
Er du en av dem som ikke nikker anerkjennende når du hører ordet grønnkål? Da er du i så fall ikke alene.
Grønnkålen er den sunneste grønnsaken vi har. Den inneholder tre-fire ganger mer antioksidanter enn broccoli.
Bare så synd at nordmenn ikke bruker denne ukjente helsebomben!
– Det har vi tenkt til å gjøre noe med, sier Karin Haffner fra NLH, Grethe Iren Borge og Berit Karoline
Martinsen fra Matforsk. Sammen med en rekke andre forskere i Matalliansen går de grundig til verks.
Brenner for grønnkålen
– Jeg blir ”mobbet” på arbeidsplassen for min brennende interesse for grønnkålen. Selv i forskermiljøet er folk
skeptiske til bruk av denne grønnsaken. Mange forbinder den med dyrefôr eller som pynt på bordet, men ikke som
mat. Som forskere føler vi oss forpliktet til å slå et slag for grønnkålen, som topper listen av grønnsaker med
det høyeste innhold av antioksidanter, sier professor Karin Haffner. Hun kommer opprinnelig for Tyskland, der
grønnkålen er langt mer utbredt enn i Norge. Også i våre naboland Danmark og Sverige er den mer brukt og lettere
tilgjengelig enn den er her hjemme.
Overbeviste andre forskere
Forskerne har dyrket grønnkålen i forsøksfelt, høstet og bearbeidet den. Da det har vært vanskelig å overbevise
forskere på Matforsk og NLH om at grønnkålen egner seg godt for matlaging, har de som deltar i prosjektgruppen
også utviklet oppskrifter og utført sensoriske analyser blant sine egne. 17 personer fra Matalliansen ble
invitert på grønnkålsuppe og grønnkålstuing. De avsa sin dom over rettene. Alle tre rettene som ble servert fikk
høye score.
– Det ser ut til at vi har klart å overbevise våre egne, men vi vet samtidig at det er langt fram til grønnsaken
dukker opp på folks middagsbord. Det er så og si umulig å få tak i grønnkål i butikkene, sier Karin Haffner. De
tre forskerne er overbevist om at veien å gå er gjennom næringsmiddelindustrien.
– Grønnkålretter må selges ferdig bearbeidet, ”ready to cook”, slik det er gjort i andre land. Vi oppfordrer
industrien til å satse på denne grønne helsebomba, sier de tre forskerne.
Bevare og analysere det sunne
En viktig del av grønnkålprosjektet er å finne ut hva som skjer med antioksidantvirkningen og de såkalte
polyfenolene ved bearbeiding av maten, som kutting, hakking, forvelling, frysing, lagring etc. Polyfenoler er en
stor stoffgruppe som finnes i planter og som er gode antioksidanter. Disse forebygger mot hjerte-/karsykdommer,
slag, kreft og betennelsesrelaterte sykdommer. I tillegg virker polyfenoler gunstig på blodårer og stimulerende
på enzymer som er med på å skille ut avfallsstoffer fra kroppen vår.
– Vi må kjenne til hva som skjer med næringsstoffene i de ulike prosessene, og vi må få kunnskap om hvordan de
ulike typene polyfenoler opptrer. I grønnkålen finnes det minst et tresifret antall polyfenoler av ulik
struktur, så det sier seg selv at arbeidet er svært omfattende. Det er faktisk ingen i verden som kjenner det
nøyaktige innholdet av disse helsegunstige stoffene i grønnkålen. Derfor vil resultatene fra vårt prosjekt være
de første, sier forsker Grethe Iren A. Borge.
Samarbeider med Ernæringsinstituttet
Prosjektet er en del av et større strategisk program i regi av Matalliansen (NLH og Matforsk), ledet av
seniorforsker Gunnar Bengtsson på Matforsk, som tar for seg bioaktive plantestoffer (flavonoider) i frukt,
grønnsaker og bær. I prosjektet samarbeides det også med professor Rune Blomhoffs gruppe ved Institutt for
ernæingsforskning ved Universitetet i Oslo, som vil teste ut grønnkål i cellekulturer og forsøk med selvlysende
mus, og i kliniske studier.
Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
Intern:104