Visste du at det finnes et mylder av ulike portvinstyper, merker og blandinger? Hva med å sette av en håndfulle mørke høstkvelder til å gå nærmere inn i materien?
Her er Per Kristian Granlis lille, håndterbare firetrinnsrakett av en portvinsguide for en nybegynner. Den første korken kan for eksempel trekkes opp om et par uker og den siste sånn et sted rundt juletider; gjerne før, gjerne etter. Granli er tidligere vinkelner, portvinsentusiast og importør av Ramos Pinto til Norge.

Innledende kjøreregler

Før vi begynner; et lite tips om glasset. Unngå det bittelille akevittglasset som kun er urettferdig overfor portvinens mange duftnyanser. Har du ikke et klassisk, tulipanformet portvinsglass, så benytt i stedet et av dine beste rødvinsglass – men dog kanskje ikke det største. Sjenk ikke for mye i glasset; to-tredje deler fullt er tilstrekkelig, gjerne mindre.
Hvit duk henter frem fargenyansene best, hent dessuten gjerne frem en nyspisset blyant og et ark og prøv å sette ord på farge, duft og smak; morsomt, men slett ikke enkelt.
Og så var det spytting eller ikke spytting. Vel, smaksløkene blir definitivt passivisert hvis du svelger og det blir vanskeligere å differensiere hvis det er flere en flaske på bordet. Andre opplever det å spytte ut en portvin som et rent overgrep.

Når det gjelder prisleie er en tommelfingerregel, som det ofte er med vin; det kan være riktig å gå litt opp i pris. Kjøp ikke det aller billigste. Forøvrig; en portvin vil tape seg hvis over tid når flasken en åpnet. Selv en tawny som har mange år på baken i fat, bør drikkes i løpet av en måned eller to. En vintage bør drikkes i løpet av kvelden eller påfølgende dag. Flasker som er åpnet bør som all annen ferskvare, oppbevares kjølig. Dessuten – denne introduksjonen favner ikke alle kategorier og typer portvin, det må bli novisens neste steg. Og endelig, til saken:

Trinn 1 – september / ruby

Når løvtrærne rødmer og mørket såvidt har startet sin beleiring henter vi frem førstemann – en ruby. Rubyen er gjerne den yngste og rimeligste i portvinsfamilien. Den er lagret i kort tid, opp mot tre år. Rubyen er fruktig, rubinrød, duften gjerner mot det peppeaktige. Man lærer smaken, man lærer litt hvordan portvin fungerer i forhold til mat. Med en frisk ruby er gjerne en myk vaniljeis et fint følge, ledaget av friske bjørnebær eller solbær. Ruby går fint til andre frukter på fruktfatet.

Trinn 2 – oktober / Late Bottle Vintage

Oktober er tungt regn og våt jord; vi fortsetter med en Late Bottle Vintage og/eller en Vintage Character; vi befinner oss fortsatt i det samme rommet som en ruby – men lagringen er lengre. En LBV har hatt minst fire år på fat før den tappes på flaske. Vi tar et steg videre mot de tørkede fruktene. Og det er tid for å prøve ut en blåskimmelost; gjerne en roquefort eller gorgonzola – en stilton for den saks skyld. Sødmen i portvinen vil på en fortreffelig måte utligne det salte i osten, og ting vil skje i din gane.

Trinn 3 – november / tawny

Glatte veier og mørketiden er et faktum, stearinlysene er tent og peisglørne gylne; vi er klar for neste steg; en lagret tawny eller en colheita. Portvinselskere blir blanke i øynene når man nevner tørkede frukter som fiken, soltørkede aprikoser, gule rosiner; kaker med rause innslag av nøtter – og desserter; en creme brulee eller en sjokolademousee. Oh-la-la. En vellagret tawny er skapt nesten like mye for nese som for munn. Start gjerne med en 10 Years Old Tawny – her vil ulike deler fatlagret portvin blandes, slik at gjennomsnittsalderen er ti år. Hvert portvinshus vil ha hver sin signatur og en nybegynner vil raskt forstå at portvinsuniverset er enormt, men heldigvis ikke uendelig.

Trinn 4 – desember / vintage

Vi er fremme ved julaften, alle pakkene er pakket opp, barna utmattet i seng, far har tatt av forkleet, den friske sødmen fra juletreet har festet seg i gardinene. Det er tid for en Vintage Port – som har blitt dekantert og stelt med i god tid i forkant. En drikkeklar vintage er lagret helst både 20 og 30 år på flaske og bunnfall vil ha utviklet seg. Kun vin fra de beste årganger benyttes. For mange er vintage portvinens Rolls Roycen; en opplevelse, en dessert i seg selv – men spør du en dannet engelskmann vil han insistere på en vellagret stilton-ost som følge.
La dette være det første møte på noe som forhåpentligvis vil bli et langt og vedvarende kjærlighetsforhold. Og for all del; det er ingen ting i veien for å fyre opp alle rakettene i løpet av en og samme aften.

Fakta om Portvin

Kort fortalt er portvin en tradisjonsrik sterkvin med røtter tilbake til 1600/1700-tallet, hvor druebrennevin tilsettes i et kritisk øyeblikk for å stanse gjæringsprosessen. Portvin er en blandingsvin hvor ulike innhøstinger og druetyper benyttes.
Det finnes etterhvert en rekke varianter og typer portvin, hvert portvinshus har sin identitet. For å sikre kvaliteten overvåker Portvinsinstituttet i Porto produksjonen og gir sitt kvalitetsstempel. Portvinens hovedstad er Porto – eller mer korrekt; Vila Nova de Gaia. Kun druer fra øvre del av Douro-dalen kan benyttes.

De viktigste typene er:

Tawny;
blandingsportvin som lagres og modnes på eikefat; ulike årganger blandes. Finnes i en rekke varianter; fra de enklere til de mer avanserte, som blant annet 10 Years Old, 20 Years Old, 30 Years Old og 40 Years Old. Har en læraktig (tawny) farge.
Ruby;
tappes på flaske etter to–tre år på fat. Kraftig, rubinrød farge. Drikkeklar umiddelbart.
Late Bottle Vintage (LBV);
tappes på flaske etter 4–6 år på fat, kun fra spesielt gode årganger. Både innhøstingsåret og tappeåret skal angis på flasken. Drikkeklar umiddelbart.
Vintage Port;
regnes av mange som portvinens Rolls Royce, kun fremragende årganger benyttes. Det er Portvinsinstituttet som deklarerer en vintage-årgang. Etter to år på fat, tappes vinen på flaske – hvor den kan tilbringe et langt liv for videre utvikling. Ofte drikkeklar først etter 20 år. Danner alltid bunnfall og må derfor dekanteres. Ypperlig til for eksempel en stilton ost.
Vintage Character;
en blanding mellom en ruby og en LBV. Lagret 3–4 år på fat, blandet av ulike årganger.
Colheita;
(portugisk for årgang), kun de beste årganger som utvikles på minimun syv år på fat, deretter følges utviklingen hvert 3. år. Man kan derfor støte på colheitas som kan ha både 60 og 70 år på baken. Utvikler seg ikke videre når den først er tappet på flaske.
White port;
blandes av hvite druer fra ulike årganger; fra de tørre til de søtere typer. På markedet gjerne tre år etter innhøsting. God som aperitif, drikkes kjølig.
Kilde: A. Forrester Zamitz: Port Wine Guide.

---

---

---

Intern:670