På 60-tallet spiste norske familier dessert nesten daglig. Denne delen av den norske matkulturen er i dag nesten borte. – Dette er ikke nødvendigvis en positiv utvikling. Slik den norske dessertkulturen var, bidro den med vitaminer og antioksidanter. Vi har endt opp med dårligere alternativer.

Hva er dessert?

Ordets opprinnelse er fransk: dès (av) og servir (dekket bord, servere), og betydningen av ordet er; Det som en spiser etter at det er tatt av bordet.

MMIs Spisefakta viste at 21 %spiste dessert minst èn gang i uka i 2003, mens det i 1989 var 32% av befolkningen som gjorde det samme. Dette er en nedgang på over 34 % i løpet av relativt få år. Det er vanligst å spise dessert i helgene. Størst har nedgangen vært blant 40-59 åringene. De har redusert sin dessertspising med over 47 % i denne perioden. Men fortsatt er det slik at de eldste spiser oftest dessert.

Her finner du noen magre og gode dessertvarianter.

Frukter med vaniljekesam

4 porsjoner

1 stk. mango
1 stk. appelsin
1 stk. kiwi
1 stk. papaya
10 stk. grønne druer
10 stk. blå druer
1 stk. frisk ananas
1 stk. carambola (stjernefrukt)
3 dl vaniljekesam

Skrell frukten og del i passe biter. Server med en klatt vaniljekesam.

Pannacotta med syltet kumquat

4 porsjoner

2 ½ dl helmelk
3 ss sukker
3 stk. gelatinplater
3 dl vaniljekesam ( 1 beger)

Kok melk og sukker uten lokk i 3-4 minutter. Bløt gelatinplatene i kaldt vann i ca 5 minutter. Klem vannet godt ut og smelkt gelatinen i den kokende melken. avkjøl melken til romterperatur. fjern eventuell snerk og rør inn vaniljekesam. Fordel blandingen i små porsjonsformer og sett dem kaldt så pannacottaen stivner.

Hvelv pannacottaene ut på porsjonstallerkener. Pynt med deilige friske jordbær.

Syltet klementin med yoghurt

4 porsjoner

4 stk. klementin
2 dl sukker til sukkerlaken
2 dl vann
½ stk. vaniljestang
1 stk. hel kanel
2 stk. stjerneanis hele
1 stk. kiwi
3 dl fruktyoghurt med vanilje

Kok opp vann, sukker og krydderne. Skrell klementinene, legg dem i laken og kok opp. Legg lokket på kjelen og sett til side. Hell av sukkerlaken, og server klementinene med litt melonyoghurt og kiwi.

En litt sunnere ostekake

2 ½ dl havregryn
1 plate kokesjokolade
1 pk. gelépulver med bringebærsmak
1 beger cottage cheese
½ l fruktyoghurt med skogsbær

Rist havregryn i tørr stekepanne til de er sprø. Smelt sjokoladen i vannbad og rør den sammen med havregrynene. Klem massen ut i en 24 cm springform. Dekk gjerne bunnen med bakepapir, da er kaken lettere å få ut av formen.

Lag gele med halv vannmengde. Avkjøl den, men pass på at den ikke stivner. Mos cottage cheesen så den blir glatt og rør den sammen med yoghurten. Rør inn geleen og la det stå til det tykner. Hell ostemassen over havregrynsbunnen i formen, og la kaken stå i kjøleskap til den stivner. Pynt med sesongens friske bær.

Kaken gir 16 biter.

Sukkerforbruket øker

Samtidig som dessertspisingen har gått nedover har sukkerforbruket økt.Dette kan henge sammen med at vi nå ”beiter” mye mer enn før: Vi spiser mer søtsaker og drikker mer brus gjennom hele dagen, mens vi tidligere sparte de søte fristelsene til desserten.Den typiske norske hverdags-desserten besto før i tiden ofte av frisk eller tørket frukt eller bær med litt melk eller vaniljesaus eller en eller annen form for pudding.

Hva viser de siste resultatene?

Spisefakta 2006 viser at forbruket av desserter fortsetter å synke og at det vi først og fremst spiser mindre av er hjemmelagete desserter. Forbruket av is som dessert synker også. Forbruket av puddinger er relativt stabilt, men kanskje litt synkende. Ser man på forbruket av desserter de siste ti årene er forbruket hermetisk frukt litt stigende.

Kosemat = usunn mat?

For de fleste er det viktig å kunne kose seg litt hver dag og ”kosemat” trenger absolutt ikke å bety usunn mat. Mange har trang til å spise noe søtt etter middag, og en sunn og god dessert er et mye bedre alternativ enn kaker og sjokolade som mang tyr til. Hvis man velger en desserter basert på frukt og bær servert med et magert meieriprodukt og litt hakkede nøtter får man den lille søte avslutningen på måltidet og samtidig både kalsium, vitaminer og antioksidanter. Dessert er en fin avrunding både på hverdagsmiddagen og festmiddagen!

- Siden desserten stort sett er forsvunnet fra hverdagskostholdet, har mange endt opp med å spise mer av de usunne alternativene.

- Det er greit å bruke sukker som et krydder i kosten og litt sukker sammen med frukt og bær har liten betydning for vårt totale sukkerinntak.

- Det trengs bare et lite dryss sukker eller noen dråper honning for å fremheve og løfte smaken opp på et nytt plan. - Det er først og fremst sukker i form av tomme kalorier, dvs matvarer med mye sukker og nesten ingen næringsstoffer, som er skadelig.

- Brus, saft, godteri og kaker bidrar med 70 % av sukkeret i det norske kostholdet og dette må vi kutte ned på.

Spis frukt og magre meieriprodukter

Nå er kanskje tiden inne for å tømme litt av bærlageret du puttet i frysen i sommer. Utvalget av friske frukter og bær i norske butikker blir stadig bedre også nå i vintersesongen. Nå er også de gode klementinene på plass. I tillegg kommer det flere og flere magre meieriprodukter på markedet som gjør det lett å velge en sunn ”topping” på desserten. Prøv yoghurt naturell med litt honning, vaniljekesam eller noen skjeer med frukt yoghurt på toppen av fruktsalaten. Fløte og pisket krem sparer du til de helt spesielle anledningene. Husk at garnityren og måten desserten serveres på er viktig for smaksopplevelsen og nytelsen. Del opp frukten i små delikate biter og server i høye glass.

---

---

---

Intern:994