Jeg vil her vise oversikter over alle E-nummer (dvs den internasjonale kodingen for tilsetningsstoffer i maten).
Det er ikke alle tilsetningsstoffer som er farlige, og mange av de er helt naturlige. Noen er litt mer usikre og en del er tvilsomme.
Denne lista tar utgangspunkt i en gruppering av stoffene for hvorfor de tilsettes, feks som farge, konservering osv. Det er bare å klikke på Vis nummer fra - til så kommer alle stoffene opp.
Jeg har prøvd å få med det vesentlige om hvert stoff som, navn, type, skadelighet, evt allergi, bruksområde. Tabellene er oppdatert 14.11.02.

Det finns en bok på markedet med oversikt over de forskjellige E-numre. Jeg har ikke lest den, men klikk på bilde for å kjøpe.
Jeg tillater ikke at noen kopierer mine lister til annet en privat bruk, da det har tatt meg mange timer å gjøre de ferdige. Alt er skrevet inn for hånd og delvis oversatt fra engelsk og tysk. Men jeg legger den åpen slik at alle kan få ta del i disse opplysningene gratis.
Men husk at mange av stoffene er helt naturlige i maten, mens andre er mer obskure bla flere fargestoffer. Noe av det farligste man kan spise er farget gotteri fra utlandet som smaker kunstig.
Bruksområde viser både Norge og EU. Det er bare noen varer som er med her.
Husk og at nummer gruppene ikke er absolutte.
Under listen er en kort forklaring på de forskjellige typer tilsetningstoffer.

Linker til andre norske og utenlandske sider om E-numre

• Engelsk navneliste
• E-nummer.no Norsk side. Litt grelle farger

E-nummer
Hovedgrupper:	Ca nr fra - til	Vis alle E- numre fra - til
Fargestoffer	100-180	100-199
Konserveringsmidler	200-290	200-299
Antioksidanter	300-352	300-399
Emulgatorer	400-495	400-499
Fortykningsmidler	400-466	500-599
Antiklumpemiddel	535-579	600-699
Smaksforsterker	620-635	900-999
Overflatebehandlingsmiddel	901-914	1000-1600
Drivgasser og pakkegass	938-948
Søtningsmidler	950-967 og 420, 421
Enzymer	1100-1105 og 920
Modifisert stivelse	1400-1450
Liste over E stoffer med mulig animalsk   innhold		Animalsk liste
Liste over E stoffer som kan inneholde svinekjøtt		E-nummer med mulig innhold av svin.

Typer av tilsetningsstoffer

Fargestoffer:

Fargestoffer brukes stort sett for bedre utseende på mat. Det er en del av de kunstige fargene som er svært omdiskutert. Det er bla en del ekle stoffer i godteri fra utlandet. Pga av EU må vi godta en del stoffer her. Farger brukes og for å skjule dårlig kvalitet på mat selv om det ikke er tillatt. En del kunstige safter farges med feks gulfarge for appelsinsaft og rødfarge for jordbærsaft.

Konserveringsmidler:

Konserveringsmidler brukes for å forlenge holdbarheten på matvarer. Virker ved at de hemmer veksten av bakterier og sopp. Disse stoffene skal ikke brukes på ferskvarer men bare på ferdigprodukter. Klassisk eksempel er syltetøy. Mugg på dette forekommer nesten aldri. Bare se på ett syltetøyglass og du vil se at det ofte blir brukt E 200, E 202 og E 211. Disse er veldig vanlige.

Antioksidanter:

Antioksidanter hindrer fett i å harskne, og hindrer og at mat forandrer seg i kontakt med luft.
Sitronsaft er kjent for dette. Smør det på ett oppskåret eple og eplet blir ikke brunt.
Antioksidanter brukes mye og er vanlig i matvarer. Kan og hindre fett i kroppen å harskne

Emulgatorer:

En emulgator får fett og vann til å blande seg. Slik at vi kan kjøpe matvarer med jevn konsistens. F.eks. iskrem. En stabilisator har og nesten samme funksjonen. Gjør at en blanding av fett og vann stabiliserer seg. Emulgatorer tilsettes bl.a. i iskrem og majones for at ingredienser ikke skal skille seg.

Fortykningsmidler:

Fortykningsmidler gjør slik at væske blir tyktflytende. Eks i syltetøy. Fortykningsmidler brukes for å påvirke næringsmidlenes konsistens, (øke næringsmiddelets viskositet). Fortykningsmidler anvendes for frembringe eks. en stivere saus, gele etc.

Drivgasser og pakkegass:

Drivgasser er gass under trykk og brukes for å "presse" innholdet ut av spraybokser, eks. krem, bake fett o.l. Brukes også i tette pakker og poser. Drivgassblandinger finnes eksempelvis i kaffeposer, pølsepakker, potetløv poser m.fl. Drivgasser defineres som: "andre gasser enn luft som presser et næringsmiddel ut av en beholder". Som pakkegass sørger det for å hindre oksidasjon.

Søtningsmidler:

Søtstoff blir brukt bl.a. som erstatning for sukker. Kombinasjon av flere typer søtstoffer anvendes ofte for å frembringe en best mulig smak. Noen søtstoffer gir lite kalorier mens andre inneholder like mange kalorier som sukker. Det er 2 typer: En type som er mye søtere enn sukker og den som er omtrent like søt, men som brukes i feks lettprodukter.

Enzymer:

Enzymer er et proteinlignende stoff som katalyserer kjemiske prosesser, dvs. at enzymer er proteiner som er i stand til å øke den kjemiske reaksjonstiden, som for eksempel nedbryting av proteiner eller sukker. Et enzym (enzymer) som finnes i alle levende celler, gjør at disse har evnen til å trekke ut nødvendig næring fra mat. Enzymene virker forskjellig, dvs. at hver enkelt type har ulik funksjon.

Modifisert stivelse:

Brukes til flere ting som å øke volum, tykner og stabiliserer.

Syrer:

Gjør en vare sur. kan lage feks en skarp smak

Surhetsregulerende midler:

Surhetstregulerende midler har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad, er samme som pH-verdi.

Skumdempende midler:

Demper skumdanning ved feks koking av mat.

Blekemidler:

Bleker feks mel. Gjør varen hvit.

Fyllstoffer:

Gjør at en vare får mer volum. Brukes mye i lettsokolade feks.

Bærestoffer:

Virker som hjelp til andre tilsetningsstoffer. Uten å selv påvirke varen

Skummidler:

Øker skumdanning i feks øl.

Midler som gjør matvarer sprø:

Brukes til å gjøre matvarer sprø og crispi. Eks i frukt og grønnsaker

Antiklumpemidler:

Hindre at pulver klumper seg. Feks salt, sukker og tørket melk.

Smaksforsterkere:

Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som forsterker produktenes smak. Denne type tilsetningsstoffer gir ikke egen smak, men har den evne at de forsterker andre typer tilsetningsstoffer, eks. aromaer.

Overflatebehandlingsmiddel:

Overflatebehandlingsmidler brukes bl.a.for å gi appelsiner, epler, tabletter, godteri etc. en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende.

Smaksstoffer:

Tilsetter smak til produkter. I motsetning til smaksforsterkere som forsterker eksisterende smak.

Gelestoffer:

Gjør at konsistensen blir geleaktig.

Hevemidler:

Brukes til heve feks deig. Også i forskjellige rører til feks pannekaker, vafler, kaker osv.

Slippmidler:

Brukes som tilsetning for at feks deig skal slippe, redskapene og mat skal slippe pakningene.

Stabilisatorer:

Stabilisator anvendes for å bevare et produkts fysiske konsistens(eks farge), og brukes mye i "lett-produkter"

Fortykningsmidler:

Brukes for å lage tykkere viskositet.

---

---

---

Intern:2777