Gå til forsiden av matoppskrift.no

Rømmegrøt de store anledningers mat.

Oppdatert: 19.12.2012 Publisert: 25.11.2008 Tema: Tradisjoner Forfatter: Fotograf: Astrid Hals




Rømmegrøt var vel de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.

Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen var vel overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
Under følger utdrag av grøtbeskrivelse fra Anne Randem fra Aurskog. Dette er fra heftet Norsk Mat fra mange gryter.

Kanel og sukker i ruter
Barselgrøten på Aurskog - og vel over hele Østlandet - skulle være fint pyntet når den kom inn døren i den store vakre terrinen, med sine utskjæringer og bærehanker. Kanel og sukker var strødd i ruter på toppen; og alt fettet var helt ned i terrinen, slik at grøten faktisk lå der og skalv i et eneste stort smørøye.

Sankt Hans-grøten var også ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av. Jeg har mange ganger vært med mor og båret slåttegrøt ut på jordet.

Og her er rømmegrøten - eller fløtegrøten som den helst heter på våre trakter - slik min mor og hennes mor før igjen laget den, og slik jeg selv i alle år har servert den.

Det må kremfløte til; skikkelig kremfløte. Mor separerte selv melken den dagen hun skulle ha fløte til rømmegrøten, - jeg husker hun svingte separatoren ekstra fort da; for at fløten skulle bli så tykk som mulig. I dag har man sjelden hånd om fløten selv, men meieri-kremfløten er jo både god og fet.
Bruk svak varme
Den friske fløten må settes bort for å surne litt, den skal ikke være for sur, et par dager i vanlig kjøkkentemperatur skulle klare seg. Hell den så i en gryte og sett den over svak varme. Den skal småkoke en ti minutters tid.
Når melet skal i
Nå skal det første hvetemelet i; det drysses forsiktig over grøten samtidig som man rører godt i den. Det skal såpass mye mel til at grøten blir temmelig tykk og slipper gryten.
Så får den småkoke videre, like til fettet begynner å skille seg ut. Er man heldig, slipper grøten fettet temmelig raskt ; men det kan ofte ta lengre tid, opptil et kvarter. Det avhenger i grunnen av fløten. Straks fettet begynner å skille seg ut, står man klar med skjeen, og skummer den gylne væsken over i en mindre kjele. Alt det utskilte fettet skal av, det blir fett nok igjen i grøten likevel.
Når grøten er skummet godt, skal det mere mel i den, så mye den kan klare å oppta faktisk. Deretter sper man med kokende nysilt melk til den får en passende konsistens, og salter den som vanlig grøt. La den bare koke fort opp etter at melken er kommet i.

Lag smørøye av fettet
Rømmegrøten skal serveres med sukker og kanel og digert «smørøye» av det fettet man skummet av. Det hender når man koker riktig store porsjoner at det kan bli litt lite fett til smørøye, da får man heller smelte litt meierismør og spe på med det. Men ved små porsjoner skulle det bli fett nok av fløten, hvis den bare er god og fet nok. Noen drikker melk til grøten, andre saft. Selv vil jeg helst ha saft og vann, men det skal være bringebærsaft, søt hjemmelaget bringebærsaft.

Hele knepet når man koker rømmegrøt er å være tålmodig. Man må gi seg god tid, vente til alt fettet er skilt ut selv om det skulle ta en stund, og man må gi seg tid til å røre melet forsiktig og godt i fløten. For rømmegret er ikke noen vanlig grøt som man kan la passe seg selv bare man svinger litt med treskjeen i den en gang i blant; nei, rømmegrøt skal pleies og voktes under hele tillagningsprosessen. Men så er vel også navnet det eneste den har til felles med annen grøt, den smaker i hvert fall av noe helt annet og bedre enn det man vanligvis forbinder med ordet grøt.

Ikke rosiner takk!
Noen steder bruker man rosiner i rømmegrøten. Det synes ikke jeg hører hjemme der. Og det er vel også bare gjort i et slags forsøk på å forbedre og variere den, - som om rømmegrøten hverken trenger variasjoner eller forbedringer.

En helt annen type rømmegrøt kan man finne andre steder i landet, f. Eks, på Sunnmøre. Der lager man grøten av rømme og grovt byggmel; det gjør grøten mørkere i fargen og kraftigere i smaken, og jeg vet at de som er vant til denne formen, finner den langt mere fristende og velsmakende enn hvetemels-grøten som brukes på Østlandet. Men det er naturligvis bare en smaks og vanesak, slutter fru Randem.


Og for de som vil prøve seg på rømmegrøt har jeg noen forslag her. Dette er gamle oppskrifter fra samlingen min.

Rømmegrøt fra Aulestad
1/2 l kremfløte
1/2 l seterrømme
100 g hvetemel
1 l melk
1 dl risengryn
2-3 dl kulturmelk/kefir
2 ts salt
Tilbehør:
Sukker og kanel
Rød saft

Kok fløte og rømme under lokk, ca. 10 minutter. Rør inn mel og la grøten koke til det kommer smør ut. Skum av smøret.
Kok melk og risgryn til risgrøt. Rør inn rømmegrøten og kok opp. I våre dager liker de fleste en mer syrlig grøt, derfor tilsetter vi kulturmelk. Smak grøten til med salt.
Server med sukker og kanel. Kald, rød saft smaker godt til.

Rømmegrøt på vestlandsvis
1/2 l seterrømme

1. gang:
1/2 dl hvetemel
1/2 dl semulegryn

2. gang:
1/2 dl hvetemel
1/2 dl semulegryn
1/2 - 3/4 l helmelk
evt. salt

En god gammel oppskrift.

Slik gjør du det:
Rør sammen i en kjele: rømme, hvetemel og semulegryn.
Sett over til koking, ikke på for sterk varme, rør med treskje til det koker opp.
Skru ned varmen, kok videre og skum av fettet etter hvert som det koker ut.
Når det er tatt av nok fett røres hvetemel og semulegryn inn for 2. gang. Samme mengde som sist.
Spe med lunken melk til grøten er passe tykk. Smak eventuelt til med litt salt.

Fortånnågraut fra Orkdal
Grynmjølsgraut:

2 l skummet melk
5 dl grynmel
1 ts salt

Rømmegraut:

2 1/2 dl seterrømme
1 dl hvetemel
2 1/2 dl melk
1/2 ts salt

Kok rømmen under lokk i 2 minutter. Bland i halvparten av melet og rør godt. Etter en stund kommer smøret frem. Skum smøret av og bland i resten av melet. Spe med melken og ha i saltet.

Grynmmjølsgrauten lager du ved å blande mel og melk kaldt. Kok opp ved svak varme. Kok grøten ca 15 minutter.

Ha grynmjølsgraut på en tallerken og dekk med et lag rømmegrøt. Server med smør, sukker og kanel.

Sendingsgraut
1,5 liter rømme
200 g hvetemel
150 g smør
1/2 ts salt

Pynt:
hardkokt egg
Svisker og kandissukker

Rømme og smør varmes opp i en gryte. Rør inn melet til det ikke er klumper. La den surre på svak varme i 15 minutter. Smøret skal være synlig i grøten. Hvis ikke ha i mer. Øses så opp i egnet serverings fat eller bolle og pyntes med eggeskiver, svisker og kandis. Denne grøten ble sendt til brylluper og barnedåp mm. Gjerne i større spann.

Slåttegrøt
5 dl sur fløte (seterrømme)
2 dl hvetemel
5 dl melk
3/4 ts salt

Kok fløten under lokk i 10 minutter. Sikt på ca 1/3 av melet. Småkok, rør forsiktig til smøret kommer fram. Skum smøret av, hold det varmt til serveringen. Sikt på resten av melet, kok opp. Spe litt etter litt med den kokende melken til grøten blir passe tykk. Smak til med salt.

Grøten serveres med smøret, kanel og sukker.




Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:412


Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.
Følg meg på!