har fått store følger, sier Annechen Bugge.

I dag finner vi et større mangfold av brød i butikkhyllene, med flere grove varianter enn noensinne.
– Vi har fått brødmoter som rommer alt fra focaccia til speltbrød, pita og nøttebrød. Men samtidig står den norske matpakken utrolig sterkt.

En fersk undersøkelse viser at syv av ti elever i ungdomsskolen har med seg skolemat hjemmefra, og for de aller fleste innebærer dette matpakke.

2017: Sunnere og raskere

Hva spiser vi om ti år?

– Jeg tror forbrukerne vil stille enda større krav til fersk, sunn og frisk mat. Maten vi spiser vil også bli mer differensiert, tror Annechen Bugge.

Hun er overbevist om at hurtigmaten vil fortsette å øke. Det gjelder både halvfabrikata vi enkelt kan tilberede hjemme og ferdigretter vi tar med oss ’’i farten’’.

– Men vi vil også ønske oss et enda bedre utvalg av gode råvarer.
Bugge tror det i fremtiden vil bli økt fokus på sunn mat til barn og ungdom, både hjemme, på skole og på serveringsstedene.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:1243


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!