Kjøkkenet på hytta er vanligvis ikke like velutstyrt som kjøkkenet hjemme. Matrester havner ofte i gamle isbokser og drikkevann oppbevares i vaskebøtter. Mattilsynet anbefaler å bruke plastemballasje som er spesielt egnet for bruk til næringsmidler, også på hytta.
Plastmaterialer som ikke er spesielt laget for kontakt med næringsmidler kan utskille og overføre helseskadelige stoffer til mat og drikke. Noe materiale kan reagere i kontakt med varme, andre kan skille ut stoffer i kontakt med bestemte typer næringsinnhold.
En undersøkelse i regi av Mattilsynet i 2002 (daværende Næringsmiddeltilsyn for Midt-Rogaland) viste at mange forbrukere er usikre på hva som er riktig bruk av emballasje til næringsmidler. Feilbruk florerer, og mange forbrukere har liten kunnskap om merking. Den vanligste feilen er å bruke plastbøtter beregnet for vaskevann til å oppbevare drikkevann.

Få plastbøtter merket
- På enkelte hytter er det vanlig å hente og oppbevare drikkevann fra brønner og elver, i lette, praktiske vaskebøtter. Vi sier ikke at det automatisk er knyttet noen helsefare til slik feilbruk – vannet oppbevares tross alt i bøttene i kort tid og drikkes kun i begrensede perioder – men vi anbefaler likevel folk om å bruke egnet plastmateriale sier rådgiver Per Fjeldal i Mattilsynet.
En ringerunde til en av Norges største dagligvarekjeder, to plastbøtteleverandører og flere større jernvarebutikker i Oslo-området viste at ingen hadde plastbøtter som var merket med at de egnet seg for kontakt med mat og drikke.
Dersom man ikke får tak i egnede bøtter, finnes det mange plastkanner som er laget for å oppbevare drikkevann. Et alternativ er derfor å helle vannet fra bøtten over i en slik kanne.
- Spør etter bøtter som er egnet for drikkevann i butikken. Dersom det blir etterspørsel vil produsentene også se et marked for å lage bøtter som overholder det strenge regelverket for materialer i kontakt med næringsmidler, oppfordrer Fjeldal.

Engangsemballasje
Mange bruker også gamle isbokser, plastspann og bærkurver til å oppbevare matrester. Slik emballasje er i utgangspunktet ment for engangsbruk. Produktene bør ikke gjenbrukes til kontakt med andre næringsmidler enn det som de opprinnelig var fylt med. Gjenbruksflasker skal heller ikke fylles med andre næringsmidler enn det som ble tappet på dem fra mineralvannprodusentens side.

Sjekk merkingen og spør betjeningen
Det er sjelden et én og samme type matemballasje egner seg til alle typer mat og til bruk ved alle temperaturer - det er derfor svært viktig at forbrukerne sjekker merkingen. Dersom produktet mangler denne type informasjon bør man spørre betjeningen.
Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer som blir stadig mer utbredt på skåler, bokser og esker av plast. Varen kan alternativt gis en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel brødpose eller matboks. Beskrivelsen "for næringsmidler" eller "for mat" oppfyller også forskriftens merkekrav på dette punktet.

Mer om undersøkelsen
I 2002 ble 145 personer intervjuet for å kartlegge bruk av plastemballasje og plastgjenstander i husholdningen. Undersøkelsen viste at rundt 60 prosent av kvinner, og litt færre menn var oppmerksomme på at plast kan avgi helseskadelige stoffer til mat, og over 80 prosent av begge kjønn var skeptiske til oppvarming av mat i plast. Likevel undersøkte de færreste, 20 prosent, merkingen på plastgjenstander til bruk for mat.
67 prosent hadde brukt plastbøtter til oppbevaring av drikkevann og 49 prosent svarte at de hadde brukt gjenbruksflasker til alkoholholdig drikke.
54 prosent av de spurte hadde opplevd plastlukt eller -smak av mat eller drikke etter oppbevaring i plast og 40 prosent hadde opplevd deformering av plastemballasje som følge av oppvarming. (Lars Horn Johannessen: ”Bruk av plastgjenstander i husholdningene – forbrukerholdninger” - hovedoppgave ved Norges landbrukshøyskole, Institutt for økonomi og samfunnsfag).
Grenseverdiene for migrasjon (overføring) av stoffer fra plastmaterialer- og gjenstander til næringsmidler er fastsatt i Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler

Kontaktperson i Mattilsynet: Per Fjeldal (Mattilsynets hovedkontor) tlf: 23 21 67 71

---

---

---

Intern:195