Oslo (NW): Norsk matindustri går nye veier for å utnytte råvarene og redusere avfallet. På en gård i Trøndelag står noen heldige kyr og tygger i seg rester av sjokolade og annet godteri. Det lyder som en spøk, men er i virkeligheten en søt historie om resirkulering.

– Nidar har avtale med en lokal bonde som henter alt sjokolade- og godteriavfallet til dyrefor. Det er en del av vårt arbeid for å kaste minst mulig av råstoffet vi bruker når vi lager sjokolade og godteri, bekrefter produksjonssjef Anders Greiff i Nidar.
Det betyr at avkapp og rester av Stratos, Crispo og Troika går ned på høykant i fjøset.

– Kuene tygger nok ikke sjokoladen direkte, sier Greiff. Den blandes inn i foret slik at dyrene får et bra sammensatt kosthold. Sjokoladen inneholder jo en del karbohydrater som kuene skal ha.

Matbedriftene samarbeider

– Matbedriftene i Norge har i mange år jobbet metodisk for å redusere svinn og avfall. Matindustrien er den nest største bransjen i Norge, men står likevel for bare fem prosent av den totale mengden matsvinn, sier Halfdan K. Olafssøn i NHO Mat og Drikke.
Han leder det norske ForMat-prosjektet som har som mål at matsvinnet i Norge skal reduseres med 25 prosent innen 2015. Matindustrien er en del av dette prosjektet.

– Matsvinn betyr et økonomisk tap for bedriftene. Derfor er det naturlig at de har god kontroll på avfallet. Likevel er det mer å gå på, Jeg har tro på at industrien kan klare å halvere sin fem prosents andel i prosjektperioden, sier Olafssøn.

Bare bermen

Det siste halvannet år har Ringnes mer enn halvert svinnet i sin ølproduksjon. Det har de greid med beinhard kontroll og standardisering av prosessene.

– Enkelt sagt er det slik at jo mer vi får ut av råstoffet vi putter inn, desto bedre er det. Både for økonomien og for miljøet, sier fabrikksjef Anders Larsson.
Men selv om produksjonslinjen strømlinjeformes, vil det alltid være noen rester etter ølbryggingen.

– I ølproduksjonen varmebehandler vi malten og trekker ut sukkeret. Det som er igjen kalles mask, en presset masse med fiber, protein og litt fett. Dette resirkuleres som dyrefor og skal være spesielt gunstig for melkekyr, sier fabrikksjef Anders Larsson.
Hver dag går det lass fra fabrikken til lokale bønder som bruker det som tilleggsfor til kuene sine. Bermen er et annet restprodukt. Det er en blanding av overskuddsgjær og øl, og også det brukes i dyrefor.

– Vi har en eksklusiv avtale med en grisebonde som henter bermen. Men dette må viderebehandles før det kan gis til grisen, det inneholder mye gjær, sier Larsson.
Alternativet hadde vært å kjøre avfallet til deponi.

– Deponi er en dyr og dårlig løsning. Det er mye bedre å la naturproduktene gå i en syklus fra åker, via ølproduksjon, dyrefor og tilbake til åkeren, sier fabrikksjefen i Ringnes.

---

---

---

Intern:2237