Maten i Hedmark
Hedmark har rike mattradisjoner med retter fra storgårdene, fjellbygdene og også fra koielivet i storskogene.
Hedmark er landets tredje største fylke - etter Finnmark og Troms. Navnet stammer fra det norrøne Heidmork, som betyr "marken til heinene" - altså skogsfolket. Hedmark består av store skoger, karrige fjellbygder og fruktbare jordbruksdistrikter. Her er rike mattradisjoner med retter fra storgårdene, fjellbygdene og også fra koielivet i storskogene.
Kjøtt og flesk, surpølse, blodklubb og spekemat var de mest brukte middagsrettene til skogsfolket. Fisk var det lite av. De mest brukte rettene i skogsfolkets kosthold var nok sluring, munk og ertekål.
Sluring ble laget av hvetemel og vann og blandet i lettbrunet fleskefett. Sluring ble spist som grøt, gjerne med sukker på.
Munk ligner på sluring, men er en tykkere røre, mer som pannekakerøre laget av vann, hvetemel, natron og salt. Munk stekes på panne i fleskefett.
Ertekål består av kjøtt, flesk, erter, poteter og helgryn. Alt blandes og kokes sammen i en kjele. Dette var en populær middag.
Flatbygdene
Hedmark er ikke bare skog, men også små og store gårder på flatbygdene.
Vang prestegård var viden kjent for sitt gode matstell, særlig i den perioden den store matpersonligheten Hanna Winsnes var prestekone her. Hun holdt et svært gjestefritt hus, og heldig var de som fikk benke seg rundt Hanne Winsnes matbord.
På prestegården ble det særlig laget til mye god mat til jul. Da hørte 12 sorter kaker til og i tillegg var det vanlig med vørterbrød. Julekvelden spiste de helgryns melkesuppe, lutefisk, ribbe og pølse. Som drikke var maltøl mest brukt. Før de dro til kirken første juledag, ble det servert mølje med kjøtt og flesk til alle. Ingen kunne dra til kirke uten å ha spist mølje. Blatbrød ble brukket i biter på tallerken, og så ble fettet skummet av gryten og øst over flatbrødet. Fersk kjøttsuppe med grønnsaker og boller var senere menyen første juledag.
Flatbrød fra Folldal
Den vanlege brødsorten i alle bygder var flatbrødet. Først i slutten av forrige århundre kom "kaku" eller gjæra omnsbrød til å vinne innpass i bygdene.
Stabelen med flatbrød sto framme til så å seie alle måltider og var ved sida av mjølkemat, graut og kjøt den viktigaste faktor i kosthaldet.
Mest vanleg var at dei bakte to gonger i året, vår og haust. Arbeidet varte da i fleire dagar, og når dei var ferdige, låg det store brødstablar på fleire hundre leivar på stabburet. Det var ofte "bakstekjerringar" som gjekk rundt i gardane og bakte for betaling. Det var nok eit slitsamt arbeid, men midt i strevet kunne det nok bli tid til hyggestunder. Spesielt borna hadde nok mange hyggestunder i eldhuset hos bakstekona..
Før i tida tvisteikte dei flatbrødet. Fyrste leiven vart steikt berre på den eine sida, så vart den lagt av takka til neste var bakt. Da vart den fyrste lagt på med den usteikte sida ned, og den andre vart lagt oppå og steikt godt på den andre sida også. Så vart begge leivane snudd, og den andre steikt på ei side. Så vart den fyrste teke av og var ferdigsteikt. Den andre som var steikt på ei side, vart lagt til side til den neste var laga. Slik gjentok det seg. Dampen frå den eine går ved steikinga inn i den andre, slik at breimjøl og såer ikkje gjekk til spille. Dette brødet blir no ikkje lenger brukt.
Det vart mykje brukt raud og kvit geitost på flatbrødet - "betta". Laga dei seg en riktig stor "betta", vart det kalla "bjøllkubeta". Kjøtt, flesk, fisk, graut, poteter og smør vart brukt til "betta av flatbrød". "Søyll"-flatbrød og tettmjølk, sur eller søt mjølk ved sida av spekemat var sikker kost i onnene og blir framleis brukt.
Matliste fra Ringsaker
Skrur vi tiden hundre år tilbake, finner vi følgende fordeling av dagens måltider fra en gård i Ringsaker:
Førdugurd - mellom klokken 0400-0430:
- Melkevelling (av byggmel) og erteflatbrød
- Spekepølse og erteflatbrød
- Flatbrød med smør og ost
Dugurd - mellom klokken 0800-0830:
- Grynpølse
- Sild og poteter
- Ertepannekake
- Raspekumme
Middag - mellom 1400-1500:
- Vassgraut med syrnet melk
- Ertekål
- Flatbrødsoll med spekeflesk
- Salt kjøtt og flesk
- Blodmat
Eftasverd - mellom klokken 1730-1800:
- Brødskiver og hjemmebrygget øl
Kveldsmat mellom klokken 1900-2000:
- Sild og poteter
- Velling og flatbrød
- Brød og øl