Produksjonen av norsk karve har vokst fra null til 30 tonn frø på ti år. Produksjon av norsk karve fortjener en skål! For ti år siden måtte nemlig alt krydder til helnorske produkter som akevitt og surkål importeres. I dag produseres årlig 30 tonn karvefrø, og Inderøy i Nord-Trøndelag har blitt Norges karvedistrikt nummer en. Men norsk karve kan vokse seg enda større.

For det er langt igjen før vi når et sammenlignbart land som Finland. Her går det meste av produksjonen fra 15.000 dekar til eksport. Men finnene har en lengre tradisjon, og en norsk produksjon på under ett tusen dekar bør dermed ha vekstmuligheter. Norske og finske forskere har samarbeidet for å effektivisere dyrkingen, og Steinar Dragland ved Planteforsk avdeling Kise mener det er naturlig at Inderøy har blitt det ledende område for karvedyrking i Norge.

- Prisene på verdensmarkedet har variert fra 6-20 kroner de enkelte år, og det fører til usikker lønnsomhet. Mange som har prøvd karveproduksjon har derfor gått tilbake til å produsere korn. Men i områder hvor kornproduksjonen er usikker, vil avlingene av karve bli like store som i de beste kornområdene i Norge. Rent klimatisk er det derfor naturlig at Inderøy i Nord-Trøndelag har blitt Norges karvedistrikt. En annen viktig årsak er naturligvis at de har etablert et godt og stabilt dyrkermiljø.

Norge har lange tradisjoner for å høste frø av viltvoksende karve for bruk som krydder og te. Dette er en hardfør plante som finnes over hele landet, men det ligger mye arbeid bak å få en økonomisk produksjon av karve. Karveplanten dør nemlig når den har blomstret og gitt frø, og tidligere praksis i Norge har vært å bruke to år på å få avling og deretter pløye feltet. Det førte til en kostbar produksjon, men i samarbeid mellom norsk og finsk forskning ble det utarbeidet en veiledning for karvedyrking der en kunne høste i flere år på samme felt. Dette ga billigere produksjon.

- Flere dyrkere startet karvedyrking, men sterk prisnedgang førte til at de fleste gikk tilbake til korndyrking. Karve modner tidigere og er mindre kravfull til klima, og det var derfor ikke rart at karvedyrkingen etter hvert ble konsentrert til Inderøy. Der har det etter hvert blitt et godt og stabilt dyrkemiljø, og dyrkerne i Inderøykarve BA har gjennomført to brukerstyrte prosjekt for å forbedre karvekvaliteten. De leverer karve til flere norske firma, og har også kontakt med et tysk firma som har oppdaget den gode kvaliteten. I 2003 høstet de karve på ca 400 dekar, og i tillegg er det sådd om lag 130 dekar som vil gi avling i år. I fjor ble det også produsert karve på 25 dekar i Vestfold.

Forsker Steinar Dragland forteller at høstinga foregår med skurtreskere, og avlinga blir tørket og renset før den pakkes i sekker og selges. Prisene varierer med tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet, og det er altså langt igjen før Norge kommer opp på finnenes nivå. Men fra et nullpunkt for ti år siden, har den norske produksjonen kommet godt i gang, mener Dragland. Når politikerne snakker om at norsk landbruk også bør tenke eksport, er produksjon av karve en av de næringene som har muligheter for å vokse, mener Steinar Dragland.

---

---

---

Intern:224