Ønsker du å dyrke egne poteter, men er usikker på hvordan du går frem? Her følger en enkel beskrivelse om dyrking i små parseller. Den gjelder både for økologisk og konvensjonell dyrking.
Nå har de fleste fått potetene i jorda, men artikkelen tar med hele prosessen, fra lysgroing til opptak.

Friske settepoteter

For å kunne lykkes med slik dyrking er det viktig at settepotetene som brukes er friske. Det er mulig å få kjøpt friske settepoteter hos settepotetfirmaene. De har settepoteter med ulik tidlighet.

Videre er det viktig med vekstskifte slik at det ikke settes poteter på akkurat samme stedet hvert år. Dette medfører nemlig fare for potetsykdommer og skadedyr som kan gjøre jorda uegnet til potetdyrking for mange år.

Løs jord

Det er viktig at jorda er løs og godt bearbeidet ned til minst 20 cm. Poteten trives ikke dersom det er for lite løsjord. Formen på de nye knollene blir også bedre i løs og steinfri jord. Dyp jordarbeiding hemmer og dreper også en god del ugras.

Vanligste setteavstand for matpotetsortene er 25-30 cm. De sortene som ansetter få settes med tetteste avstand( eks tidligpoteter). Det er en fordel å lysgro settepotetene slik at de spirer raskt, og at vekstsesongen kan utnyttes. Dersom en ønsker å få poteter tidlig på sommeren anbefales lysgroing.

Rett dybde

Settepoteten må ikke settes for grunt, fordi det da er fare for å få grønne poteter i avlinga. Det bør være 6-8 cm overdekning etter setting, og settepotetene bør være plassert 2-4 cm under flatt land (dette sjekkes enkelt ved å slette ut igjen fårene å sjekke avstand fra toppen av settepoteta og opp til jordoverflata). Dersom de da er satt for grunt, må det hyppes opp ei dypere fure. Etter setting og fram mot spiring, kan det med fordel ugrasrenskes og hyppes mellom potetene. Fårene skal ikke bygges høyere på toppen. Dette gjøres når riset er 15-20 cm langt. Da bør det fylles på slik at det er 12-15 cm overdekning over settepoteta. Fåra bør også ha ei viss bredde (10-15 cm) på toppen, og ikke være for spiss. Dersom det er mye ugras kan det være nødvendig med ei ugrassprøyting, men normalt så skal en kunne kontrollere ugraset med radrensking og hypping.

Gjødsel

Før potetene settes må de tilføres gjødsel for å kunne vokse godt å gi ei akseptabel avling. Her står valget mellom mineralgjødsel (fullgjødsel 11-5-18) eller bruk av kompost eller annen organisk gjødsel (eks husdyrgjødsel). Det er i alle tilfeller viktig å ikke overdrive gjødslinga fordi en da lett får en forringelse av matpotetkvaliteten. Rundt 10 kg nitrogen pr dekar eller 9-10 kg 11-5-18 pr 100 m² er anbefalt styrke. Mengden av kompost eller husdyrgjødsel er vanskeligere å beregne, men hønsegjødsel og grisemøkk må det brukes mindre av enn husdyrgjødsel fra storfe. (I økologisk dyrking er det ikke tillatt med gjødsel fra burhøns eller pelsdyr) Mineralgjødsel og husdyrgjødsel kan også kombineres, og da må mengden mineralgjødsel reduseres.

Ved alle typer gjødsling blande dette godt inn i jorda før setting, og husdyrgjødsla må ikke inneholde for mye strø eller sagflis.

Stell i veksttida

I vekstsesongen, må potetene ha jevn tilførsel av vann fra 2 –3 uker etter spiring og fram til høsting. Ved fare for tørråteangrep (rått, varmt og fuktig vær) vil riset lett kunne bli angrepet av tørråtesoppen. Dersom en skal gardere seg mot dette må det sprøytes med kjemiske midler, eller at riset slås av og fjernes når angrepet ris overstiger 10-15%. Dette siste er ingen gardering mot at tørråte smitter knollene, men den muligheten en har dersom det ikke sprytes.

Når potetene som skal lagres skal høstes skal det være bra vær, og det er en stor fordel at de tørker litt på bakken før de plukkes. Potetene lagrer seg best dersom de står i litt luftige kasser.
Forholda på lageret skal ikke være for fuktige den første tida etter opptak. Ideell langtidslagringstemperatur er 4°C etter 2-3 mnd lagring og at den relative fuktigheten er høy slik at potetene ikke tørker ut.

Flere sorter

Det er å anbefale de som vil dyrke poteter for eget bruk å ha noen rader med tidlige og /eller halvtidlige potetsorter. På denne måten kan det tas opp ferske poteter hver dag etter behov. Pass på så tidligpotetene ikke blir for store. Riset må da slås av for å stoppe veksten.
Sorter for den tidligste bruken : Aksel, Rutt, Ostara eller Berber og Juno.
Sorter for sensommeren: Grom, Laila, Folva
Sorter for lagring: Troll, Peik, Pimpernel, Asterix, Beate

Unngå tørråte

Det er generelt slik at de sortene som er tidligst også er svakest mot tørråte. Dersom en ønsker å kutte ut sprøytinga skal en være oppmerksom på dette. Det finnes selvsagt også mange andre sorter som er i bruk, men det er viktig at settematerialet ikke innholder for mye sykdom. Dersom tørråtesmittepresset ikke er stort, kan Mandelpotet og Ringerikspotet også benyttes slik at en har til festmiddager. Dette er sorter som vil kreve hyppigere utskifting av frøet dersom en skal lykkes.

---

---

---

Intern:1897