Gå til forsiden av matoppskrift.no

Jul i huset i gamle dager

Oppdatert: 18.12.2010 Publisert: 04.12.2008 Tema: Tradisjoner Forfatter: Fotograf: Magnus Magnusson




Juletradisjonen er en av våre sterkeste og mest tradisjonsrike skikker som vi har. Gjennom mange hundre år har skikkene i by og land vært uforandret og gått i arv fra generasjon til generasjon.
Men hvordan feirer vi jul og hvilke mat og drikkeskikker har vi?
Jeg har tatt en titt på forskjellige skikker og forberedelser rundt om i landet.

I andre artikler tar jeg for meg de enkelte matrettene og matskikkene. Se min julehovedside.

Forberedelser

Så langt tilbake som vi kjenner til julefeiring her i landet, har det ikke vært noe fast tidspunkt for begynnende jule forberedelser. Det har nok vært forskjellig fra gård til gård og fra bygd til bygd. Men alt skulle være ferdig til kl 5 julaftens ettermiddag, for da ble julen ringt inn. Men vi vet jo litt om arbeidsåret og arbeidsrytmen den gang, og vi kan derfor gå ut fra at når det meste av utearbeidet på gården var gjort unna, ble det fart i innesyslene og dermed forberedelsene til jul. Før den store høytiden satte inn, ble hus og fjøs vasket og pyntet, man kjøpte eller satte i stand alt som skulle brukes i julen, og det siste var vel det store julebadet. Når man skulle varme opp vann til en ofte stor familie, tok det sin tid, men den gang som nå, var forberedelsene med julematen det viktigste. Jeg skal se litt på disse mat og drikke forberedelsene her:

Kjøtt og slakting

Slaktingen. Som sto sentralt i juleforberedelsene på gårdene før i tiden, ofrer vi ikke mange tanker lenger. Selv når vi kjøper "hele/halve dyr" får vi stort sett slaktet delt opp og pakket ferdig til frysing. Og vi har utvalg i kjøttdiskene helt til like under jul. Vi kjøper også ofte ferdige preparerte julepålegg osv. Men før var det viktig å få pinnekjøttet eller ribben i hus i god tid. Og få laget rull, sylte og leverpostei, slik at alt var ferdig før julefeiringen startet.
Det var og vanlig å lage spekemat og pølser på høsten som kunne brukes til jul.

Slaktingen begynte før når utearbeidet var ferdig på høsten, men det ble spart en gris og gjerne en sau som ble spesielt foret opp med tanke på julen.
Jeg kommer nærmere inn på de enkelte rettene i egne artikler.

Fisk og fiskemat

Fisk har vært ett fast innslag i alle tider på julebordet. Gjerne som julemiddag eller som middag ellers i julen. Fersk torsk og kveite har blitt brukt langs vår lange kyststripe og fikk man ikke tak i fersk fisk ble det brukt lutefisk av tørrfisk. Lutefisk har flere steder i landet blitt brukt om middag julaften, eller i forbindelse med julen. Tørrfisk på forberedes i god tid, og måtte ofte bløtes mange uker i vann før den kunne lutes. Se ellers egen artikkel om lutefisk.
På det indre Østlandet ble det og ofte brukt rakfisk som en del av julematen. Dette er ikke så vanlig andre steder. Og her på Sørlandet bruker vi mye kokt torsk, som og brukes mange steder langs kysten.
Sild på julebordet er og mye brukt, men da ofte som sursild i forskjellige varianter.

Juleøl og likør

Det var viktig å kunne by på godt hjemmelaget øl eller mjød når det kom gjester til julehuset. Ølbryggingen startet gjerne noen uker før jul, men etter gammel folketro måtte det ikke brygges når månen var avtagende eller det var nordavind.
Både havre og bygg ble brukt, men folk mente at der det ble brukt bygg, var ølet aller best. Det var regnet som en skam å servere dårlig øl - og godt øl var ensbetydende med mørkt og sterkt øl.
For å få fin farge på ølet ble det ofte tilsatt einer og for å få sterkt øl ble det brukt sirup eller sukker. Jeg har og lest at det ble brukt tobakk i ølet for å få det ekstra sterkt noen steder! Velbekomme.
Ikke mange brygger sitt eget Øl lenger, men mange bryggerier, holder tradisjonen i hevd i ukene førjul og bare da, sendes ofte et helt spesielt "juleøl" ut på markedet. Dette har vi også her i Kristiansand hvor CB brygger ett utmerket juleøl. Og vi alle vet når "trallemannen" kommer. Se ellers på mine ølbryggesider hvor det er oppskrifter på flere slags øl som passer godt til jul. Der er det og flere typer einerøl og mjød.

Likør har ikke så gammel tradisjon som juleøl, men fra høsting om sommeren og frem til jul er en passende lagringstid for likører. Vi hadde iallfall den tradisjonen før med kirsebærlikør. Og det er jo mange som kan lage sin egen juleschnapps selv som passer bra sammen med den fete maten i julen. Tips på mine likørsider, selv om det er litt sent nå.

Julebaksten

Hvem kjenner vel ikke de 7 sortene eller 13 eller 20 som det og heter! Men kakene som tradisjon er nyere enn det som ble lagd fra gammelt av. Man bakte som regel både brød, lefser og flatbrød til jul, men det bakte man jo hele året. Forskjellen var ofte bare at man bruker finere mel enn til hverdags.
Skikken som vi kjenner begynte først senere med småkaker og formkaker. Og de eldste sortene som sirupssnipper, fattigmann, sandkaker, julekake blir bakt ennå, og er blant våre mest populære kaker. Se ellers egen artikkel om julekaker, både form og småkaker.

Julegrøt

Risengrynsgrøten er en tradisjon av nyere dato, men før ble det brukt både byggmelsgrøt og rømmegrøt til jul. Og mandelen er og av gammel opprinnelse.






Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:54


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!