Gå til forsiden av matoppskrift.no

Vil råtne plommer til livs

Oppdatert: 09.08.2011 Publisert: 04.08.2011 Tema: Frukt Forfatter: Fotograf: Eivind Vangdal, Bioforsk, Shutterstock




Modne plommer blir fort dårlige. Nå kan et plantehormon som brukes i moreller forlenge holdbarheten. Høstingen vil dobles, anslår forsker.
I august fylles våre hager og butikker med saftige, norske plommer. Nordmenn er visst gale etter de norske sortene, noe produsentene selvsagt ønsker å utnytte maksimalt.

– Her ser vi helt tydelig at kundene vil ha norske plommer fremfor utenlandske. Sånn er det ikke nødvendigvis med annen frukt. Ta epler for eksempel. Norske og utenlandske epler selger like godt om hverandre, forteller John Lyngholm ved Hardanger fjordfrukt.
Ifølge Lyngholm har norske produsenter problemer med å dekke etterspørselen etter plommer i hele salgssesongen. Hardanger fjordfrukt har derfor tatt initiativ til et forskningsprosjekt som undersøker hvordan vi kan få mer holdbare plommer. Modne plommer blir nemlig svært fort dårlige.

Plukker med stilk

– Plommer er en ferskevare. Det tar to dager fra de høstes til de ligger ferdig pakket i butikkene. Dersom vi har mer holdbare sorter, kan vi sikre en jevnere fordeling og vi kan faktisk utvide sesongen med nesten en hel måned, sier Lyngholm.
Han understreker at mer holdbare plommer vil gjøre det mulig å holde noe av frukten tilbake i de ukene hvor leveringen er størst.

Evind Vangdal ved Bioforsk Vest Ullensvang i Hardanger er forskingsansvarlig for prosjektet, som er finansiert av Matprogrammet i Norges forskningsråd. Sammen med plommedyrkere, Hardanger fjordfrukt og omsettingsorganisasjonene har han gjort flere tiltak i plommehager på Vestlandet.
Det viser seg at plommer som er sprøytet med kalsium, er mindre utsatt for råte.

– Høster du plommene med stilk og passer på at de er tørre, øker også holdbarheten, forteller Vangdal.

Naturlige veksthormoner

Forskerne har testet ut sprøyting med veksthormonet gibberellin. Dette er et naturlig plantehormon som forsinker modningsprosessen hos planter, og brukes i dag i dyrkingen av moreller.

– Resultatene er lovende, plommene ble fastere og mer holdbare. I sommer prøver vi ut sprøytingen på flere plommesorter, og i ulike doseringer, sier Vangdal.
Ifølge Lynghom er bruken av gibberelin i moreller en av årsakene til at vi kan eksportere frukten til utlandet. Hormonet gir mer holdbare moreller, de blir også større og saftigere.

– Det var derfor naturlig å prøve det ut på andre stenfrukter, som nettopp plommer, sier han.

Kan doble plommehøsten

Forskerne har samtidig undersøkt hvordan de ulike plommesortene tåler oppbevaring og pakking. Den ideelle temperaturen for lagring av norske plommer er mellom to og tre varmegrader.

– Plommer tåler oppbevaring i luft med lite oksygen, men er samtidig ømfintlige for høyt CO2-innhold. Pakking i forbrukerpakninger i tett plast ga derfor dårlig resultat, opplyser Vangdal.
– Hvor mye vil produksjonen av plommer kunne øke med deres metoder?

– Produksjonen i Norge er nå rundt 1000 tonn per år. Det er plantet mange nye plommehager i det siste, så prognosene anslår at produksjonen ligger på 1500 tonn om fem år. Men basert på gode resultater fra dette prosjektet, er det rom for en ytterligere økning til omlag 2000 tonn uten at vi får en overproduksjon og problemer med omsetningen, sier Vangdal.

Eksportivrig

Lyngholm ser for seg at norske plommer kan bli en stor eksportvare til internasjonale markeder på sikt. Men det forutsetter altså bedre lagringsmetoder.

– Vi håper selvsagt at vi i fremtiden kan sette fart på eksporten. Den totale eksportkvoten er på 600 tonn, men så langt klarer vi ikke å fylle den opp på grunn av at plommene ikke holder seg. Vi er ivrige på å sette forskningsresultatene ut i livet, sier Lyngholm.
For Matprogrammet er det viktig at forskningen bidrar til at norsk matproduksjon er konkurransedyktig på pris og kvalitet, både i hjemmemarkedet og på det internasjonale marked.

– Ved å øke verdien på produktene samt effektiviteten langs verdikjeden og ved markedsvekst, vil matnæringen videreutvikle sin betydning for verdiskapning og bosetting i hele landet. Hardanger fjordfrukts prosjekt er et godt eksempel på dette, sier rådgiver Kirsti Anker-Nilssen i Norges forskningsråd.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:2227


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!