Kjært barn har mange navn

Komle, raspeball, klubb og komper.
Disse norske rettene som ligner på hverandre bruker alle poteten som hovedråstoff. Og det er mange varianter og flere forskjellige navn på rettene. Tilbehøret er og forskjellig alt etter hvor i landet man befinner seg.

Bergenserene kaller den raspeball, oss sørlendinger sier komper, andre sier raspekumpe, rivkumpe, potetball, klot, kams, krumme osv. Baill fra Møre skal jeg komme tilbake til i en senere artikkel

Jeg skal se litt på tradisjonene fra Rogaland og Sørlandet.
Noe av det første man gjør er å velge ut store, fine poteter. Dette letter arbeidet med skrellingen. Man pleide før ofte i forbindelse med potethøsten å legge til side de største til komle/kompe poteter. Man regnet ofte før at 1 stor potet ga 1 komle i Rogaland, og man kunne gjerne regne 4-5 til hver. Men vi har jo alle hørt historiene om de som spiser 10-15 komler, men det bør ikke gjøres før fysisk aktivitet. De potetsortene som egner seg best til komler/komper er: Beate og Laila, Pimpernell og Troll.

Potetene raspes på raspejern, men nå brukes det mye kvern. Så blandes det inn grynmel og salt. Mengden mel kan variere etter typen potet, vanninhold osv. Hvis man er for snau med melet vil komlene løse seg opp under kokingen, mens de blir harde med for mye mel. Det kan være lurt å prøvekoke ett par først.

Komler og komper skal formes med hendene, med skje blir det grapsete. Størrelsen er etter smak, men som en appelsin er passe. Raspeballer er gjerne litt mindre og komper ofte store. Om det skal være noe inni blir en smakssak. I Rogaland sier de med eller uten dott, og der ble før brukt kokt tørrsaltet flesk, nyretalg eller det fineste "netja" som er flesket som ligger utenpå sauemagen. Det blir og brukt rent kjøtt i komler/komper. Vi på Sørlandet bruker ofte salt lammekjøtt inni dem.

Når man har puttet inn "dotten" er det tid for koking. Bruk gjerne en fin kjøttkraft og gjerne kraft fra røkte knoker, salt fårekjøtt, flesk og kålrabi. Dette kan man jo servere til komlene. De Sørlandske komper blir som oftest spist alene. Komler skal kokes til de er gjennomkokt, dette kan variere etter størrelsen, men fra 25-50 minutter er vanlig. Man serverer kjøtt og flesk til. Men annet tilbehør er og kjent fra andre kanter av landet, som stekt flesk, pølser, kålrabi, kokte poteter!, flere typer kjøtt, smør, sukker, sirup, prim, geitost,tyttebær mm. I Rogaland ble det ofte brukt flÒt før som man dyppet komlebitene i når man spiste. Det er fettet som ble skummet av kraften. En skål sto ofte midt på bordet før i tiden og da gjaldt det å være rask. Det ble jo fort tomt her. I dag kan man helle det over komlene på tallerkenen.

Som drikke skal det være saup i glasset, men det går med kefirmelk også. Melk og saft går også. Og en liten akevitt for å fordøye flesket i godt lag. Har man rester kan man steke skiver av komper/komler i stekepannen neste dag, og gjerne med en god klatt rømme.