Glykemisk indeks (GI) er en måte å klassifisere karbohydratrike matvarer og retter, ut fra den effekten de har på blodsukkeret.
Matvarer som forhøyer verdien raskt, får en høy verdi, mens de som forhøyer verdien langsomt, får en lav verdi. Som ved andre målinger, legges det en referanse til grunn og i GI er det som regel hvitt brød (loff). GI-verdien på loff er satt til 100, og med denne som referanse, settes GI-verdien for andre matvarer. Referanseverdien kan og settes til glukose, hvor den er 100 for glukose.
Jeg har i tabellen vist begge verdier.
Omregningsfaktor er 0,73

Hensikten med GI er at den skal kunne brukes til å forutsi behov for insulin og/eller sette sammen en kost som ikke gir store utslag på blodsukkeret.

Karbohydratene er bygget opp av lange kjeder av glukose, og spaltes i mage-/tarmkanal. Derfra tas det opp av blodet, og ved hjelp av insulin, blir det fraktet videre rundt til celler og vev. En del matvarer har den egenskapen at de bruker lang tid på å bryte ned karbohydratene, og de frigjør da glukosen langsomt. Det gir som resultat at insulinnivået blir lavt.Andre næringsmidler mangler denne egenskapen, da blir karbohydratene frigjort raskt, med høyt blodsukker/insulin nivå som resultat.


Tidligere var det kun med henblikk på diabetikere man interesserte seg for GI, men i dag vet vi at «langsomme» næringsmidler er av stor betydning for alle. Høye insulinverdier kan være en risikofaktor når det gjelder å utvikle hjerte-/karsykdommer, diabetes og fedme.

Vil du komme i form, skal du velge et kosthold som mest mulig består av «langsomme» næringsmidler, altså dem med lavt tall i den Glykemiske Index, GI. Du øker forbrenningen, suget etter søtsaker avtar, og du minsker risikoen for hjerte-/karsykdommer. Og blodsukkeret holdes stabilt. "Så spis deg fra bunnen av listen."

Vær OBS på at tabellen ikke er oppdatert de siste årene. Når jeg får tid vil jeg legge denne tabellen inn som egen verdi på matvarene i matvareguiden.no.
Mvh Knut Pettersen

Glykemisk tabell
Matvare	GI Glukose	GI Hvitt brød
GLUKOSE	100	138
BAGUETTE	99	136
PUFFET RIS	96	132
GLUTENFRITT HVETEBRØD	94	129
BAKT POTET	88	121
CORNFLAKES	88	121
POTETMOS, PULVER	86	118
GELÈTOPPER	83	114
RISKAKER	80	110
SMØRBRØDKJEKS	80	110
WEETABIX	80	109
VAFLER	80	109
POMMES FRITES	78	107
MAISCHIPS, NACHOS	77	105
PUFFET HVETE	77	105
HONNING	76	104
VANNMELON	75	103
GULERØTTER	74	101
BOLLER	73	100
LOFF	73	100
POTETMOS, HJEMMELAGET	72	98
LESKEDRIKKER, COLA, SOLO ETC.	71	97
TACOSKJELL	71	97
CROISSANT	70	96
KNEKKEBRØD, HVETE	69	95
ANANAS	69	94
ERTERSUPPE	69	94
ROSIN	68	93
MAISBRØD	67	92
SUKKER	67	92
SUPPE MED BØNNER	67	92
RØDBETER	66	91
FULLKORNBRØD	65	89
HAMBURGERBRØD	64	87
PØLSE-/HAMBURGERBRØD	64	87
PIZZABUNN	63	86
BAKVERK LAGET PÅ SMØRDEIG	61	84
BANAN	61	84
DIGESTIVE KJEKS	61	84
WIENERBRØD	61	84
BASMATIRIS	61	83
FERSKEN, HERMETISK	61	83
PAPAYA	61	83
RUGBRØD	61	83
RÅRIS	59	81
VILL RIS (SASKATCHEWAN)	59	81
MANGO	58	80
POTET	58	80
BRUN RIS	58	79
HAVREKJEKS	58	79
POPCORN	58	79
HAVREKLI	57	78
CHIPS	56	77
KIWI	55	75
APPELSINJUICE	54	74
CAJUNRIS (UNCLE BEN`S)	53	72
PUMPERNICKEL	52	71
TORTELLI (OST)	52	71
HAVREGRØT	51	70
SJOKOLADE, REN	51	70
GRAPEFRUKTJUICE	50	69
ISKREM	50	69
ERTER, GRØNNE	50	68
RIS, BARBOILED	50	68
NUDLER	49	67
ANANASJUICE	48	66
SUKKERBRØD	48	66
LAKTOSE	47	65
LINSESUPPE	46	63
MUFFINS	46	63
APPELSIN	45	62
DRUER	45	61
SPAGHETTI/PASTA	44	60
VANILJESAUS	43	59
EPLEJUICE	42	58
RAVIOLI	41	56
FISKEPINNER	39	54
TOMATSUPPE	39	54
EPLE	38	52
PÆRE	37	51
YOGHURT	34	47
FETTUCINI MED EGG	34	46
LETTMELK	34	46
BØNNER, KIDNEY	31	43
LINSER, GRØNNE	31	42
BØNNER, HVITE	29	40
FERSKEN	29	40
PØLSE	29	40
H-MELK	28	39
GRAPEFRUKT	26	36
LINSER, RØDE	26	36
PLOMME	25	34
ERTER, TØRKEDE	23	32
KIRSEBÆR	23	32
FRUKTOSE	22	30
RISKLI	20	27
BØNNER, SOYA	15	20
SUKRIN	0	0

---

---

---

Intern:2784