
Langt oppe i Andesfjellene ble den født, denne velsignede knoll for hele 8.000 år siden. Det var Inka-indianerne som først begynte å dyrke poteten som et matemne; deretter som en god ånd. Til Europa kom poteten på 1500 tallet. Mottakelsen var nok noe variert. Fra prekestolene i England ble den rett og slett fordømt. Parlamentet i Besaucon forbød den fordi man mente den var årsaken til spedalskhet.
Men nyheter fenger gjerne i overklassen - så også i potetens tilfelle. Dronning Elisabeth riktig fråtset i poteter fra Sir Walter Raleighs gods i Irland. Ludvig den 16. sørget for å gjøre potetblomsten til datidens franske moteblomst. Ja, det kan vel tale sitt eget språk når vi i dag kjenner til at poteten går igjen som dekor på fint porselen fra Ludvig den 16.'s tid.
Til Norge kom poteten for 250 år siden! Den fikk en heller kjølig mottakelse her oppe på berget. Men det var noen entusiastiske prester som rett og slett lærte det norske folk både å dyrke, oppbevare og tilberede poteten som et viktig matemne. "Potetprestene" ble de kalt, da de faktisk prekte fra prekestolen om betydningen av denne produksjon som et botemiddel mot datidens sultproblemer.
Poteten ble imidlertid raskt et av våre viktigste matemner. Professor Stigum skriver "Poteten har betydd overmåte mye både for matskikken og helsemessig. Det gamle kostholdet var C-vitaminfattig og det ble mye skjørbuk på bygdene. Da poteten kom, forsvant skjørbuken uten at man visste hvorfor".
Ja, poteten har vært en av grunnpilarene i vårt norske kosthold! Vi hadde rett og slett ikke vært den nasjon vi er uten poteten og silda, som har båret det norske folk gjennom uår og kriger.
Vårt norske potetforbruk har gått kraftig ned i løpet av de siste par tiår. Dette er rett og slett ernæringsmessig betenkelig. Poteten er et meget næringsrik, velsmakende, anvendelig og billig næringsemne, som passer utmerket til all tradisjonell norsk mat.
Vi regner fortsatt poteten som vår viktigste C-vitaminkilde. Videre inneholder poteten mye kalium, karbohydrat og naturlig fiber. Den er slett ikke fetende, da den bare inneholder 81 kcal. pr. 100 g vare.
Mange tror at poteter er poteter og at alle smaker likt? Det er feil! Poteter smaker forskjellig, avhengig av hvilken sort det er og hvor i Norge de dyrkes.
Vi nordmenn har forskjellig smak - også når det gjelder poteter. F.eks. vil trøndere ha en litt skarp potetsmak, mens østlendingene ofte foretrekker den runde smaken. Derfor dyrker bøndene forskjellige sorter poteter i de ulike delene av landet.
Først ute er nypoteten. Den dyrkes over hele landet og er normalt i butikken ved St.Hans-tider. Den mest vanlige nypoteten heter Ostara og har hvitt kjøtt.
Senere kommer alle de halvtidlige potetene. Dette er poteter som tas opp etter nypotetene er høstet og frem til hovedinnrykket av høstpotetene. Den vanligste halvtidlige sorten er Laila, og hun er rød.
Potetsalat med sennep, reddiker og bacon
En smaksbombe av en potetsalat som garantert vil gjøre suksess. Søt honning og syrlig sennep sammen med sprøstekt bacon og poteter - himmelsk!
4 porsjoner
2 ss sennep
2 ss honning
2 ss sitronsaft
1 ½ dl solsikkeolje
salt og pepper
800 g potet - kokte og i biter
8 stk. reddik i skiver
1 stk. rødløk i skiver
8 skive bacon
1 ss hakket frisk oregano (andre krydderurter kan også brukes)
Ha sennep, honning og sitronsaft i en bolle. Hell i oljen litt etter litt, pisk hele tiden. Smak til med salt og pepper.
Vend inn potetbitene, reddikskiver og rødløkringer i dressingen.
Pynt med bacon og oregano.
Om du ønsker kan du vende inn grønne erter eller kokte aspargestopper i potetsalaten.
Blå potetmos
Blå potetmos ser kult ut. Overrask dine gjester med å servere den sammen med et bakt fiskestykke med grønnsaker og en god saus til.
4 porsjoner
800 g blå kongo potet
1 ½ dl melk
1 ss smør
salt og pepper etter smak
Kok eller bak potetene til de er møre.
Skrell potetene og mos dem sammen med varm melk og smør.
Smak mosen til med salt og pepper. Mange liker å tilsette klippet gressløk eller hakkede krydderurter og blande i mosen. Dryss over litt på toppen ved servering.
Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
Intern:1306