Gå til forsiden av matoppskrift.no

Vil ha mat med historie

Oppdatert: 17.07.2004 Publisert: 17.07.2004 Tema: Tradisjoner Forfatter: Fotograf: Dag Øyvind Olsen/Newswire, Per Alfsen




Oslo (NW): Nordmenn er interessert i eksotisk mat, men norsk mat forbinder vi mest med tradisjoner. – Skal norske matspesialiteter nå flere må de både fortelle en historie og by på eksotiske matopplevelser, sier merkevarekonsulent John Spilling i MMI.
Den siste Spisefakta undersøkelsen fra MMI viser at de fleste av oss er opptatt av ny og eksotisk mat. Men mange glemmer de spennende og eksotiske sidene av den norske maten.
Norsk mat kan ha slike kvaliteter, selv om vi forbinder maten vår med trygghet og etablerte vaner.
Filet av reinsdyr, fenalår og rakfisk er eksempler på eksklusive og eksotiske norske produkter

Tradisjoner
Det er først og fremst eldre nordmenn i distriktene som har stor forkjærlighet for lokale mattradisjoner. De som ønsker eksotisk mat er yngre og mer urbane, og de lar seg i liten grad påvirke av om maten er lokal og tradisjonell. Det viser Spisefakta-undersøkelsen til MMI.
– Norske matspesialiteter må formidle historie dersom de skal være attraktive for nye forbrukergrupper, sier John Spilling. Dette er noe han mener matvareprodusenter bør være klar over i en stadig mer konkurranseutsatt bransje.
– Her ligger det et potensiale, sier Spilling.

Glad i mat
Undersøkelsen viser at mange nordmenn er glade i mat, og de vil gjerne prøve utsøkte produkter.
–Yngre folk er nysgjerrige på eksotisk mat, men de motiveres ikke av ’patriotiske budskap’ rundt norsk mat, sier Spilling
Han mener det vil bli viktigere å selge spesielle norske matprodukter med en tilleggsverdi.
– I tillegg til at produktene må smake godt, gir det en ekstra opplevelse når forbrukerne vet mer om varen. Da blir det viktig å fortelle ’den gode historien’ rundt matvaren. Det kan tenne nysgjerrigheten og man får en annen opplevelse med på kjøpet, sier Spilling.

Norske spesialiteter
I Norge finnes det en egen merkeordning for norske matspesialiteter. Denne ordningen heter Spesialitet og administreres av stiftelsen Matmerk. 23 bedrifter med til sammen 32 produkter er registrert i denne merkeordningen, og flere søknader er under behandling. Det er også stor interesse for ordningen med Beskyttede betegnelser, som er en merkeordning som gir lovbeskyttelse til navn på matprodukter med en klar geografisk tilhøringhet, tradisjon og særpreg.
– Nyskaping og tradisjon innen norsk mat er begge deler viktig. Spesialitet-merket skal både bidra til økt mangfold og gjøre det lettere for forbrukere å finne spesielle norske matprodukter i butikkene, sier administrerende direktør Randi Kvissel Haugen i Matmerk.
Produktene er både spesielle og unike. På listen over godkjente norske matspesialiteter finnes blant annet honningglassert fenalår, indrefilet av reinsdyr, bringebærhonning, sirup, kaker og kavringer, oster og bacon.

Egenart
Mange av de norske matspesialitetene er ikke bare ypperlige produkter i seg selv. De kan benyttes som råvarer i retter. Honning kan brukes både i sauser og desserter, mens fenalår er en førsteklasses ingrediens i en rekke middagsretter, slik det brukes i Italia.
– De beste restaurantene i verden satser alle på det unike, det lokale og egenarten i nasjonal matkultur, sier mesterkokk Harald Osa.
Han peker på at råvarene er det viktigste restaurantene har, og at mange norske småskalaprodusenter tilbyr fabelaktige varer.
– Gode råvarer lager god mat, hvis ikke må man være tryllekunstner, sier Osa.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:313


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!