Matvareallergi og intoleranse er unormale reaksjoner på mat. Matvareallergi er immunologisk betingede reaksjoner, mens intoleranse er ikke-immunologisk betingede reaksjoner. Styrken i reaksjonen varierer fra lettere ubehag, som utslett og kløe, til livstruende reaksjoner. For personer med matvareallergi er det avgjørende at det er samsvar mellom ingrediensliste og det reelle innholdet i matvaren, og at det ikke forekommer utilsiktede allergener i matvarene.

Gliadin i glutenfrie produkter, havre og øl
Cøliaki er en sykdom i tynntarmen hvor tarmtottene skades ved tilførsel av gluten. Gluten er et protein som finnes i de vanligste kornsortene. Pasienter med cøliaki er avhengig av glutenfrie produkter i kostholdet.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har i 2000/2001 i samarbeid med Veterinærinstituttet kartlagt innholdet av gluten i glutenfrie produkter.

Kartleggingsprosjektet tok for seg både matvarer som er produsert og markedsført spesielt for cøliakere, og matvarer som i henhold til varedeklarasjonen ikke inneholder mel. Det ble analysert 36 prøver av matvarer som er spesielt beregnet på cøliakere. Det ble også analysert 52 prøver i den andre gruppen.

Ingen av prøvene i den førstnevnte gruppen oversteg 200 mg gluten/kg matvare. Dette er svært positivt! Av matvarene som ikke var spesielt beregnet på cøliakere viste det seg at seks av matvarene inneholdt mer enn 200 mg/kg. Et av produktene var havrenøtter. Havre som ikke er spesialprodusert for cøliakere inneholder ofte hvete. Det skyldes forurensninger i matvarekjeden; på åker, på mølla og i produksjonen. Tre produkter merket med "pasta", "griljermel" og "krutonger" inneholdt mer enn 200 mg/kg. Dette er ingredienser hvor man kan forvente innhold av gluten.

Det ble også analysert 60 prøver av "lettkokte havregryn" og 60 prøver "havregryn, store" (produsert spesielt for cøliakere). Det ble ikke påvist gluten over deteksjonsgrensen på 20 mg gluten/kg. Disse havreproduktene kan trygt spises av voksne cøliakere.

Grensen for påvisning av gluten i øl er 0,3 mg gluten/liter øl. Det ble påvist gluten i de fleste øltyper. Metoden er noe usikker, men det kan fastslås at gluteninnholdet varierer med type øl.

De kommunale næringsmiddeltilsyn har fulgt opp de produsentene som hadde produkter i uoverensstemmelse med gjeldende regelverk.

Melk (kasein) i barnemat, kjøttprodukter, kjeks, snacks, saftis og godteri
Allergi mot kumelkprotein antas å være den mest utbredde formen for matvareallergi hos småbarn. De allergiske reaksjonene kan være alvorlige og utløses av små mengder melkeprotein. De fleste vokser kumelkproteinallergien av seg i løpet av barneårene.

SNT har i 2000/2001 i samarbeid med Veterinærinstituttet kartlagt innholdet av melkeprotein (kasein) i produkter som i henhold til deklarasjonen ikke inneholder melk.

Det ble undersøkt 155 ulike produkter hvor melk ikke sto på ingredienslisten. Av disse ble tre produkter spesielt produsert for allergikere, og 12 produkter merket med "kan inneholde spor av melk" undersøkt. I tillegg ble 55 prøver av saftisen Lollipop, som nylig har fått merkingen "kan inneholde spor av melkeråstoffer", analysert.

I barnematprodukter som ikke var merket med melk, ble det funnet en liten mengde kasein i ett av produktene. I produktgruppen kjøttvarer ble det funnet kasein i fire produkter, tre kjøttkakevarianter og ett kjøttpålegg, der melk ikke var deklarert. I kategorien for kjeks, snacks, saftis og godteri ble det funnet 12 produkter som ikke var merket med melk, men som inneholdt kasein. Dette var seks sjokolader (marsipanbrød og mørk sjokolade), en kjeks, ett snacksprodukt og fire saftis.

Resultatene fra analysene av melkeprotein i Lollipop viste at merkingen "kan inneholde spor av melkeråstoffer" var berettiget.

Det er helsemessig uheldig at det i det hele tatt kan påvises melkeprotein i produkter for melkeallergikere. Men undersøkelsen viser at produsentene i det store og hele har god kontroll på melkefrie produkter.

De kommunale næringsmiddeltilsyn har fulgt opp de produsentene som hadde produkter i uoverensstemmelse med gjeldende regelverk.

Meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner
Nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat ble startet i juli 2000, som et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, SNT, de kommunale næringsmiddeltilsynene og Veterinærinstituttet. Hensikten med meldesystemet og registeret er å bedre omsorgen for mennesker som har matvareallergi. Meldesystemet består av et meldeskjema som fylles ut av behandlende lege, samt tilbud om blodprøve og prøver av mat. Registeret finnes på Folkehelseinstituttet. I løpet av det første halve driftsåret ble det rapportert inn 42 tilfeller av alvorlige reaksjoner. I 2001 ble det rapportert inn 58 tilfeller. Meldesystemet har allerede gitt viktig kunnskap, blant annet om aldersfordeling og risikogrupper for matallergi i Norge.

---

---

---

Intern:123