Bollefest på fastelavn

Ingen fastelavnssøndag uten boller. Vi gleder oss til dette og storkoser oss! Men hvorfor spiser vi boller med krem til fastelavn og ikke ellers i året? Fastelavn kommer fra ordet “Fasten-abend” og betyr opprinnelig “kvelden før fasten”.

Les mer om denne saken...

Fastelavensboller og andre boller

Til søndag er det fastelaven, og da skal en jo selvfølgelig ha fastelavensboller på menyen. Fastelaven er innledningen på fasten som leder frem mot påske, og er en fremskynding av feitetirsdag som var den siste "matglade" dagen før fasten. Så på fastelavenssøndag skal vi feite oss opp. Hvilken dato fastelaven faller på er avhengig av påske.

Les mer om denne saken...

Bak dine egne påskeharer

Påskeharen stammer opprinnelig fra den greske legenden om gudinnen Eostre (Eos) som forvandlet en fugl til en hare. Forvandlingen bunnet i at fuglen fikk ødelagt eggene sine av jegeren Orion. Da Eostre kom forbi syntes hun synd på fuglen, og gjorde den om til et dyr som ville være raskt og lurt nok til å lure Orion.

Les mer om denne saken...

Kjært bakverk har mange navn

Skolebrød, 12 øres, purker eller pai. Nå i disse tider er dette en populær salgsartikkel i butikker som er i nærheten av skoler, og da særlig videregående. Men om det er sunt er en annen ting, selv om en i ny og ne neppe skader.

Les mer om denne saken...

Litt om sukat

Sukat er mye benyttet som tilsetning i blant annet den tradisjonelle julekaken. Sukat blir i Norge produsert av Freia. Sukaten var et kjærkomment og populært innslag i et ellers sparsommelig kosthold i krigsårene. Sukaterstatning blir gjerne laget av gresskar. Sukat blir brukt i bakverk, desserter og konfekt.

Les mer om denne saken...

Skillingsbollen

Skillingsbolle, også kalt kanelbolle, kanelsnurr og kanel i svingene, er en tradisjonsrik bolle mange tror stammer fra Bergen, men som selges og har vært solgt i butikker og bakerier over stort sett hele landet. Navnet kommer av at bollene i sin tid kostet én skilling per stykk.

Les mer om denne saken...

Skolebrødets dag 27. august

Noen bakerier og butikker har allerede tradisjon for å markere slutten av første skoleuke etter ferien med ekstra gode skolebrød. I Sverige feirer de «Prinsessetårtans» uke i september og «Kanelbullans dag» hver 4. oktober. Opplysningskontoret for brød og korn har nå tatt utfordringen med å etablere en ny merkedag for bakerbransjen i Norge. Skolebrødets dag skal for første gang arrangeres fredag 27. august i år.

Les mer om denne saken...

Gode lussekatter til Lucia-dagen

Lussekatter er en like viktig del av Luciadagen den 13. desember som skikken med ei hvitkledd jente med lyskrans på hodet, som leder an foran andre hvitkledde barn med lys. Dette e en skikk vi har adoptert fra Sverige. — Mange skoler og barnehager feirer denne dagen hvor de deler ut lussekatter. Det som skiller lussekattene fra annen gjærbakst, er den gulaktige fargen og den velkjente S-fasongen, forteller Marianne Hayes Antonsen i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Les mer om denne saken...

Vil skape nytt og sunt skolebrød

Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen fra Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i dag(12.02.2009), sammen med Opplysningskontoret for brød og korn, konkurransen om ”Fremtidens skolebrød”.

Les mer om denne saken...

Julens gjærbakst

En god julekake hører til i julen, og er fast innslag i mange baketradisjoner over hele landet. Det er mange oppskrifter her, avhengig av hvor i landet man er. Også i England er dette tradisjon.

Les mer om denne saken...