Ribbe som våre besteforeldre laget den

Svineribbe er brukt i lange tider i Norge og til jul var det julegrisen som måtte til pers. man fikk ikke bare ribbe til julekvelden, men og juleskinke, sylte, griselabber, diverse steker osv. Men det var ofte ribben på julekvelden som var høydepunktet. Og siden det var ofte noe til overs, ble det flere måltider i julen med både kald og varm ribbe.

Kjøttet
Når man slaktet grisen var det nøye at man fikk med kotelettraden på ribben, siden dette skulle være hovedmåltidet i julen. Jeg mener at det fineste av kjøttet ligger her. Ribben skulle og være fet men ikke for mye, men dette var smak og behag. Var nok bestemt av hvor mye en foret opp grisen. Det gikk og an å fjerne noe av svoren hvis det ble for mye fett. Ribben skulle så tørkes og renses for løse trevler og bensplinter. Ikke bruk noe vann på den. Og til slutt sagde/knakk man av ribbena slik at det ble passe serveringsstykker. Når den da er stekt ferdig er det mye enklere å skjære den opp.

Tilberedning
Når ribben var tørket og klargjort, ble den gnidd inn med salt og pepper. Bruk dobbelt så mye salt som pepper. Dette var det viktig å gni skikkelig inn, ikke bare drysse over.
En stekeovn ble varmet opp god og varm, eller man fyrte godt opp før man setter inn ribben med beinsiden ned i ovnspannen. Hvis en da hadde en ribbe på ca 3-4 kilo skal den stekes i ca 2-2,5 timer. hvis ribben er veldig mager brukte en ofte litt smør i pannen. La ribben bli litt fort brun før en da heller en kopp kokende vann i pannen. Og nå skal man bruke en lang skje og dryppe ribben jevnt under hele stekingen til det gjenstår en halv time. Da må den være i ro for at skorpen skal bli sprø og fin. Man satte da ofte døren litt på gløtt slik at dampen kunne komme ut, men nå har vi ventil på komfyren som ordner dette. når ribben er ferdig tas den ut og får hvile en stund på ett fat. Det er og tradisjoner som serverer ribben kald og med varmt tilbehør.

Tilbehøret
Surkål er helt nødvendig(rød eller hvit) og julepølse. Surkålen laget man selv med snittet kål, sukker, eddik, smør, mel og karve. I tillegg hadde man ofte svisker, eplebåter, kokte aprikoser, ripsgele og rørte tyttebær. Julepølsen ble jo laget på gården i løpet av høsten, kokt og flås før den ble stekt forsiktig og servert gloende varm. Skyen som var igjen ble brukt som saus, og kokte poteter fulgte med.
Og sist, men ikke minst ble det servert hjemmelagd øl og en god juledram. Dessert var nesten ikke nødvendig, men riskrem eller en frukt dessert kunne serveres. Riskrem med mandler er jo nødvendig når man har barn.