Lørdag feirer vi Grøtdagen for 21. gang her til lands. I forbindelse med den årlige grøtdagen har Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i samarbeid med Synovate kartlagt barn og ungdommers bruk og holdning til grøt. - Skal vi tolke resultatene er det ingen fare for at kommende generasjoner lar grøten forsvinne fra matbordet. Det er også spesielt hyggelig at grøtdagen faller på en lørdag i år siden det er mange som har tradisjon med å servere grøt på lørdager, forteller Marianne Hayes Antonsen, matfaglig konsulent i Melk.no.

Ungdom glad i grøt

Undersøkelsen viser at 460.000 norske barn spiser grøt månedlig eller oftere. Risengrynsgrøt viser seg som den soleklare favoritten, hvor 69 % uttaler at de liker denne typen grøt best (Synovate 2010). Denne oppfattelsen finner vi også blant den eldre delen av befolkningen. Risgrøt er nemlig den grøten som spises oftest i Norge. 45 % av befolkningen 15 år eller eldre spiser risgrøt 1 gang i måneden eller oftere. Havregrøt kommer på andre plass, med rømmegrøt som en god nummer tre (Synovate 2008 og Synovate 2010).

Vestlandet på topp – Oslo på bunn

I snitt spiser 8-24 åringene grøt ca hver 14. dag, det vil si 28 dager i året. Vestlandet fortærer mest grøt med et snitt på en gang pr uke, deretter kommer Nord-Norge, så Østlandet og nest sist Møre og Romsdal samt Trøndelag. Barn og ungdom i Oslo spiser grøt litt sjeldnere enn 1 gang per måned, noe som gjør at de havner nederst på listen.

Jenter og de yngste er grøtelskerne

Femtito prosent av barn og unge opplyser at de spiser grøt til middag, mens de øvrige er jevnt fordelt på de andre måltidene. Undersøkelsen viser også at jenter spiser oftere grøt enn gutter, og de unge (8-15 år) spiser oftere grøt enn de eldre (16-24 år).

Grøt er en rett som kan serveres til alt fra hverdag til høytid. Men det er på middagsbordet grøten har en mest sentral plass, selv om den også er populær til frokost, lunsj og kveld. -Det er et ernæringsmessig godt valg uavhengig av tid på døgnet du spiser den. Melken man benytter i grøten er først og fremst en viktig kilde for protein, kalsium, vitamin B2 (riboflavin) og jo, forteller Marianne i Melk.no.

Mange grøtvarianter

- Det finnes uttallige måter å variere grøtretter på. En gyllen regel er at den beste grøten får du ved å lage den selv fra bunnen. Det er enklere enn du tror, ikke minst fordi det finnes mange varianter og muligheter. Til grøten kan du tilsette eple, rosiner eller annen frukt, i stedet for å strø på sukker. Dette gir grøten en søt og god smak i tillegg til nyttige antioksidanter og fiber, opplyser Marianne videre.

Grøt er et måltid alle har et forhold til. Selv om den nyeste undersøkelsen blant barn og unge viser at grøt er populært blant unge, viser tidligere undersøkelser at grøt ser ut til å være like populært i alle aldersgrupper, avslutter Marianne i Melk.no.

Oppskrifter:

Havregrøt for de små

Litt varm grøt med smørøye og et glass kald melk er alltid godt til frokost.

4 porsjoner

6 dl lettmelk
3 dl havregryn , lettkokte
1 krm salt

Fremgangsmåte
Kok opp lettmelk og havregryn og la det småkoke under omrøring i noen minutter. Ha i salt og la grøten koke til passe konsistens.

Havregryn inneholder naturlig mye jern. For å nyttegjøre seg av jernet som finnes i havregrynene må disse legges i blødt i vann i noen timer eller natten over. Jernet frigjøres kun når grynene legges i vann.

Grynene kan legges i blødt i like deler gryn og vann. 3 dl havregryn og 3 dl vann. Når man koker opp grøten med melk noen timer senere kan man redusere litt på melkemengden.

Servér grøten med sukker, kanel og en smørklatt, eplemos, eplebiter eller annen frukt eller bær.

Havregrøt med litt ekstra

Lag en deilig havregrøt med solsikkekjerner og hasselnøtter.

4 porsjoner

3 dl havregryn
1 dl hvetekli
1 l helmelk eller lettmelk
1 dl honning
1 dl hasselnøtter
1 dl solsikkekjerner
1 ts salt
1 stk eple

Fremgangsmåte
Bland havregryn, kli og melk i en kjele. Kok opp grøten og la den småkoke i ca 5 minutter under omrøring. Tilsett honning, hakkede nøtter og solsikkekjerner. Smak grøten til med salt. Skjær eplet i biter og fordel bitene i grøtporsjonene. Servèr gjerne med ett glass kald melk.

Byggrynsgrøt

Grøten er like gammel som Norge selv, hvis ikke eldre. Grøten var fast hverdagskost flere ganger om dagen. Her har vi laget en god gammel variant.

4 porsjoner

2 dl byggryn
1 dl vann
1 l helmelk eller lettmelk
1 ts malt kanel
2 dl havregryn
½ ts salt
2 ss honning

2 ss bringebærsyltetøy

Fremgangsmåte
La byggrynene ligge i kaldt vannnatten over. Hell av bløtevannet. Kok opp melk, kanel og havregryn. Tilsett grynene under omrøring, og la grøten småkoke i 15 minutter. Rør av og til. Smak grøten til med salt. Honningen kan vi tilsette i grøten eller la familien velge mengde selv. Servèr kald melk eller yoghurt til. Litt syltetøy eller rørte bær smaker også godt til denne grøten.

Mikkelsmessegrøt

Mikkelsmessegrøt ble feiret 29 september og markerte avslutningen på innhøstingen og begynnelsen på jaktsesongen. Dette måtte markeres med en grøt derav navnet Mikkelsmessegrøt.

4 porsjoner

275 g byggmel 2 l helmelk

500 g grytekjøtt av lam uten bein

Fremgangsmåte
Lag jevning av byggmelet og en del av helmelken. Kok opp resten av melken og tilsett jevningen under omrøring. La grøten småkoke i ca 10 minutter under ømrøring, og smak til med salt. Ha mysost og smør på grøten, og servèr den eventuelt sammen med kokt lammekjøtt.

Rømmegrøt

Rømmegrøt har tradisjonelt blitt spist i sommerhalvåret i forbindelse med jonsok (St. Hans), olsok (29. juli) og barsok (24. august).

4 porsjoner

2 beger seterrømme
2 ½ dl hvetemel
6 dl helmelk
1 ts salt

Fremgangsmåte
Kok rømmen under lokk i 2 minutter. Rør i halvparten av melet. Rør kraftig, så kommer smøret frem. Skum av litt av smøret og server det varmt til grøten.
Rør i resten av melet, og spe med melken. Kok grøten i ca 5 minutter. Smak den til med salt.
Server den med rømmesmøret, sukker og kanel.

Risengrynsgrøt

Risengrynsgrøt hører ikke bare julen til. Lag en tidlig middag på lørdag, så er du passe sulten igjen til noe ekstra på kvelden...

4 porsjoner

2 dl grøtris
4 dl vann
1 ts salt
1 l melk

Fremgangsmåte
Kok opp vann og tilsett ris og salt. La risen småkoke på svak varme under omrøring til vannet er nesten kokt inn. (ca. 10 minutter). Spe så med helmelk, lettmelk eller en blanding av disse og kok opp. La risen småkoke videre på svak varme under lokk til grøten blir passe tykk (ca 45 minutter). Pass på å røre godt nedi bunnen av gryten under småkokingen, slik at ikke melken og risen brenner seg fast.

Server grøten med smørøye, sukker og kanel. Ett glass med iskald melk smaker nydelig til grøt.

Dessertvarianten Kaffegraut

Denne grøten spiser du istedet for bløtekake til kaffen. Den skal serveres kald, og den har lenger holdbarhet enn bløtekake. Kaffegrøt ble før brukt til fest slik som bryllup, barsel og andre store festdager.

4 porsjoner

0,33 l kremfløte
2 l helmelk
200 g semulegryn
200 g sukker
200 g smør
1 ts salt

1 ss malt kanel
1 dl rosiner

Fremgangsmåte
Ha fløte, melk og semulegryn i en kjele og la det småkoke i 3 timer. Grøten skal småkoke, men må ikke fosskoke. Det skal smake innkokt når det er ferdig. Når grøten er ferdig kokt tar du kjelen til side og har i sukkeret. Rør dette godt ut slik at den blanke overflata som danner seg av oppløst sukker i varm grøt, blir rørt godt inn i grøten. Til slutt har du i smøret. Del det opp i passelige biter og rør til det har smeltet.

Hell grøten over i et fat, gjerne litt dypt. Pynt grøten med kanel over hele fl aten, og legg rosiner på toppen. Sett grøten til avkjøling. Servér nykokt kaffe til.

og for dere som ønsker flere oppskrifter på grøt, her har dere 252 grøtoppskrifter fra matoppskrift.no

---

---

---

Intern:2011