Tradisjonell julemat er ofte kraftig og feit mat. Likevel er det store variasjoner i tilberedingsmåter, tilbehør og smak. Det gjør også at valg av drikke vil variere.

Julemiddag

Svineribbe
Svineribbe er vår mest anvendte middagsrett på julekvelden, som regel servert sammen med medisterkaker og pølse. Samlet gir dette en smaksrik tallerkenen som bør kombineres med øl og akevitt eller en relativt fyldig og smaksrik rødvin. Øl og akevitt representerer tradisjonen for de fleste, og våre anbefalinger vil være middels kraftig øl og akevitt med god krydderkarakter. Rødvin representerer også et godt alternativ til svineribben for stadig flere, og da fortrinnsvis vin med noe syre og struktur som kan mestre kjøttets feite konsistens. Surkål og rødkål er ikke særlig vinvennlig tilbehør som bør møtes med moderat syre og friskhet i vinen. Relativt kraftige viner med god struktur er å anbefale, og i rekken av slike kan vi eksempelvis anbefale Merlotdominerte viner fra Bordeaux.

Pinnekjøtt
Pinnekjøtt har lang tradisjon som julemiddag flere steder i landet, og stadig nye landsdeler tar denne retten i bruk på selve julekvelden. Smaksmessig må pinnekjøtt karakteriseres som både salt, fett og smaksrikt. Øl og dram hører naturlig til, og kraftig juleøl kombinert med en karakterfull akevitt kan anbefales. Stadig flere ønsker imidlertid å ha vin til pinnekjøttet, en kombinasjon som i utgangspunktet kan virke noe utfordrende. Vår anbefaling går mer i retning av hvite enn røde viner, og gjerne da smaksrike viner med rundhet og/eller litt sødme som kan dempe rettens salte preg. Alsace-viner laget på Pinot Gris eller Gewurztraminer, eller gode, halvtørre viner fra Tyskland kan være eksempler på slike hvitvinstyper. Til de som insisterer på rødvin til pinnekjøttet vil vi anbefale viner med rundhet og god fruktsødme. Rødviner med en aning sødme kan også anbefales - i den grad noe slik finnes.

Smalahove
Smalahove er opprinnelig en lokal vossatradisjon, men har noen steder blitt konkurrent til annen tradisjonell julemat – særlig i førjulstiden. Smalahove smaker som røykt pinnekjøtt, men på deler av hodet er kjøttet svært fett. Våre anbefalinger av drikke går i samme retning som til pinnekjøtt, men i kanskje enda sterkere grad vil smaksrikt øl og akevitt være et naturlig valg.

Kalkun
Kalkun er også vanlig på mange julebord, både som julemiddag og som kaldrett til julelunsjer. Kjøttet i seg selv har en relativt lys og mild karakter, og vinvalget vil i like stor grad måtte tilpasses stuffing og tilbehør. Kalkun servert på ”tradisjonell” vis med sviske/eple-stuffing og grønnsaker vil passe godt sammen med rødviner med middels/god fylde og god fruktkarakter. En rekke viner fra Chile og Australia vil treffe godt, men også Chianti og andre Sangiovese-viner fra Toscana vil treffe godt. Kalkun servert som pålegg eller som ingrediens i salater kan alternativt følges av hvitvin. Her må vinvalget avpasses måltidet som helhet, men både hvite og røde viner med moderat fylde og noe friskhet vil være passende. Hvitviner basert på Chardonnay, Sauvignon Blanc og Grüner Veltliner, og rødviner fra Valpolicella og Beaujolais kan trygt anbefales.

Torsk
Torsk som julemiddag får en stadig større tilhengerskare, og tradisjonen med rødvin som følge kan trygt anbefales. Best harmoni gir viner med middels fylde og god frukt, og både kvalitetsviner fra Valpolicella og Abruzzo i Italia, og Rhône og Beaujolais i Frankrike vil være gode alternativer. For de som ønsker hvitvin til torsken vil vi anbefale tørre, karakterfaste typer med middels/god fylde, eksempelvis viner fra Chablis. Dersom torsken serveres sammen med rogn og lever vil vi anbefale noe kraftigere og mer karakterfulle rødviner, og til en slik tallerken vil også øl og dram kunne være et godt alternativ. Både akevitt og genever kan brukes, men fortrinnsvis bør en velge blant lettere typer, både av øl og dram.

Kveite
Kveite, også kalt Hellefisk, har posisjon som julemiddag langs deler av kysten. Kjøttet er hvitt og har en fin, fast konsistens som lar seg kombinere med en rekke ingredienser og tilbehør. Kveite er en halvfeit matfisk, rik på umettede fettsyrer – en mellomting mellom laks og torsk. Det er også en fisk som må tilberedes med forsiktighet – ikke trekkes for lenge i for høy temperatur eller stekes for lenge i panne. Mest nærliggende valg av drikke vil være hvitvin – fortrinnsvis en tørr, frisk vin med godt aromapreg. Chablis vil passe godt, men også tørr Riesling-viner fra Tyskland eller Alsace vil gå godt til kveite. Avhengig av tilbehør og ingredienser vil lette, fruktige, tanninfattige rødviner passe godt, og kanskje kan også en lett Fino-sherry representere et utfordrende alternativ.

Lutefisk
Lutefisk hører i høyeste grad den mørke årstiden og julen til. De fleste foretrekker øl og akevitt til en slik rett – ikke fordi retten er feit, men mer for å skylle bort lutsmaken. Skal en velge noe annet enn øl og dram, bør en velge en hvitvin med god fylde og en viss sødme. En rik tysk spätlese eller auslese er vår mest nærliggende anbefaling, men også Sauternes-vin blir i enkelte sammenhenger trukket frem som et alternativ. Vi ser ikke rødvin som en naturlig drikk til lutefisk, men for de som absolutt ønsker en slik kombinasjon vil vi anbefale viner med lite tannin og godt fruktpreg, fortrinnsvis med en smule sødme. Utfordringen til lutefisk er musserende vin – gjerne en champagne!

Julelunsj

Sild
Sild har blitt en juletradisjon, ofte i ulike smaksmessige utgaver – sursild, tomatsild, rødvinssild, sennepsild, rømmesild for å nevne noen. Vi kan vanskelig tenke oss noe annet enn øl og dram til slik mat, men både akevitt, genever og andre typer matbrenneviner (for eksempel Faun eller Norsk Urtedram) kan anbefales.

Rakfisk
Rakfisk hører også julebordet til, og vår tradisjon med øl og dram kan også anvendes til slik mat – velg i så fall litt milde typer. Alternativt kan vi anbefale hvitvin, fortrinnsvis med god fylde, rundhet og gjerne litt sødme. Pinot Gris eller Gewurztraminer fra Alsace eller en karakterfull, halvtørr Riesling fra Tyskland vil være våre anbefalinger.

Ost
Ost til julebordet er gjerne av den mer smakfulle og feite typen. Den kan serveres som en del av julefrokosten/-lunsjen, eller som snacks til kveldskosen. Kraftige oster passer godt til smakfulle viner, enten karakterfulle rødviner eller runde, smaksrike hvitviner – gjerne med en smul sødme. Til ost til kveldskosen vil vi anbefale søte viner, og her vil både sterkviner og svakviner passe. Portvin og Sauternes-vin kan trekkes frem i rekken av viner som vil skape en god kombinasjon, særlig til de mer smakfulle ostene. En spesialitet til italiensk blåmuggost vil være en Amarone Valpolicella fra Veneto i Italia.

Juledessert

Kaker og desserter hører i høyeste grad julen til. Det går naturligvis ikke an å gi noen ensartet anbefaling av drikke til slik mat – til det er det for store variasjoner i rettenes karakter og smak. Det vi imidlertid kan si er at viner til kaker og desserter bør ha god sødme, og helst være søtere enn maten – ellers vil drikken lett virke ubehagelig syrlig. Ved valg av dessertvin bør det dessuten tas hensyn til måltidets totalitet – en kraftig hovedrett kan med fordel etterfølges av en lett dessert kombinert med en lett, frisk sødmefylt vin.

Mange dessertviner, både søte svakviner og sterkviner, har som regel smaksrikdom og finesse som gjør at de nærmest representerer en dessert i seg selv. Et glass Sauternes-vin eller portvin kan utmerket godt nytes uten tilbehør på slutten av et måltid. Når det er sagt må det også sies at dessertviner ofte har evne til å komplimentere og på den måten gjøre desserten til en enda større opplevelse.

Multekrem
Multekrem representerer for mange en helt nødvendig avslutning av julemiddagen. Desserten kommer da på toppen av et langt og kraftig måltid, og vi da anbefale lette alkoholsvake viner med god frukt og sødme. Den italienske Moscato d’Asti eller en lett Tokaji Aszu fra Ungarn vil være passende alternativer. Som en utfordring kan vi anbefale Bokkøl!

Riskrem
Riskrem m/rød saus brukes også mye som dessert i julen. For dem som ønsker en kombinasjon med vin kan vi eksempelvis anbefale Tawny Port, Kirsberry eller aller helst Recioto della Valpolicella fra Veneto i Italia.

Karamellpudding
Karamellpudding er en dessert som brukes hele året, men som også i høyeste grad inngår i julemåltider. Erfaringsmessig passer denne desserten best sammen med sterkviner - Madeira vil for mange være det naturlige valget, men også andre viner som for eksempel Commanderie St. John passer utmerket til karamellpudding.

---

---

---

Intern:112