• Hovedsiden
• Syltestart
• Safting

Hjemmelaget saft er billig, godt og verdifullt tørstedrikke utenom melk, som vi selvfølgelig setter på frokost og kveldsbordet. Og det er i aller høyeste grad alternativet til alt mineralvannet som dessverre vinner et bredere og bredere terreng. Og mineralvann er hverken billig eller næringsrikt, tvert imot, det er meget dyrt og inneholdet av sukker er høyt. De frukt- og bærslag det er mest vanlig å lage saft av, er bringebær, rips, solbær, tyttebær, stikkelsbær og rabarbra. Frukt- og bærslagene kan saftes hver for seg eller blandes to eller flere slag. Bær til saft bør være fullmodne. De gir da mer saftutbytte, og saften får finere smak og aroma enn av lite modne bær.

Vanlige saftmetoder er:

• Dampkoking
• Vanlig koking av bær og så presse ut saften
• Rå saft

Dampkoking

Denne metoden passer best for mindre porsjoner. Dampkoking har den fordel at den gir saft som er silt og helt ferdig til å fylles på flasker med en gang. Fyll først kasserollen med kokende vann, til ca. 3 cm fra kanten. Sett beholderen over og sett klypen på gummislangen. Fyll bærene eller frukten i kurven. Legg dem lagvis med sukkeret, hvor det brukes sukker. Søthetsgraden er en vanesak. Sukkerforbruket i vårt kosthold er altfor høyt. Derfor bør vi tenke over mengdene også til safting. Legg lokket tett på. Saften kan tappes ut gjennom gummislangen når saftingen er ferdig. Bærene må dampe til de har saftet seg godt og skiftet farge. Jo lenger en damper, jo mer saft får en. Straks saften er ferdig dampet, må den fylles på flasker. Alt må være rent og varmt. Ved å bruke sukker får vi mer saft ut av bærene og bedre saft. Legg bærene lagvis med 100 - 150g sukker pr. kg bær.

Vanlig koking

Med denne metoden bør frukt og bær kokes med ganske lite vann. Er bærene lite modne, må vi bruke forholdsvis mer vann enn om de er godt modne og saftige. Vei bærene opp i syltekjelen, mål vann, og la alt koke langsomt opp og trekke videre med tett lokk til bærene har saftet seg, har falt sammen og har skiftet farge. Saften må få renne godt av. Det er som regel tilstrekkelig å la bærene henge til avrenning en times tid. Saften må kokes opp før den fylles på flasker. Den kan oppbevares søt eller sur. Med det er en fordel å tilsette sukker, da bevarer saften både fargen og aromaen bedre. Skal vi lage søt saft, beregner vi fra 200 - 400g sukker til 1 liter saft. Saften får mer bærsmak når vi bruker lite sukker. Hvor mye sukker vi skal bruke, avhenger av bærslag, smak, oppbevaringsmuligheter og hvor effektivt påfylling av flaskene skjer. Se og link under til kokt saft og safting.

Rå saft

Rå saft krever mer sukker og førsteklasses oppbevaringsrom. Bærene må være modne, feilfrie, nyplukkede og tørre. Det er mest blåbær, bringebær, rips, moreller og tyttebær som blir brukt til saft. Se også link under til råsaft.

Godt råd til slutt

For manges vedkommende kan det bli vel hektisk - ja, nesten uoverkommelig å få "pyntet vekk" all bær og frukt i løpet av noen korte høstdager. Putt det i fryseren, og ta det igjen senere når det har blitt roligere dager. Da kan saftingen foregå i ro og fred.

Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.